Kystfort Quiz
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Det stemmer. Vi ser den sydligste kanonen (i paddeskjold) og den midterste (i kasematt). Den nordligste (også i kasematt) er ikke synlig på dette bildet. Kanonen ligger omtrent på linje nord-syd med skuddfelt mot vest (Langesundsfjorden). Dvs. den sydligste (i paddeskjold) har selvfølgelig 360 graders skuddfelt. På det bildet jeg viser her har vi også med den nordligste kanonen (helt til venstre) sammen med den midtre (helt til høyre).
I følge verneplanen og det som står her på forumet startet tyskerne arbeidet med fortet i april 1941. Det ble etablert som 2/HKAR 980 Nevelungshavn utrustet med 4 stk. 12 cm K.370(b) som ble byttet ut med 4 stk. 105 mm K.331(f) ved årsskiftet 1943/44. Kystartilleriet overtok fortet etter krigen som Oddane fort, flankefort/bestrykningsbatteri. Kanonene er skiftet ut med 3 x 105 mm SKC/32. I verneplanen står det at nytt skyts ble montert 1979-80, men jeg regner med at det også var SKC/32-kanoner før det (fra begynnelsen av 60-tallet) og? Ble konisk skjold etc. montert i de to nordre kanonene i forbindelse med oppgraderingen 1979/80?
Det står at nytt ildledningssystem (G, BODIL) også ble installert i 1979/80, og kommandobunkeren også da ble forbedret.
Jeg vet ikke om de tidligere 12 cm og 10,5 cm kanoner under krigen hadde de samme plasseringer?
Skuddfelt mot vest viser at hovedformålet (i hvert fall i nyere tid) var å operere sammen med Tangen fort og bestryke uavhengig minefelt i Langesundsfjorden og hindre innseiling gjennom den. Derimot ser det ut til at man hadde liten evne til å virke mot landgang mellom Larvik og Nevlunghavn (f.eks. Naverfjorden) og også til å samvirke med Malmøya bestrykningsbatteri(avstanden mellom disse er vel også i største laget for samvirke).
I følge verneplanen og det som står her på forumet startet tyskerne arbeidet med fortet i april 1941. Det ble etablert som 2/HKAR 980 Nevelungshavn utrustet med 4 stk. 12 cm K.370(b) som ble byttet ut med 4 stk. 105 mm K.331(f) ved årsskiftet 1943/44. Kystartilleriet overtok fortet etter krigen som Oddane fort, flankefort/bestrykningsbatteri. Kanonene er skiftet ut med 3 x 105 mm SKC/32. I verneplanen står det at nytt skyts ble montert 1979-80, men jeg regner med at det også var SKC/32-kanoner før det (fra begynnelsen av 60-tallet) og? Ble konisk skjold etc. montert i de to nordre kanonene i forbindelse med oppgraderingen 1979/80?
Det står at nytt ildledningssystem (G, BODIL) også ble installert i 1979/80, og kommandobunkeren også da ble forbedret.
Jeg vet ikke om de tidligere 12 cm og 10,5 cm kanoner under krigen hadde de samme plasseringer?
Skuddfelt mot vest viser at hovedformålet (i hvert fall i nyere tid) var å operere sammen med Tangen fort og bestryke uavhengig minefelt i Langesundsfjorden og hindre innseiling gjennom den. Derimot ser det ut til at man hadde liten evne til å virke mot landgang mellom Larvik og Nevlunghavn (f.eks. Naverfjorden) og også til å samvirke med Malmøya bestrykningsbatteri(avstanden mellom disse er vel også i største laget for samvirke).
- Attachments
-
- Oddane2.JPG (153.16 KiB) Viewed 1428 times
Mao. Elektro-optisk sensor for torpedobatteriet på Herdla (IDA-system).
