Vil bare bemerke at denne tråden startet med
Tyske soldater i Norge (som døde) http://www.kystfort.com/forum/topic1072.html som jeg på toppen klarte å slette!
Mulig utsagnet til Ada kommer litt brått på, men slik er det når man må dele opp en tråd.
Som administrator må jeg alltid vurdere om enkelte innlegg er på kanten av hva som er akseptabelt, men siden vi diskuterer og ikke angriper hverandre med usakeligheter (ennå) så lar jeg denne fortsette.
Erik H
Innsatsen til motstandsbevegelsen
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Ja jeg started tråden med tysker i Norge.
Jeg veit att Milorg som min onkel hvar med i lavde mye sabotage för tyskene. Det var mye som ble förstört av de.
Jeg veit att Milorg som min onkel hvar med i lavde mye sabotage för tyskene. Det var mye som ble förstört av de.
Det umulige klarer jeg av, mirakler tar litt lenger tid.
Hoper dere skjönner "Svorsk"
Hoper dere skjönner "Svorsk"
Tyske soldater så selv på motstandsarbeidet i Norge som noe irriterende men ikke direkte truende.
Likvidasjonene ble som regel utført på ns nordmenn siden tyskerne selv skjøt mange replisalier hvis man tok noen tyske soldater av dage.
Noen få større aksjoner ble av større betydning for krigen, men de fleste forble ubetydelige nålestikk på den veldige tyske krigsmaskinen.
Milorg skulle avvente når de skulle ta landet tilbake ved kaputilasjon noe de langt på vei gjorde, mens utvalgte skulle gjøre bestemte sabotasje jobber på oppdrag fra England.
Man skal være glad for at motstandsfolk hadde is i mage siden SD holdt på å rulle opp store deler av motstandsgruppene i tiden rundt kaputilasjonen.
Man bør og skille gruppene av motstandsfolk mellom, englandsfarere som ble commandos, hjemmlige delvis trente milorgfolk, svenskesoldater, de som smugglet en eller flere hemmelige aviser og syvene dagers hellige som fikk våpen og hjemmefrontarmbind når kapitulasjonen var et faktum.
Likvidasjonene ble som regel utført på ns nordmenn siden tyskerne selv skjøt mange replisalier hvis man tok noen tyske soldater av dage.
Noen få større aksjoner ble av større betydning for krigen, men de fleste forble ubetydelige nålestikk på den veldige tyske krigsmaskinen.
Milorg skulle avvente når de skulle ta landet tilbake ved kaputilasjon noe de langt på vei gjorde, mens utvalgte skulle gjøre bestemte sabotasje jobber på oppdrag fra England.
Man skal være glad for at motstandsfolk hadde is i mage siden SD holdt på å rulle opp store deler av motstandsgruppene i tiden rundt kaputilasjonen.
Man bør og skille gruppene av motstandsfolk mellom, englandsfarere som ble commandos, hjemmlige delvis trente milorgfolk, svenskesoldater, de som smugglet en eller flere hemmelige aviser og syvene dagers hellige som fikk våpen og hjemmefrontarmbind når kapitulasjonen var et faktum.
Dette er ikke et svar til ett bestemt innleg, men et generelt svar til det som er skrevet i den opprinnelige og den rekostruerte delen av denne tråden. Uten å lage noen uttømmende redegjørelse for motstandsbevegelsens virke i Norge under krigen, må dere ha i tankene at MILORG var en del av det norske forsvaret - styrt av norske myndigheter i England.
I begynnelsen var motstanden rimelig uorganisert og man var ikke klar over at man kjempet mot verdens mest utviklede etterretnings - og politienheter. Men etterhvert ble motstanden så organisert man kanskje kunne få det bak fiendens linjer. All aktivitet ble altså styrt fra England (jeg vet det finnes eksempler på unntak). Allerede i slutten av 1941 var MILORG en rimelig godt organisert militærorganisasjon. Utviklingen av organisasjon og kommandokjeder utviklet seg helt til MILORG ble samlet under felles ledelse i november 1944. Hele tiden måtte organisering gå på kompromiss av skadebegrensning ved opprulling og innfiltrasjon. Aksjonsvilligheten hos MILORG i Norge var også mye større enn hos de norske myndighetene i England, som sikkert hadde mer av helhetsbildet i verdenskrigen.
