I nedre leir skal også de flate områdene selges. Veiene på fortet forblir kommunale slik at alle har adgang dit. Byggningene nede er ikke fredet.
Alle stillinger, kanoner kommandobunker etc skal stå som nå.
Har du ikke vært på Torås, nå er det åpent

Moderators: Stutzpunkt, KOS
Om forfatteren har noen forbindelse til interessseforeningen vet jeg ikke, men heftet er nok ikke utgitt i forbindelse med åpningen av Toraas: http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... 79&p=32011Rock'n Roll wrote:Interesseforeningen jobber med å kartlegge hva som har skjedd her i årene etter krigen. De hadde i anledning av åpningen laget et flott hefte man kunne få kjøpt, "Festung Tjøme - Tysk okkupasjon av Tjøme 1940-1945". Med mye bra informasjon om krigssårene. Det kan komme flere hefter fra dem etterhvert.
1973 var allerede Etj etablert på Torås. Mulig det kan ha vært en rep der, men gutta på "spionskolen" ville nok protestere på for mye trafikk rundt seg.Yngvar wrote:Jeg mener å huske at i en av talene der så ble det nevnt at den siste gangen alle tre kanonene hadde manskap og kunne brukes var i 1973.
Når det gjelder tilgjengelighet så starter rivingen av gjerdene om ca 14 dager. Inntil det er det stengt.
Støtter det Lilje skriver, om skytset på Toraas. Det skytset hadde til dels store problemer, både med mekanisme/bakstykke, og med ammunisjonen (ubehagelige luftsprengninger rett etter avfyring osv), noe som gjorde at bl.a. Bolærne med disse kanontypene i hovedbatteriet ikke fikk bitt fra seg like godt som de ønsket 9. april. Var naturligvis en rekke andre ting også som påvirket utfallet den gangen for Bolærne og andre fort.....lilje wrote:Som det står i andre tråder her på forumet, er kanonene på Torås av type 15 cm HKL/50 Bofors, bestilt i 1916 og levert (13 stk.) i 1922/23. Disse lå lagret i mange år, før noen ble montert på Rauøy og Bolærne ca. 1935 (det var disse som åpnet ild natt til 9. april 1940) og tyskerne altså fullførte Torås og satte opp noen av kanonene der. Så vidt jeg finner i andre tråder var alle kanoner av denne typen andre steder enn på Torås forlengst tatt ut av bruk ved midten av 1950-tallet. Da Kystartilleriet fra slutten av 50-tallet standardiserte på 150 mm SKC/28, 127 mm SKC/34 og 105 mm SKC/32, ville det være fullstendig ulogisk å beholde et fort med annen type 150 mm kanon i krigsoppsetningen. Å beholde et fort med en helt spesiell kanontype (som ut fra erfaringen 9. april ikke var særlig bra, de hadde jo store tekniske problemer da) som ikke fantes andre steder, ville være svært ulogisk (dessuten hadde Torås noen spesielle og tvilsomme "Pansertårn" med temmelig dårlig pansring). Dette ville jo være svært urasjonelt med tanke på opplæring, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon. Jeg regner med det var egen ammunisjon for denne kanontypen. Når ble den sist produsert, og hvor lenge kunne den vedlikeholdes i stridsklar stand? Nei, det virker svært sannsynlig at Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen ca. 1960. Men det kan jo hende man gjorde ting for å gi inntrykk av at fortet fortsatt var et mobilseringsfort i krigsoppsetningen, nettopp som kamuflasje for den virksomheten som egentlig ble drevet der.
