MKB 4./501 Toraas (Torås fort)

[Yngvar]

Da er Torås fort åpnet, for første gang siden 1939. Alle gjerder vil bli revet ned i løpet av noen uker. Infotavler vil bli satt opp flere steder på fortet. Husene i øvre leir er fredet. Det flate partiet mellom åsryggene der opp skal legges ut for salg. Klausulen er at byggningene må settes i stand, og de kan kun brukes til næring eller bolig. Dette gjelder også alt som skal bygges på fortsområdet. En annen klausul til kjøpere/utbyggere er at de må akseptere at folk går helt inne på eindommene og at det ikke skal settes opp gjerder som hindre ferdesel rundt på fortet.
I nedre leir skal også de flate områdene selges. Veiene på fortet forblir kommunale slik at alle har adgang dit. Byggningene nede er ikke fredet.
Alle stillinger, kanoner kommandobunker etc skal stå som nå.
Har du ikke vært på Torås, nå er det åpent

[lilje]

Kjempeflott!

Informasjonsskiltet burde vært modifisert, det ser jo av dette ut som om Torås var et aktivt mobiliseringsfort fram til 1999. I følge innlegg av J E F i denne tråden, ble fortet tatt ut av krigsoppsetningen ca. 1963. Er det noen som har mer detaljert historikk på dette? Når ble siste rep-øvelse for Torås som stridsfort holdt? Når var siste mobiliseringstermin befal og mannskaper var mob-oppsatt på fortet? Når ble mannskaper sist utdannet i å betjene disse kanonene? Hvor lenge ble stridsanleggene, og spesielt kanonene, vedlikeholdt i stridsklar stand? Og like viktig: Hvor lenge ble ammunisjonen til disse kanonene vedlikeholdt og oppbevart på fortet? Jeg regner med at disse kanonene brukte spesiell ammunisjon som ikke var utbyttbar med annen 150 mm ammunisjon (f.eks. for SKC/28)?

Det virker på meg som om man muligens på 60-, 70-, 80- og kanskje også 90-tallet forsøkte å gi inntrykk av at Torås fortsatte å være et ordinært oppsatt mobiliseringsfort, på linje med f.eks. Folehavna fort, Malmøya fort og Oddane fort, kanskje for å kamuflere den virksomheten som egentlig foregikk der. Men man burde jo ikke fortsette den "desinformasjonen" i dag.

[Rock'n Roll]

Interesseforeningen jobber med å kartlegge hva som har skjedd her i årene etter krigen. De hadde i anledning av åpningen laget et flott hefte man kunne få kjøpt, "Festung Tjøme - Tysk okkupasjon av Tjøme 1940-1945". Med mye bra informasjon om krigssårene. Det kan komme flere hefter fra dem etterhvert.

Det er forøvrig tre kanoner som står igjen. Kun en er flyttet. Den står utstilt på Oscarsborg.

Og takk til Yngvar for en fin omvisning.

[Yngvar]

Jeg mener å huske at i en av talene der så ble det nevnt at den siste gangen alle tre kanonene hadde manskap og kunne brukes var i 1973.

Når det gjelder tilgjengelighet så starter rivingen av gjerdene om ca 14 dager. Inntil det er det stengt.

[Natter]

Interesseforeningen jobber med å kartlegge hva som har skjedd her i årene etter krigen. De hadde i anledning av åpningen laget et flott hefte man kunne få kjøpt, "Festung Tjøme - Tysk okkupasjon av Tjøme 1940-1945". Med mye bra informasjon om krigssårene. Det kan komme flere hefter fra dem etterhvert.

Om forfatteren har noen forbindelse til interessseforeningen vet jeg ikke, men heftet er nok ikke utgitt i forbindelse med åpningen av Toraas: http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... 79&p=32011

[Yngvar]

Forfatteren er en av hovedmennene bak interessegruppen, og du har rett i at boken ikke er utgitt i forbindelse med åpningen av Torås, den kom tidligere

[ervold]

Jeg mener å huske at i en av talene der så ble det nevnt at den siste gangen alle tre kanonene hadde manskap og kunne brukes var i 1973.