Enhetene på toppen av plattformen er: Simrad LA7N laser avstandsmåler (øverst til venstre), TV-kamera (under laseren) og et TC-10 IR-kamera (den store enheten til høyre). Plattformbordet kjøres vha. servomotorer (en er synlig på høyre side), som kontrolleres av plattformkontrolleren (den store kassen helt nederst). Kassen under TV-kameraet er kommunikasjonsenheten (data- og videooverføring på fiberkabler til Torpedokontrollromskontainer i kommandoplass).
Hele dette arrangementet er plassert i en rund stålkontainer med indre diameter lik bredden på plattformen, dekket av en hydraulisk hevbar kuppel (kamuflert med ekspansjonsskum dekket av glassfiber). Trangt som bare F**** i kontaineren, og et aldri så lite H****** mtp. å få ut plattformkontrolleren ved evt. feil, da den er tung og kun har noen mm. klaring (jeg har noen dårlige minner fra nettopp den avbildede sensoren på Herdla, som i tillegg til bytte av plattformkontroller inkluderer bytte av kamera og kabelføringer midtvinters i sterk vind med horisontal sludd...
).
Enhetene på toppen av plattformen er: Simrad LA7N laser avstandsmåler (øverst til venstre), TV-kamera (under laseren) og et TC-10 IR-kamera (den store enheten til høyre). Plattformbordet kjøres vha. servomotorer (en er synlig på høyre side), som kontrolleres av plattformkontrolleren (den store kassen helt nederst). Kassen under TV-kameraet er kommunikasjonsenheten (data- og videooverføring på fiberkabler til Torpedokontrollromskontainer i kommandoplass).
Hele dette arrangementet er plassert i en rund stålkontainer med indre diameter lik bredden på plattformen, dekket av en hydraulisk hevbar kuppel (kamuflert med ekspansjonsskum dekket av glassfiber). Trangt som bare F**** i kontaineren, og et aldri så lite H****** mtp. å få ut plattformkontrolleren ved evt. feil, da den er tung og kun har noen mm. klaring (jeg har noen dårlige minner fra nettopp den avbildede sensoren på Herdla, som i tillegg til bytte av plattformkontroller inkluderer bytte av kamera og kabelføringer midtvinters i sterk vind med horisontal sludd...
).- Attachments
-
- Kontainer.jpg (130.49 KiB) Viewed 1355 times
Torpedogyroskop, den til venstre er modifisert for trådstyring.
Betaler GODT for følgende manualer eller lignende: Renault FT-17, Somua MCG5, Unic P107, Panzer III and StuG III, Skoda 21 cm K39/40, 5 cm KwK 38/40 L/42.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Korrekt. Tysk standard GA VIII gyroskop, brukt i bla. G7a og G7e torpedoer. Gyroskopet til venstre er modifisert og var brukt på T1 mod 1 (G7a modifisert med norsk trådstyring). I motsetning til den orginale gyroen, som hadde en ren analog justering av rorutslaget, hadde det modifiserte gyroskopet kun mulighet for to stillinger: Maks rorutslag til hhv. babord og styrbord. Ildledningssystemet sendte pulser via styretråden til elektronikken i batterboksen, som vha. en steppmotor (den sorte komponenten til venstre) flyttet referansebasen for gyrohjulet - 1 grad pr. puls (retning ble styrt av pulsenes polaritet). Rimelig enkelt, men effektivt. IDA-systemet introduserte en datamaskin i torpedoen, med toveis datakommunikasjon (overføring av posisjonsdata for hhv. mål og torpedo), og en ny sensor for å måle motorens RPM (benyttet for beregning av torpedoens fart). Selve gyroskopet ble imidlertid ikke endret.Asbjørn² wrote:Torpedogyroskop, den til venstre er modifisert for trådstyring.
Hva heter denne?
- Attachments
-
- 1.jpg (99.62 KiB) Viewed 1298 times
Betaler GODT for følgende manualer eller lignende: Renault FT-17, Somua MCG5, Unic P107, Panzer III and StuG III, Skoda 21 cm K39/40, 5 cm KwK 38/40 L/42.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.