Tyskerne brukte store ressurser på å rulle opp monstandsbevegelsen i Norge - de anså den som farlig - ikke minst med tanke på rapportering av bevegelser av krigsfartøyer og konvoier med forsyninger nordover til Russland og Finnland.
Motstandsbevegelsen tok tungtvannet fra tyskerne - og hvis noen av tyskerne oppfattet det slik at de derved tok atombomben fra Hitler, har jeg vanskelig å se at dette ville bli tatt lett på. (jeg antar de visste hva de skulle bruke tungtvannet til). Motstandsbevegelsen var også en viktig brikke i aksjonene som først reduserte Tirpitz til et flytende kanonbatteri (riktignok uten taktisk nummer) og som til slutt senket fartøyet.
Motstandsbevegelsen forpurret også tyskernes massemobilisering av ungdom til arbeidstjenesten - og holdningskampen bidro til at tyskerne ikke fikk noen fart på nazifisering av hverken skolene eller kirken.
Den viktigste rollen var den som MILORG var trent for, men som den aldri fikk: Motstandsbevegelsen skulle redusere den tyske motstanden ved en alliert innvasjon ved angrep på sambandssystemer, veiakser, og kommunikasjon. De skulle også hindre tyskerne i å ødelegge havneanlegg, broer og andre viktige innretninger som ville bli avgjørende i en alliert landgang. Heldigvis ble det ikke behov for en innvasjon i Norge da den tyske ledelsen hadde forstand til ikke å innlede krigshandlinger i Norge etter at et utarmet Wehrmacht hadde overgitt seg på kontinentet.
En viktig rolle som MILORG var trent for og som den fikk spille var å være til stede når 400.000 tyske soldater hadde kapitulert. De fleste tyske enheter overgav seg i realiteten til enheter fra MILORG, og styrken blir i ettertid regnet som en viktig brikke i frigjøringsprosessen i Norge.
Jeg er klar over at vi kan debattere dette i evigheter, og det finnes mange nyanser og detaljer som kan være greie i en tråd om MILORG. Men det blir for enkelt å si at tyskerne ikke oppfattet den norske motstandsbevegelsen som en trussel.
I begynnelsen var motstanden rimelig uorganisert og man var ikke klar over at man kjempet mot verdens mest utviklede etterretnings - og politienheter. Men etterhvert ble motstanden så organisert man kanskje kunne få det bak fiendens linjer. All aktivitet ble altså styrt fra England (jeg vet det finnes eksempler på unntak). Allerede i slutten av 1941 var MILORG en rimelig godt organisert militærorganisasjon. Utviklingen av organisasjon og kommandokjeder utviklet seg helt til MILORG ble samlet under felles ledelse i november 1944. Hele tiden måtte organisering gå på kompromiss av skadebegrensning ved opprulling og innfiltrasjon. Aksjonsvilligheten hos MILORG i Norge var også mye større enn hos de norske myndighetene i England, som sikkert hadde mer av helhetsbildet i verdenskrigen.
Tyskerne brukte store ressurser på å rulle opp monstandsbevegelsen i Norge - de anså den som farlig - ikke minst med tanke på rapportering av bevegelser av krigsfartøyer og konvoier med forsyninger nordover til Russland og Finnland.
Motstandsbevegelsen tok tungtvannet fra tyskerne - og hvis noen av tyskerne oppfattet det slik at de derved tok atombomben fra Hitler, har jeg vanskelig å se at dette ville bli tatt lett på. (jeg antar de visste hva de skulle bruke tungtvannet til). Motstandsbevegelsen var også en viktig brikke i aksjonene som først reduserte Tirpitz til et flytende kanonbatteri (riktignok uten taktisk nummer) og som til slutt senket fartøyet.
Motstandsbevegelsen forpurret også tyskernes massemobilisering av ungdom til arbeidstjenesten - og holdningskampen bidro til at tyskerne ikke fikk noen fart på nazifisering av hverken skolene eller kirken.
