Hvorfor etablerte ikke KA seg i Finnmark etter krigen? Man skulle jo tro at f.eks et visst forsvar av Kirkenes ville være en prioritet oppgave. I London var det en viss interesse for dette tidlig i 1945, men ingen av planene kom til utførelse, og man ble sittende igjen med Vardøhus som "symbol".
Personellmangel, pengemangel,redd for å provosere naboen?
Eller innså man allerede da at faste befestninger ikke var tingen,(kost/nytte)?
Luftforsvaret fikk jo et antall radar/overvåkningsanlegg, men disse ble vel finansiert av NATO?
Noen synspunkter?
Sigfred R.
(dokumentasjon ved G.Røsok/L.Andersen)
Hvorfor ikke i Finnmark?
Moderators: Stutzpunkt, KOS
-
RasmusTerne
- Attachments
-
- Kystartilleriet i Finnmark etter krigen.pdf
- V/Gunnar Røsok/Leif Andersen.
- (33.76 KiB) Downloaded 112 times
Jeg kjenner ikke til de konkrete vurderingene som ble gjort rundt dette, men to forhold kan jo ha medvirket: 1) Samtlige tyske anlegg nord/øst for Lyngen var sprengt i filler, slik at det ikke var noen anlegg igjen klare til gjenbruk. 2) Både tyskerne og senere nordmennene mente Lyngen-linjen var rette stedet å stoppe en invasjon fra øst. Politikken ble etter krigen utformet slik at man ikke skulle provosere naboen i øst med NATO-øvelser, flybevegelser og større stående avdelinger.
-
RasmusTerne
Er enig i at det faktum at batteriene i Finnmark var blåst opp spillte en stor rolle, for KA la ikke mange begrensninger på seg når det gjalt batteriene i Nordland og Troms. Hele 19 batterier skulle settes opp, og 6 skulle beholdes som "suppleringsbatterier". (Se vedlegg).
Dette viste seg jo selvfølgelig å være altfor ambisiøst, da det ikke var befal eller mannskap til å bemanne selv noen få av disse batteriene.
Personellmangel var vel ellers noe KA slet med i hele etterkrigstiden,(I likhet med tyskerne under krigen)
Likevel syns jeg det er litt rart at tanken om anlegg i Finnmark tilsynelatene ikke har vært luftet etter 1945, selv ikke under den forholdsvis store planleggingen og utbyggingen på -50 og -60 tallet. Da fårelå det jo flere planer som bare ble planer, som Andenes og Kinneset.
Men det var vel militær og politisk enighet om at Lyngenlinjen og forsvaret av Andfjorden/Vågsfjorden skulle være "first line of defence" fra norsk side?
Så fikk Finnmark være Finnmark.
Bare noen tanker en iskald førjulskveld.
Sigfred R.
Dette viste seg jo selvfølgelig å være altfor ambisiøst, da det ikke var befal eller mannskap til å bemanne selv noen få av disse batteriene.
Personellmangel var vel ellers noe KA slet med i hele etterkrigstiden,(I likhet med tyskerne under krigen)
Likevel syns jeg det er litt rart at tanken om anlegg i Finnmark tilsynelatene ikke har vært luftet etter 1945, selv ikke under den forholdsvis store planleggingen og utbyggingen på -50 og -60 tallet. Da fårelå det jo flere planer som bare ble planer, som Andenes og Kinneset.
Men det var vel militær og politisk enighet om at Lyngenlinjen og forsvaret av Andfjorden/Vågsfjorden skulle være "first line of defence" fra norsk side?
Så fikk Finnmark være Finnmark.
Bare noen tanker en iskald førjulskveld.
Sigfred R.
- Attachments
-
- Dokument fra HSD
- ScreenHunter_007.jpg (42.5 KiB) Viewed 1482 times
-
- Dokument fra HSD
- ScreenHunter_008.jpg (34.23 KiB) Viewed 1482 times
Når jeg var i marinen hørte vi at det var snakk om å ikke gå øst for et visst punkt for å ikke provosere Sovjet.
Jeg tror det var Porsangerfjorden. Om dette stemmer forklarer det nok mangel på fort.
Jeg tror det var Porsangerfjorden. Om dette stemmer forklarer det nok mangel på fort.
Riktig, Finnmark fikk være Finnmark.RasmusTerne wrote:Men det var vel militær og politisk enighet om at Lyngenlinjen og forsvaret av Andfjorden/Vågsfjorden skulle være "first line of defence" fra norsk side?
Så fikk Finnmark være Finnmark..
Det er også flere andre forklaringsvariabler i denne sammenheng.