Når det gjelder tilgjengelighet så starter rivingen av gjerdene om ca 14 dager. Inntil det er det stengt.

1973 var allerede Etj etablert på Torås. Mulig det kan ha vært en rep der, men gutta på "spionskolen" ville nok protestere på for mye trafikk rundt seg.

ervold

[lilje]

Som det står i andre tråder her på forumet, er kanonene på Torås av type 15 cm HKL/50 Bofors, bestilt i 1916 og levert (13 stk.) i 1922/23. Disse lå lagret i mange år, før noen ble montert på Rauøy og Bolærne ca. 1935 (det var disse som åpnet ild natt til 9. april 1940) og tyskerne altså fullførte Torås og satte opp noen av kanonene der. Så vidt jeg finner i andre tråder var alle kanoner av denne typen andre steder enn på Torås forlengst tatt ut av bruk ved midten av 1950-tallet. Da Kystartilleriet fra slutten av 50-tallet standardiserte på 150 mm SKC/28, 127 mm SKC/34 og 105 mm SKC/32, ville det være fullstendig ulogisk å beholde et fort med annen type 150 mm kanon i krigsoppsetningen. Å beholde et fort med en helt spesiell kanontype (som ut fra erfaringen 9. april ikke var særlig bra, de hadde jo store tekniske problemer da) som ikke fantes andre steder, ville være svært ulogisk (dessuten hadde Torås noen spesielle og tvilsomme "Pansertårn" med temmelig dårlig pansring). Dette ville jo være svært urasjonelt med tanke på opplæring, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon. Jeg regner med det var egen ammunisjon for denne kanontypen. Når ble den sist produsert, og hvor lenge kunne den vedlikeholdes i stridsklar stand? Nei, det virker svært sannsynlig at Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen ca. 1960. Men det kan jo hende man gjorde ting for å gi inntrykk av at fortet fortsatt var et mobilseringsfort i krigsoppsetningen, nettopp som kamuflasje for den virksomheten som egentlig ble drevet der.

[marius]

Som det står i andre tråder her på forumet, er kanonene på Torås av type 15 cm HKL/50 Bofors, bestilt i 1916 og levert (13 stk.) i 1922/23. Disse lå lagret i mange år, før noen ble montert på Rauøy og Bolærne ca. 1935 (det var disse som åpnet ild natt til 9. april 1940) og tyskerne altså fullførte Torås og satte opp noen av kanonene der. Så vidt jeg finner i andre tråder var alle kanoner av denne typen andre steder enn på Torås forlengst tatt ut av bruk ved midten av 1950-tallet. Da Kystartilleriet fra slutten av 50-tallet standardiserte på 150 mm SKC/28, 127 mm SKC/34 og 105 mm SKC/32, ville det være fullstendig ulogisk å beholde et fort med annen type 150 mm kanon i krigsoppsetningen. Å beholde et fort med en helt spesiell kanontype (som ut fra erfaringen 9. april ikke var særlig bra, de hadde jo store tekniske problemer da) som ikke fantes andre steder, ville være svært ulogisk (dessuten hadde Torås noen spesielle og tvilsomme "Pansertårn" med temmelig dårlig pansring). Dette ville jo være svært urasjonelt med tanke på opplæring, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon. Jeg regner med det var egen ammunisjon for denne kanontypen. Når ble den sist produsert, og hvor lenge kunne den vedlikeholdes i stridsklar stand? Nei, det virker svært sannsynlig at Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen ca. 1960. Men det kan jo hende man gjorde ting for å gi inntrykk av at fortet fortsatt var et mobilseringsfort i krigsoppsetningen, nettopp som kamuflasje for den virksomheten som egentlig ble drevet der.