Den viktigste rollen var den som MILORG var trent for, men som den aldri fikk: Motstandsbevegelsen skulle redusere den tyske motstanden ved en alliert innvasjon ved angrep på sambandssystemer, veiakser, og kommunikasjon. De skulle også hindre tyskerne i å ødelegge havneanlegg, broer og andre viktige innretninger som ville bli avgjørende i en alliert landgang. Heldigvis ble det ikke behov for en innvasjon i Norge da den tyske ledelsen hadde forstand til ikke å innlede krigshandlinger i Norge etter at et utarmet Wehrmacht hadde overgitt seg på kontinentet.
En viktig rolle som MILORG var trent for og som den fikk spille var å være til stede når 400.000 tyske soldater hadde kapitulert. De fleste tyske enheter overgav seg i realiteten til enheter fra MILORG, og styrken blir i ettertid regnet som en viktig brikke i frigjøringsprosessen i Norge.
Jeg er klar over at vi kan debattere dette i evigheter, og det finnes mange nyanser og detaljer som kan være greie i en tråd om MILORG. Men det blir for enkelt å si at tyskerne ikke oppfattet den norske motstandsbevegelsen som en trussel.
- Attachments
-
- Fenrik Terje Rollem overtar Akershus festning fra den tyske kommandant major Josef Nichterlein den 11. mai 1945. Foto: pressefotograf Johannes Stage.
- Terje_Rollem_Akershus_1945.jpg (67.33 KiB) Viewed 753 times
Last edited by Arquebus on 16 Feb 2008 14:04, edited 1 time in total.
Et balansert og godt innlegg Arquebus.
Tenkte jeg skulle dokumentere ditt punkt,
Det var postlagt Haugesund 1.5.1945 (Iflg. originalkonvolutt med 10øre frimerke med den Norske løve på grønn bunn)
mvh
KOS
Tenkte jeg skulle dokumentere ditt punkt,
med et brev jeg fikk låne av min far for et par dager siden.Arquebus wrote:Motstandsbevegelsen forpurret også tyskernes massemobilisering av ungdom til arbeidstjenesten - og holdningskampen bidro til at tyskerne ikke fikk noen fart på nazifisering av hverken skolene eller kirken.
Det var postlagt Haugesund 1.5.1945 (Iflg. originalkonvolutt med 10øre frimerke med den Norske løve på grønn bunn)
mvh
KOS
- Attachments
-
- Faresignal_1.jpg (160.75 KiB) Viewed 743 times
Hei
La meg presisere at det er lexika fra den tyske soldaters ståsted at de ikke så den norske hjemmefronten som noen større trussel og ikke fra abwehr/SD synspunkt.
Det er jo dokumentert gjennom flere intervjuer at Norge var et land man kunne hvile ut i fra fronten uten å måtte se seg over skulderen som man gjerne måtte i andre okkuperte land som Frankrike og Ukraina hvor partisanvirksomheten var mere krigførende.
Når jeg skrev at noen sabotasje aksjoner var av betydning tenkte jeg og selvfølgelig på Vemork,Monte Rosa, etc. men de fleste var meget små og ubetydelige stikk i den enorme tyske krigsmaskinen.
All insats forøvrig kreditert!
Tvangsutskriving av AT var et norsk forsøk som innad i ns miljøet hadde mange motforesetninger, og som vanskelig kunne fungert i praksis.
Man må vite at engelskmennene ikke helt stolte på den norske London regjering og deriblandt sendte norske styrker på raid uten å informere dem.
Engelskmennene hadde sine fortrolige når det gjalt de meste.
Største delen av hjemmefronten hadde lite trening og måtte gjerne læres opp på deltid av englandsfarere med opplæring i stridsteknikk, samt U.K. materiell.
Man måtte desverre registrere at store grupper ble rullet da SD klarte med norske agenter og infiltrere deres grupper. Noe av dette skyldes løsmunn og naivitet, man visste ikke bedre.
I tillegg var det endel angiveri.
Hjemmefronten hadde også fraksjonsgrupper som feks. Oswald gruppen som kjørte sitt eget løp til frustrasjon for mange.
