Mine

[Yngvar]

Er det noen som kan fortelle meg noe mer om denne mina, er den engelsk?

[Natter]

Er det noen som kan fortelle meg noe mer om denne mina, er den engelsk?

Må lete litt i dokumentasjonen (ikke tilgjengelig nå), men kuppelen ser i alle fall ut som en standard britisk kuppel lik den du finner på f.eks. Mk.XVII, LMk.II, T-mine ol. Uten ankeret er det vanskelig å si eksakt hvilket system det er snakk om.
Jeg stusser litt på "flottøren" som er montert på toppen. Går ut fra at den var montert på minen som drev i land siden den er tatt med, og i så fall er det snakk om en antennemine med i alle fall en øvre (og muligens nedre) antenne - mao. galvanisk deteksjon/ avfyring ("rammen" på toppen er også en typisk del av et øvre antennearrangement). Dette understøttes også av at det kan se ut som det har vært montert tynne horn på kuppelen (dvs. ikke de tykkere syrehornene).
Sånn på stående fot kommer jeg bare på britiske antenneminer med runde kupler, så her må det som sagt letes litt i tilgjengelig dokumentasjon før jeg kan komme med noen bedre forslag...

[Natter]

Tok et kjapt søk på nettet i mangel av tilgang på bøker nå.
Følgende britiske minesystemer hadde antenne eller "snag-line" som kan være forenlig med flottøren: Mk.XX / Mk.XIV / Mk.XXVII (kan være flere). Finner dog ikke bilder av disse systemene som kan si noe om hvilke kupler disse var utstyrt med.

[Yngvar]

Det så ut som om "flotøren" på toppen var skrudd fast men det kan ha vært gjort etterpå

[Natter]

Det så ut som om "flotøren" på toppen var skrudd fast men det kan ha vært gjort etterpå

Det er det overhodet ikke tvil om (mistenker at den braketten også er montert på minen).
Jeg har nå funnet bilder av de aktuelle britiske minene, men dessverre viser ingen selve antennesystemet eller "snaglinene", så jeg aner ikke hvordan evt. flottører til disse så ut. Det er jo også godt mulig at denne flottøren ikke har noe med minen å gjøre i det hele tatt (og da får en straks flere kandidater).

Skulle jo helst sett denne på nært hold (lokalisering..?), men jeg mistenker ut fra det jeg kan se at de har satt selve minekuppelen opp ned (luken på toppen er større enn under for å kunne ta ut ladningskassen).

Som sagt er selve kuppelen av en type som er brukt på mange minesystemer: En rund kule delt i to og påskjøtet et "magebelte". Her er det variasjoner i produksjonen mht. om dette "beltet" er montert utenpå, innvendig eller i flukt med godset i kulehalvdelene. Sveisesømmer etc. kan også være indikatorer ift. hvem/hvor/når dette er produsert og derav hvilket system det er snakk om (da er vi langt utenfor det jeg har kunnskap om).

En annen merkelig ting er at det tilsynelatende er veldig få horn på kuppelen, men her kan det vel ha blitt gjort diverse endringer ifbm. monteringen (bunnplaten - dvs. mer sannsynlig toppen - ser også ut til å være endret).

Tror ikke jeg kan bidra med så mye mer pd.

[Natter]

Skulle jo helst sett denne på nært hold (lokalisering..?)

Fant den (pos E 5.218281 N 59.353237 ):
http://www.1881.no/Kart/?lat=59.3531597 ... &p=&layer=

[Yngvar]

Ja der fant du den, artig sted med flere tegn etter tyskerne som sikkert drev kobbergruvene der under krigen. Til venstre for "bukta" på kartet kan du se en høyde med en grunnmur på. På siden av toppen er det et dekningsrom sprengt ut i fjellet med to innganger.

[KOS]

Til venstre for "bukta" på kartet kan du se en høyde med en grunnmur på. På siden av toppen er det et dekningsrom sprengt ut i fjellet med to innganger.

Mer fra Visnes, Visnes, Karmøy ("Stützpunkt Visnes") og Züg 66./977 Visnes

mvh
KOS

[WEPS]

For meg virker det som om dette er en akustisk versjon av en britisk MkXXVII-mine.
Den er montert opp-ned og kuppelen (bøyen?) på toppen er montert på en plate som ikke finnes på Mk XXVII-familien.
Mekanismen som er på toppen (egentlig bunnen) av minen er vippearmen som forankringswiren er festet i. Denne skulle sørge for at minen ble sikret hvis den ble sveipet eller hvis forankringswiren røk, samt løse ut detonatoren og tennladningen.
I tillegg satt det en smeltesikring av salt her som sørget for at armering ble forsinket et visst antall minutter.
Det som ser ut som 2 små horn på oversiden(egentlig undersiden) er festepunkter for lenken som holdt kuppelen fast på ankeret før legging. Et av øynene på midten av kuppelen holdt strekkfisken som var festet i utløsermekanismen.
Jeg er usikker på typebetegelsen på denne minen, men det er ikke en kontaktmine Mk XXVIII, fordi den hadde 7 kontakthorn rundt hele kuppelen.
Kontaktminen inneholdt en rørformet ladningskasse med 225 kg Amatol.

[Yngvar]

Dette høres fornuftig ut, morsom om vi kunne fine et bilde av en slik mine.

[Natter]

Jeg har satt sammen en liste over britiske WW2-miner i full fart (med forbehold om feil og mangler) - se vedlagte pdf-fil.

Bunn- og drivminer er naturlig nok uaktuelle. Flere av minene på listen har også en annen type kuppel enn eksemplaret på Karmøy, så det er nå ikke så mange kandidater.

Som nevnt i min tidligere post burde det være synlige spor etter horn - uavhengig av avfyringsmetode. Jeg har riktignok aldri sett de akustiske detektorene (så vidt jeg kan erindre hadde vi kun et lite antall av disse minene i Norge, dedikert bruk i Trøndelag), men det må nødvendigvis ha vært montert flere (sannsynligvis minst fire) slike på kuppelen.

Ellers er den eneste minen som har "glatt" skall av denne type, L Mk II (forankret mine til CM-L systemet - se vedlagte bilde). Under krigen ble disse brukt primært i havneforsvar i England, så umiddelbart er det rimelig usannsynlig å tro at en slik skulle ende opp i fjæresteinene på Karmøy. Dog: Det var på ingen måte uvanlig at disse minene slet seg (de elektriske kablene var naturligvis armert, men ikke like sterke som vanlig forankringswire) - dette var også et problem helt frem til 90-tallet for disse minene i norsk tjeneste, til tross for enda bedre/sterkere kabler.

L Mk II er derfor mitt beste tips, med mindre minekuppelen er "bearbeidet" ifbm. at hornene evt. ble fjernet i sin tid. I så fall kan det være flere typer, men Mk XVII er mest sannsynlig.

[WEPS]

Noen bilder fra en MkXVII i nærmiljøet