Kystfort

Hello Sindre

Yes every part has it's one number (it could be a productionnumber)
Also I don't know the exact amount of 28 cm S.K.C/34 guns that were produced .

Regards Jos

Jeg vil gjerne få spørre JEF igjen - jeg har i alle år hørt maks rekkevidde 50 000 meter for disse kanonene. At det er litt i overkant kan jeg godt gå med på, men hva er egentlig riktig? Regner med du har god kontroll, så hvor kommer tallet fra?

Sindre wrote:Jeg vil gjerne få spørre JEF igjen - jeg har i alle år hørt maks rekkevidde 50 000 meter for disse kanonene. At det er litt i overkant kan jeg godt gå med på, men hva er egentlig riktig? Regner med du har god kontroll, så hvor kommer tallet fra?

Maksimum elevasjon for tårnet er 40 grader.
Skytetabellen angir da en D-max på 425 hektometer, som oversatt til vår normale talemåte er 42500 meter.
Kanonens maksimale rekkevidde dersom det ikke hadde vært for begrensningene i lavetten ville vært noe høyere.

Dersom du besøker Austråt kan du se på elevasjonsbuen - den går til 42500 meter med maksimal innstillbar Vo. Ved en midlere (normal) Vo må man regne med at maksimal skuddvidde er ca 37500 meter - som er det tallet jeg har hørt siden jeg fikk kanonen presentert som ung kvartermester i 1974. Da var det fremdeles snakk om å beholde kanonen i oppsetningene og jeg og et par andre fra mitt befalsskolekull ble forberedt på at vi muligens skulle utdannes som plattformkommandører. Imidlertid ble det i desember 1974 besluttet at batteriet ikke skulle moderniseres, så den muligheten falt bort.

Hvor tallet 50000 stammer fra? Aner ikke - det har ikke rot i virkeligheten.
I mangel av eksakt viten, kommer det gjerne frem slike utsagn. Du har sikkert også hørt historien om at x kilo av løpet slites ut ved hvert skudd.
For en artillerist som kan litt om indreballistikk er slike påstander håpløse og banale.

Produksjonsmessig er det fastsatt en antatt skuddbelastning. For Austråtkanonen var denne 300 skudd pr rør. Da ville utbrenningen i overgangen mellom laderom og overgangskonus gi granaten en så redusert utgangshastighet at inner-røret (lineren) måtte skiftes.

Det oppklarte en god del for min del, tusen takk! Historien om x antall kilo metall går også rundt her, ja - men det er altså bare vås.

Jeg er nok veldig langt fra å være artillerioffiser, og er derfor ganske dårlig på indreballistikk. Lurer på hvor mange granater som var skutt ut fra hvert løp da kanonene ble plassert på land? Jeg har også hørt at man kunne bruke et 10,5 cm løp i hvert rør for øvelse, stemmer det?

edit:
En ting som slo meg: på Fjell har man i lang tid skrytt av at kanonen hadde en rekkevidde på 50 000 meter. Kanonen stod dog på 177 meter over havet, vesentlig mer enn da den var på et skipsdekk ganske få meter over havet. Vil ikke det ha noe å si for rekkevidden? 10 000 meter mer er vel litt drøyt, likevel.

Jeg har også hørt at man kunne bruke et 10,5 cm løp i hvert rør for øvelse, stemmer det?

De fleste våpen kan (og kunne) utrustes med innleggsløp, ja selv den norske AG-3`en kan bruke 22. kaliber ammo

28cm SKC/34 har ifølge ammunisjonstabeller et innleggsløp for 8,8 cm granater med navn "8.8 cm Abk.K. L/40"
(Abk.K = Abkommrohrkanone)

Erik

Sindre wrote:En ting som slo meg: på Fjell har man i lang tid skrytt av at kanonen hadde en rekkevidde på 50 000 meter. Kanonen stod dog på 177 meter over havet, vesentlig mer enn da den var på et skipsdekk ganske få meter over havet. Vil ikke det ha noe å si for rekkevidden? 10 000 meter mer er vel litt drøyt, likevel.

177 meter øket standhøyde gir ikke mange metrene ekstra skuddvidde på maksimal skyteavstand. Med utgangsvinkel på 40 grader kan vi grovt si at nedslagsvinkelen er ca 45 grader - skuddet går 150 - 200 meter lenger.

For å avslutte diskusjonen kan jeg meddele at tyskerne selv meldte inn batteriet på Fjell med maksimal skuddvidde 37150 meter i det tyske systemet.

Takk igjen - en god del biter har falt på plass, til og med biter jeg ikke visste fantes

Jeg har et spørsmål til, jeg.

Jeg har gått ut fra at kanonene brukte kardus - som vel også impliserer at drivladningen kunne endres etter hvilken rekkevidde man ville ha. I følge denne siden http://www.navweaps.com/Weapons/WNGER_11-545_skc34.htm brukte man samme drivladning uansett, nemlig en ladning på totalt 124 kg.

Under krigen, da man prøveskjøt kanonen på Fjell, sprang diverse vindusruter og mindre uthus falt sammen (sistnevnte er kanskje et rykte, dog) - etter krigen ble kanonen også prøveskutt, men jeg har ikke hørt om tilsvarende hendelser da, bortsett fra at hele Fjell gard ble evakuert (noe tyskerne ikke gjorde). Jeg tok det som et tegn på at drivladningen var redusert, for jeg antar at det ville redusert trykket en smule? Eller brukte man kun innleggsløpene (8,8 cm) etter krigen?

Spørsmålet er altså: kunne drivladningen reduseres og økes, eller var den fast hele tiden?

Beklager å poste dobbelt, men er det noen som har svar på mitt spørsmål?

Under krigen, da man prøveskjøt kanonen på Fjell, sprang diverse vindusruter og mindre uthus falt sammen (sistnevnte er kanskje et rykte, dog) - etter krigen ble kanonen også prøveskutt, men jeg har ikke hørt om tilsvarende hendelser da, bortsett fra at hele Fjell gard ble evakuert (noe tyskerne ikke gjorde). Jeg tok det som et tegn på at drivladningen var redusert, for jeg antar at det ville redusert trykket en smule?

Noe redusert minne etter å ha nådd middagshøyden, men synes det var nevnt en gang at når tyskerne prøvde kanonen(e) var det bla med maks elevasjon og kraftigere drivladning. Om ryktene om ruter osv videre vet jeg ikke noe om, men har nå sett at det skal mindre skyts en 28 cm for å blåse opp dørene og få ruter til å vri seg
mvh
Paul S.