Ja, man kan diskutere dette spennende emne i vide og brede noe som er bra og interessant. Jeg vil runde av med en oppsummering av motstandsbevegelsen slik den står forklart under
Dette sier WIKIPEDIA:
Hjemmefronten er brukt som betegnelse både på organisert (Hjemmestyrkene m/Milorg og Sivorg) og på uorganisert, generell motstand i Norge mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Begrepet er ofte brukt i motsetning til utefronten. Utefronten ble brukt om nordmenns kamp utenfor norsk jord. Tilsvarende betegnet Hjemmestyrkene de styrkene som kjempet hjemme.
Hjemmefronten inkluderte Motstandsbevegelsen, men kunne også inkludere alle enkeltpersoner som hadde en patriotisk innstilling. For å føle seg som en del av hjemmefronten kunne det være nok med rent symbolsk motstand. Av slik motstand kan nevnes å gå med en spesiell type topplue, ha binders på jakkeslaget eller å motsette seg noen av de mange direktiver fra makthaverne. En betegnelse på slike patrioter var "jøssing".
Motstanden kunne også være mer aktiv, ved for eksempel å lytte på illegale radioapparater. Et skritt videre var å gi ut illegale aviser.
Ved enda mer organisert motstand kunne man si at man var en del av motstandsbevegelsen. Norge under andre verdenskrig var preget av ulike motstandsgrupperinger som arbeidet mer eller mindre koordinert. En av disse grupperingene som hadde stor innflytelse ble kalt «Kretsen», en annen «Koordinasjonskomitéen» (KK) ledet den sivile holdningskampen. Kommunistene drev en omfattende motstandskamp uten å samarbeide særlig med resten av Hjemmefronten.
Størstedelen av krigen var det ingen enhetlig ledelse av Hjemmefronten, første gang uttrykket Hjemmefrontens Ledelse ble brukt var i 1943 da Koordinasjonskomitéen begynt å sende ut sine paroler over radio i dette navnet. Utover 1944 ble Kretsen svekket grunnet store tap, og det viste seg nødvendig å få en formell ledelse på plass for å ta seg av viktige oppgaver etterhvert som krigen nærmet seg slutten. Høsten 1944 ble Hjemmefrontens Ledelse (HL) dannet, «Det øverste råd» bestod av en formann og 11 medlemmer fra Kretsen, KK, Hjemmestyrkene, Rikspolitiet, Det faglige utvalg. Bøndene som før var blitt holdt utenfor fikk en representant, mens kommunistene ikke fikk være med.
Under hele krigen var det spenning mellom ledende grupperinger i Hjemmefronten og London-regjeringen, i november 1944 møttes representanter for regjeringen og den nye hjemmefrontledelsen i Stockholm til en rundebordskonferanse hvor de kunne avklare endel forhold, deriblant ordningen av den sivile sentraladministrasjonen i overgangstiden. Hovedproblemet var hvilken status Nygårdsvoldregjeringen skulle ha etter freden, hjemmefrontledelsen mente at at det skulle dannes en Regjeringskommisjon med folk «hjemmefra», mens regjeringen mente at siden de var landets lovlige regjering måtte de ta over. Kompromisset ble at regjeringen skulle sende over kronprins Olav sammen med fem representanter like etter fredsslutningen. Likevel fortsatte konflikten mellom hjemmefrontsledelsen og regjeringen utover sommeren -45.
NB!
Idag vet de fleste at bildet, tatt av Aftenpostens fotograf Johs. Stage, slett ikke ble tatt på kapitulasjonsdagen, men tre dager senere. At det tyskerne overgav til Milorgmannen Terje Rollem bare gjaldt Akershus festning. Allikevel vil bildet for alltid være symbolet på gutta fra skauen, på Norges seier og norsk kampvilje gjennom fem mørke okkupasjonsår.
Men dette visste du vel
Kilde: Aftenposten.
La meg presisere at det er lexika fra den tyske soldaters ståsted at de ikke så den norske hjemmefronten som noen større trussel og ikke fra abwehr/SD synspunkt.
Det er jo dokumentert gjennom flere intervjuer at Norge var et land man kunne hvile ut i fra fronten uten å måtte se seg over skulderen som man gjerne måtte i andre okkuperte land som Frankrike og Ukraina hvor partisanvirksomheten var mere krigførende.
