Vi har vel vært innom dette sære våpenet i en og annen tråd, men lar meg stadig fascinere av M-19, mye er nok rett og slett mystikken rundt våpenet...
Det har jo i diverse kilder blitt fremstilt som alt i fra dommedagsvåpen til topphemmelige prototype, men sannheten er nok mye enklere selv om det selvfølgelig er et sjeldent våpen. Kjører en liten brainstorming her og er takknemlig for alle andre tanker rundt dette...
Jeg undres først og fremst over hvordan man kom frem til plassering av disse våpnene. Hvilke kriterier skulle liksom til før man bestemte seg for å sette inn en M-19 et sted? Det er i Norge ikke noe A-4 mønster på plassering som jeg kan se ihvertfall, de finnes på "øde kystfort", midt i byjerner eller i avsidesliggende støttepunkt, men aldri ved f.eks flyplasser?
Hvorfor ble det f.eks planlagt en M-19 på øya Titran hvor det ikke var annet enn et ensomt kystfort og hvorfor ble det bygget TRE slike på Fjell festning når man ser at mye viktigere steder aldri fikk tildelt M-19?
Det er jo heller aldri dokumentert hvor mange M-19 som faktisk ble laget og ihvertfall ikke hvor mange som ble sendt til Norge. Oppigjennom åra har vi foreløpig funnet 12 steder hvor M-19 enten var installert eller var under installering pr. Mai 1945. Av disse 12 er 10 stk i Regelbau 633, 1 stk i SK bunker. Nr. 12 var under montering på taket av Ubåtbunkeren Bruno i Bergen.... Videre er det fortsatt noen "hull" som mangler, så jeg tipper antallet M-19 i Norge til et sted mellom 15-20 stk.
Videre "ryktes" det at M-19 var et relativt dårlig våpen. Om dette stemmer eller ei er ihvertfall ikke jeg istand til å si mer om, men et tankekors er at for å bygge 10 stk Regelbau 633 så trenger mann sånn ca:
- 10 stk 424P01 panserkupler med sokkel, totalt 390 tonn panserstål (!!)
- Ca 8450 kubikk betong (Nesten 1000 betongbiler av 2008 størrelse)
- Ca 400 tonn armeringsjern
- Ca 63 tonn strukturstål (I-bjelker, H-bjelker og tynnplater)
- 60 Panserdører (Totalt ca 8 tonn panserstål)
Det ville tatt 6 teknikere ca 68 dager bare å installere kuppel med våpen med tilhørende elektrisk anlegg og kjøre funksjonstester på EN R633.
Videre ville man i ettertid trengt ca 120 mann for å betjene disse bunkerne.
Med tanke på at de fleste R633 i Norge ble bygget i 1944 og at flere ikke var ferdige til 1945, gir ihvertfall meg et inntrykk av at disse ble relativt høyt prioritert selv om ressursene var knappe.... Ville man virkelig satt inn så mye ressurser på å installere et dårlig våpen?
Hva sier folket?

Mvh
Erik E