Etj brukte stort sett bygninger i nedre leir, pluss Majorstua, messebygget i øvre leir. Bygget som lå helt nord i nedre nr 017 (revet) inneholdt filmskytebane, 014 sykestua elevforlegning, 011 kjøkken og spisesal, 010 sambandssenter, og 025 instruktør og gjesteforlegning (VIP). Fjellanleggene på begge sider av veien opp til øvre leir brukte de også. Inn mot fjellet til venstre litt syd for oppstillingsplassen var det kortholdsskytebane og sprengningsfeltet er inne i bushen omtrent bak 014.marius wrote:Støtter det Lilje skriver, om skytset på Toraas. Det skytset hadde til dels store problemer, både med mekanisme/bakstykke, og med ammunisjonen (ubehagelige luftsprengninger rett etter avfyring osv), noe som gjorde at bl.a. Bolærne med disse kanontypene i hovedbatteriet ikke fikk bitt fra seg like godt som de ønsket 9. april. Var naturligvis en rekke andre ting også som påvirket utfallet den gangen for Bolærne og andre fort.....lilje wrote:Som det står i andre tråder her på forumet, er kanonene på Torås av type 15 cm HKL/50 Bofors, bestilt i 1916 og levert (13 stk.) i 1922/23. Disse lå lagret i mange år, før noen ble montert på Rauøy og Bolærne ca. 1935 (det var disse som åpnet ild natt til 9. april 1940) og tyskerne altså fullførte Torås og satte opp noen av kanonene der. Så vidt jeg finner i andre tråder var alle kanoner av denne typen andre steder enn på Torås forlengst tatt ut av bruk ved midten av 1950-tallet. Da Kystartilleriet fra slutten av 50-tallet standardiserte på 150 mm SKC/28, 127 mm SKC/34 og 105 mm SKC/32, ville det være fullstendig ulogisk å beholde et fort med annen type 150 mm kanon i krigsoppsetningen. Å beholde et fort med en helt spesiell kanontype (som ut fra erfaringen 9. april ikke var særlig bra, de hadde jo store tekniske problemer da) som ikke fantes andre steder, ville være svært ulogisk (dessuten hadde Torås noen spesielle og tvilsomme "Pansertårn" med temmelig dårlig pansring). Dette ville jo være svært urasjonelt med tanke på opplæring, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon. Jeg regner med det var egen ammunisjon for denne kanontypen. Når ble den sist produsert, og hvor lenge kunne den vedlikeholdes i stridsklar stand? Nei, det virker svært sannsynlig at Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen ca. 1960. Men det kan jo hende man gjorde ting for å gi inntrykk av at fortet fortsatt var et mobilseringsfort i krigsoppsetningen, nettopp som kamuflasje for den virksomheten som egentlig ble drevet der.
Men jeg kan tenke meg at skytset på Toraas ble helt tatt ut av tjeneste, som lilje skriver, rundt 1960. Det var den tiden som de øvrige småfortene i oslofjorden ble omvæpnet og forsterket når 10,5 cm skc32 ble standardskyts på bestryknings-/flankefortene. Toraas ble tydeligvis ikke videreført som ett av disse fortene på lik linje med Kjøkøy, Tangen, Oddane osv, men fortet fikk da tydeligvis en helt ny bruk som treningsområde og lagerområde for etteretningstjenesten, slik jeg har forstått det. Skytset ble vel da bare stående som leketøy/pynt i sine stillinger, istedet for at forsvaret skulle bruke masse tid og penger på å fjerne de.
Ut fra de bildene som er her i forumet av en av kanonene, er skytset i tilsynelatende god stand, til å være fra lenge før krigen, og til å ha stått temmelig åpent og værhardt sør på Tjøme?
Mulig forsvaret har hatt no presening over skjoldene, vært ivrige med lagringsgrease, eller kansje de har faktisk gitt de noen strøk maling for å være snille?
Uansett bruk og fremtidig bruk, så er nok dette et flott sted å få med seg "live" hvis en er på de kanter.
Hvis Fo/E har hatt stedet som kurssted/lager i mange år siden 50- 60-tallet, så vil vel ikke all info om stedets bruk komme i det offentlige lys på lenge enda kansje. Så vi får nyte det fortifikatoriske på stedet så lenge. Synd ikke Ko-plass vil være åpen for omvisninger, eller få til noe alternativt bruk.
Lurer på hva etteretningen eventuellt brukte Ko til. Kansje bare som en kystvarslingspost? kansje til å trene opp mannskap til fartøysgjenkjennelse? Gudene (og noen i Fo/E) vet...