Støtter det Lilje skriver, om skytset på Toraas. Det skytset hadde til dels store problemer, både med mekanisme/bakstykke, og med ammunisjonen (ubehagelige luftsprengninger rett etter avfyring osv), noe som gjorde at bl.a. Bolærne med disse kanontypene i hovedbatteriet ikke fikk bitt fra seg like godt som de ønsket 9. april. Var naturligvis en rekke andre ting også som påvirket utfallet den gangen for Bolærne og andre fort.....

Men jeg kan tenke meg at skytset på Toraas ble helt tatt ut av tjeneste, som lilje skriver, rundt 1960. Det var den tiden som de øvrige småfortene i oslofjorden ble omvæpnet og forsterket når 10,5 cm skc32 ble standardskyts på bestryknings-/flankefortene. Toraas ble tydeligvis ikke videreført som ett av disse fortene på lik linje med Kjøkøy, Tangen, Oddane osv, men fortet fikk da tydeligvis en helt ny bruk som treningsområde og lagerområde for etteretningstjenesten, slik jeg har forstått det. Skytset ble vel da bare stående som leketøy/pynt i sine stillinger, istedet for at forsvaret skulle bruke masse tid og penger på å fjerne de.
Ut fra de bildene som er her i forumet av en av kanonene, er skytset i tilsynelatende god stand, til å være fra lenge før krigen, og til å ha stått temmelig åpent og værhardt sør på Tjøme?
Mulig forsvaret har hatt no presening over skjoldene, vært ivrige med lagringsgrease, eller kansje de har faktisk gitt de noen strøk maling for å være snille?
Uansett bruk og fremtidig bruk, så er nok dette et flott sted å få med seg "live" hvis en er på de kanter.
Hvis Fo/E har hatt stedet som kurssted/lager i mange år siden 50- 60-tallet, så vil vel ikke all info om stedets bruk komme i det offentlige lys på lenge enda kansje. Så vi får nyte det fortifikatoriske på stedet så lenge. Synd ikke Ko-plass vil være åpen for omvisninger, eller få til noe alternativt bruk.
Lurer på hva etteretningen eventuellt brukte Ko til. Kansje bare som en kystvarslingspost? kansje til å trene opp mannskap til fartøysgjenkjennelse? Gudene (og noen i Fo/E) vet...

[ervold]

Som det står i andre tråder her på forumet, er kanonene på Torås av type 15 cm HKL/50 Bofors, bestilt i 1916 og levert (13 stk.) i 1922/23. Disse lå lagret i mange år, før noen ble montert på Rauøy og Bolærne ca. 1935 (det var disse som åpnet ild natt til 9. april 1940) og tyskerne altså fullførte Torås og satte opp noen av kanonene der. Så vidt jeg finner i andre tråder var alle kanoner av denne typen andre steder enn på Torås forlengst tatt ut av bruk ved midten av 1950-tallet. Da Kystartilleriet fra slutten av 50-tallet standardiserte på 150 mm SKC/28, 127 mm SKC/34 og 105 mm SKC/32, ville det være fullstendig ulogisk å beholde et fort med annen type 150 mm kanon i krigsoppsetningen. Å beholde et fort med en helt spesiell kanontype (som ut fra erfaringen 9. april ikke var særlig bra, de hadde jo store tekniske problemer da) som ikke fantes andre steder, ville være svært ulogisk (dessuten hadde Torås noen spesielle og tvilsomme "Pansertårn" med temmelig dårlig pansring). Dette ville jo være svært urasjonelt med tanke på opplæring, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon. Jeg regner med det var egen ammunisjon for denne kanontypen. Når ble den sist produsert, og hvor lenge kunne den vedlikeholdes i stridsklar stand? Nei, det virker svært sannsynlig at Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen ca. 1960. Men det kan jo hende man gjorde ting for å gi inntrykk av at fortet fortsatt var et mobilseringsfort i krigsoppsetningen, nettopp som kamuflasje for den virksomheten som egentlig ble drevet der.