Når jeg skrev at noen sabotasje aksjoner var av betydning tenkte jeg og selvfølgelig på Vemork,Monte Rosa, etc. men de fleste var meget små og ubetydelige stikk i den enorme tyske krigsmaskinen.
All insats forøvrig kreditert!
Tvangsutskriving av AT var et norsk forsøk som innad i ns miljøet hadde mange motforesetninger, og som vanskelig kunne fungert i praksis.
Man må vite at engelskmennene ikke helt stolte på den norske London regjering og deriblandt sendte norske styrker på raid uten å informere dem.
Engelskmennene hadde sine fortrolige når det gjalt de meste.
Største delen av hjemmefronten hadde lite trening og måtte gjerne læres opp på deltid av englandsfarere med opplæring i stridsteknikk, samt U.K. materiell.
Man måtte desverre registrere at store grupper ble rullet da SD klarte med norske agenter og infiltrere deres grupper. Noe av dette skyldes løsmunn og naivitet, man visste ikke bedre.
I tillegg var det endel angiveri.
Hjemmefronten hadde også fraksjonsgrupper som feks. Oswald gruppen som kjørte sitt eget løp til frustrasjon for mange.
Ja, man kan diskutere dette spennende emne i vide og brede noe som er bra og interessant. Jeg vil runde av med en oppsummering av motstandsbevegelsen slik den står forklart under
Dette sier WIKIPEDIA:
Hjemmefronten er brukt som betegnelse både på organisert (Hjemmestyrkene m/Milorg og Sivorg) og på uorganisert, generell motstand i Norge mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Begrepet er ofte brukt i motsetning til utefronten. Utefronten ble brukt om nordmenns kamp utenfor norsk jord. Tilsvarende betegnet Hjemmestyrkene de styrkene som kjempet hjemme.
Hjemmefronten inkluderte Motstandsbevegelsen, men kunne også inkludere alle enkeltpersoner som hadde en patriotisk innstilling. For å føle seg som en del av hjemmefronten kunne det være nok med rent symbolsk motstand. Av slik motstand kan nevnes å gå med en spesiell type topplue, ha binders på jakkeslaget eller å motsette seg noen av de mange direktiver fra makthaverne. En betegnelse på slike patrioter var "jøssing".
Motstanden kunne også være mer aktiv, ved for eksempel å lytte på illegale radioapparater. Et skritt videre var å gi ut illegale aviser.
Ved enda mer organisert motstand kunne man si at man var en del av motstandsbevegelsen. Norge under andre verdenskrig var preget av ulike motstandsgrupperinger som arbeidet mer eller mindre koordinert. En av disse grupperingene som hadde stor innflytelse ble kalt «Kretsen», en annen «Koordinasjonskomitéen» (KK) ledet den sivile holdningskampen. Kommunistene drev en omfattende motstandskamp uten å samarbeide særlig med resten av Hjemmefronten.
Størstedelen av krigen var det ingen enhetlig ledelse av Hjemmefronten, første gang uttrykket Hjemmefrontens Ledelse ble brukt var i 1943 da Koordinasjonskomitéen begynt å sende ut sine paroler over radio i dette navnet. Utover 1944 ble Kretsen svekket grunnet store tap, og det viste seg nødvendig å få en formell ledelse på plass for å ta seg av viktige oppgaver etterhvert som krigen nærmet seg slutten. Høsten 1944 ble Hjemmefrontens Ledelse (HL) dannet, «Det øverste råd» bestod av en formann og 11 medlemmer fra Kretsen, KK, Hjemmestyrkene, Rikspolitiet, Det faglige utvalg. Bøndene som før var blitt holdt utenfor fikk en representant, mens kommunistene ikke fikk være med.
Under hele krigen var det spenning mellom ledende grupperinger i Hjemmefronten og London-regjeringen, i november 1944 møttes representanter for regjeringen og den nye hjemmefrontledelsen i Stockholm til en rundebordskonferanse hvor de kunne avklare endel forhold, deriblant ordningen av den sivile sentraladministrasjonen i overgangstiden. Hovedproblemet var hvilken status Nygårdsvoldregjeringen skulle ha etter freden, hjemmefrontledelsen mente at at det skulle dannes en Regjeringskommisjon med folk «hjemmefra», mens regjeringen mente at siden de var landets lovlige regjering måtte de ta over. Kompromisset ble at regjeringen skulle sende over kronprins Olav sammen med fem representanter like etter fredsslutningen. Likevel fortsatte konflikten mellom hjemmefrontsledelsen og regjeringen utover sommeren -45.
NB!
Idag vet de fleste at bildet, tatt av Aftenpostens fotograf Johs. Stage, slett ikke ble tatt på kapitulasjonsdagen, men tre dager senere. At det tyskerne overgav til Milorgmannen Terje Rollem bare gjaldt Akershus festning. Allikevel vil bildet for alltid være symbolet på gutta fra skauen, på Norges seier og norsk kampvilje gjennom fem mørke okkupasjonsår.
Men dette visste du vel
Kilde: Aftenposten.
Hei
Diskusjonen er sikkert artig for de som er opptatt av slikt.
Selv synes jeg ikke det. Har sagt det før, også på nuavs forum at en av grunnene til at nuavs forum gikk nedenom og hjem er slike diskusjoner som dette.
Det eneste som mangler nå er en ørkesløs diskusjon om norge kapitulert eller ikke.
Paul S.
Diskusjonen er sikkert artig for de som er opptatt av slikt.
Selv synes jeg ikke det. Har sagt det før, også på nuavs forum at en av grunnene til at nuavs forum gikk nedenom og hjem er slike diskusjoner som dette.
Det eneste som mangler nå er en ørkesløs diskusjon om norge kapitulert eller ikke.
Paul S.
Når det jeller norskt motstand så husker jeg att farn min som var 7 år da i 1941 ble tillsagt av en tysker att ta av seg sin röde lue en vinterdag det året. Fördi röde luer var symbole med motstand.
Det umulige klarer jeg av, mirakler tar litt lenger tid.
Hoper dere skjönner "Svorsk"
Hoper dere skjönner "Svorsk"
Hei
Ja røde nisseluer sammen med bla. binders i knapphullet ble brukt av endel nordmenn for å vise motstand.
Dette ble kalt holdningskamp. meningen var vel for å vise andre nordmenn/ns sin irritasjon overfor okkupasjonsmakten og å prøve å forhindre andre nordmenn i å bistå tyskerne i gjøren og laden.
Den vanlige tyske soldat ikke ble nevneverdig affisert av slikt, det ble helst en ns og politioppgave å fjerne brysomme "jøssing" artikler.
Jeg mener å ha lest at ns laget forbud mot disse tingene.
Holdningskampen var virkelig viktig slik Arquebus skrev.
Man må ta i betraktning at 15 000 meldte seg til tjeneste på østfronten og at over 6000 ble godtatt til fronttjeneste.
I tilegg kom alle de andre organisasjonene innad i ns.
Jeg vil tro at langt flere "gjerdesittere" hadde meldt seg inn i ns dersom det ikke hadde hatt noen konsekvens fra egne landsmenn.
Ja røde nisseluer sammen med bla. binders i knapphullet ble brukt av endel nordmenn for å vise motstand.
Dette ble kalt holdningskamp. meningen var vel for å vise andre nordmenn/ns sin irritasjon overfor okkupasjonsmakten og å prøve å forhindre andre nordmenn i å bistå tyskerne i gjøren og laden.
Den vanlige tyske soldat ikke ble nevneverdig affisert av slikt, det ble helst en ns og politioppgave å fjerne brysomme "jøssing" artikler.
Jeg mener å ha lest at ns laget forbud mot disse tingene.
Holdningskampen var virkelig viktig slik Arquebus skrev.
Man må ta i betraktning at 15 000 meldte seg til tjeneste på østfronten og at over 6000 ble godtatt til fronttjeneste.
I tilegg kom alle de andre organisasjonene innad i ns.
Jeg vil tro at langt flere "gjerdesittere" hadde meldt seg inn i ns dersom det ikke hadde hatt noen konsekvens fra egne landsmenn.