Støtter det Lilje skriver, om skytset på Toraas. Det skytset hadde til dels store problemer, både med mekanisme/bakstykke, og med ammunisjonen (ubehagelige luftsprengninger rett etter avfyring osv), noe som gjorde at bl.a. Bolærne med disse kanontypene i hovedbatteriet ikke fikk bitt fra seg like godt som de ønsket 9. april. Var naturligvis en rekke andre ting også som påvirket utfallet den gangen for Bolærne og andre fort.....

Men jeg kan tenke meg at skytset på Toraas ble helt tatt ut av tjeneste, som lilje skriver, rundt 1960. Det var den tiden som de øvrige småfortene i oslofjorden ble omvæpnet og forsterket når 10,5 cm skc32 ble standardskyts på bestryknings-/flankefortene. Toraas ble tydeligvis ikke videreført som ett av disse fortene på lik linje med Kjøkøy, Tangen, Oddane osv, men fortet fikk da tydeligvis en helt ny bruk som treningsområde og lagerområde for etteretningstjenesten, slik jeg har forstått det. Skytset ble vel da bare stående som leketøy/pynt i sine stillinger, istedet for at forsvaret skulle bruke masse tid og penger på å fjerne de.
Ut fra de bildene som er her i forumet av en av kanonene, er skytset i tilsynelatende god stand, til å være fra lenge før krigen, og til å ha stått temmelig åpent og værhardt sør på Tjøme?
Mulig forsvaret har hatt no presening over skjoldene, vært ivrige med lagringsgrease, eller kansje de har faktisk gitt de noen strøk maling for å være snille?
Uansett bruk og fremtidig bruk, så er nok dette et flott sted å få med seg "live" hvis en er på de kanter.
Hvis Fo/E har hatt stedet som kurssted/lager i mange år siden 50- 60-tallet, så vil vel ikke all info om stedets bruk komme i det offentlige lys på lenge enda kansje. Så vi får nyte det fortifikatoriske på stedet så lenge. Synd ikke Ko-plass vil være åpen for omvisninger, eller få til noe alternativt bruk.
Lurer på hva etteretningen eventuellt brukte Ko til. Kansje bare som en kystvarslingspost? kansje til å trene opp mannskap til fartøysgjenkjennelse? Gudene (og noen i Fo/E) vet...

Etj brukte stort sett bygninger i nedre leir, pluss Majorstua, messebygget i øvre leir. Bygget som lå helt nord i nedre nr 017 (revet) inneholdt filmskytebane, 014 sykestua elevforlegning, 011 kjøkken og spisesal, 010 sambandssenter, og 025 instruktør og gjesteforlegning (VIP). Fjellanleggene på begge sider av veien opp til øvre leir brukte de også. Inn mot fjellet til venstre litt syd for oppstillingsplassen var det kortholdsskytebane og sprengningsfeltet er inne i bushen omtrent bak 014.
Ellers var leiren avstengt med en vaktmann som bodde på en gård like utenfor leiren,

ervold

[Yngvar]

I den store byggningen i nedre leir er det en del "malerier" på veggene i det ene rommet, kan disse være tyske?

[Yngvar]

Da har jeg funnet svaret selv. Dette er laget av Etj. De hadde et rom med en modell av fortet som de brukte til strategiske øvelser og plott.

Jeg kom i prat med en bekjent av meg, og så viser det seg at han har vært på Torås i lengre tid, og vil gjerne være med en tur for å fortelle hva som skjedde i de forskjellige byggninger og fjellanlegg, lenge etter krigen (Etj.)

[lilje]

Som sagt over skulle det være artig å få litt mer detaljer i avviklingen av Torås som mobiliseringsfort, hvordan og når kvittet man seg f.eks. med ammunisjonen til 15 cm Bofors-kanonene?

[Jon-Vegard]

Det var snakk om stillinger med gulv som hellet nedover mot midten tidligere i denne tråden. Fant og lånte dette bildet på e-bay.

[axma]

Fant ett klipp der tyske pionerer rydder miner ved Torås fort.

http://www.youtube.com/watch?v=Y0SeunmiVwk