Kystfort Quiz
Moderators: Stutzpunkt, KOS
De fleste ser nok hva slags (hoved) type våpensystem dette er, så neste spørsmålsstiller blir den som kan svare på flest av følgende spørsmål:
Våpensystem (kategori/type)?
Navn/betegnelse?
Opprinnelsesland, og ca. alder (årstall)?
Navn på markerte hoveddeler (1-2-3-4-5)?
Hensikten med 3?
Hensikten med 4?
Hensikten med 5?
Hint: Det bør være mulig å finne svarene ved å søke på nettet (hvis en vet hva man skal søke etter...)
Våpensystem (kategori/type)?
Navn/betegnelse?
Opprinnelsesland, og ca. alder (årstall)?
Navn på markerte hoveddeler (1-2-3-4-5)?
Hensikten med 3?
Hensikten med 4?
Hensikten med 5?
Hint: Det bør være mulig å finne svarene ved å søke på nettet (hvis en vet hva man skal søke etter...)
- Attachments
-
- QZ_35.jpg (130.69 KiB) Viewed 1766 times
Det var i alle fall svar på 3 av 7 spørsmål. Noen andre forslag, evt. svar på resterende..?lilje wrote:Det er i hvert fall en mine, uavhengig forankret kontaktmine. Regner med at det er en amerikansk Mk 6. Denne ble utviklet under 1. verdenskrig.
1 er der sprenladningen er, heter kanskje minehus eller minekasse? 2 er ankeret. 3 regner jeg med er et horn som kan sette av minen. Hva 4 heter vet jeg ikke, kanskje flottør? Den bærer i hvert fall antennen. hva 5 heter, aner jeg ikke, men den fungerer som et søkke.
Virkemåten er i hvert fall greiere: (1) er festet med en wire til ankeret (2) som er spolt opp inne i ankerert (som er tungt). (1) er lettere enn vann, og flyter. når man dytter hele saken over bord fra mineleggeren, flyter (1) i overflaten, mens 2 synker samtidig som wiren sneller ut. (5) løsner fra (2) og har høyere tetthet, slik at den henger i en wire under (2), akkurat så langt under som man ønsker at minen, dvs. (1), skal være under vannflaten. Når (5) treffer bunnen, slutter (2) å snelle ut wire, og (2) er så tung at den synker til bunnen og drar (1) under vann, akkurat så langt under overflaten som (5) hang under (2). Nå har vi altså (2) som står på bunnen, rett og slett av sin egen tyngde, og som med en lang wire forankrer (1) som flyter et stykke under havoverflaten. (4) er en flottør som flyter opp (til like under vannflaten) med en tynn kobberledning, antennen. Hvis et skip (eller en ubåt) kommer borti antennen (hvor som helst på den), vil det gå en strøm gjennom den (havet, antennen og skipet danner et batteri) som setter av minen. Jeg regner med at (3) er en reserveutløsningsmekanisme, horn som får minen til å gå av hvis den treffes direkte av et skip.
Virkemåten er i hvert fall greiere: (1) er festet med en wire til ankeret (2) som er spolt opp inne i ankerert (som er tungt). (1) er lettere enn vann, og flyter. når man dytter hele saken over bord fra mineleggeren, flyter (1) i overflaten, mens 2 synker samtidig som wiren sneller ut. (5) løsner fra (2) og har høyere tetthet, slik at den henger i en wire under (2), akkurat så langt under som man ønsker at minen, dvs. (1), skal være under vannflaten. Når (5) treffer bunnen, slutter (2) å snelle ut wire, og (2) er så tung at den synker til bunnen og drar (1) under vann, akkurat så langt under overflaten som (5) hang under (2). Nå har vi altså (2) som står på bunnen, rett og slett av sin egen tyngde, og som med en lang wire forankrer (1) som flyter et stykke under havoverflaten. (4) er en flottør som flyter opp (til like under vannflaten) med en tynn kobberledning, antennen. Hvis et skip (eller en ubåt) kommer borti antennen (hvor som helst på den), vil det gå en strøm gjennom den (havet, antennen og skipet danner et batteri) som setter av minen. Jeg regner med at (3) er en reserveutløsningsmekanisme, horn som får minen til å gå av hvis den treffes direkte av et skip.
Mistenker at lilje enten har gått på Mk 6 kurs en gang, eller har Googlet heftig. Uansett: Stort bedre kan man ikke kreve 
Mitt "fasitsvar"
Uavhengig forankret kontakt-/antennemine, US Mk 6 (fantes i en rekke varianter - "mod's" - med forskjellige ankere, antenner og avfyringsmekanismer/detonatorinnskyvere).
Del 1: Minekuppel med sprengladning (ca. 140kg TNT)
Del 2: Mineanker med forankringswire (opptil 600+ m)
Del 3: Horn
Del 4: Flottør/øvre antenne
Del 5: Lodd for kontroll av utleggingsdybde (se vedlagte skisse: Loddwirens lengde = minekuppelens dybde)
Minen benyttet et prinsipp basert på galvanisk produksjon av strøm (stål i kontakt med kobber i sjøvann genererer en svak strøm som trigger et rele som igjen kobler det interne batteriet til detonatoren). Galvanisk kontakt ble oppnådd enten ved at et stålskrog kom i kontakt med horn på flottør eller kobberet i øvre/ nedre antenne (langs øverste del av forankringswiren), ved at hornene på kuppelen ble bøyd slik at en kobberring i disse kom i kontakt med stålkransen rundt hornet, eller ved at flottøren ble dratt med slik at kobberwiren kom i kontakt med stålringen på avfyringsmekanismen.
Systemet ble utviklet fra ca. 1910 og var i operativ bruk i USA frem til ca. 1990 (de hadde flere hundre tusen av disse minene i sitt arsenal).
Mht. operativ bruk, ble f.eks. over 76000 Mk 6 miner lagt ut i "nordsjøsperringen" i 1918.
Mk 6 er et av de lengstlevende våpensystemene som er utviklet, og er stadig i bruk i enkelte land uten at jeg har detaljoversikt over hvor.
Mk 6 utgjorde også hovedbestandelsen i det norske mineforsvaret, sammen med et mindre antall britiske og ex-tyske/norske "kombisystemer" frem til denne kapasiteten ble avviklet for noen år siden (vi hadde Mk 6 mod 0 og Mk 6 mod 4).
Mitt "fasitsvar"
Uavhengig forankret kontakt-/antennemine, US Mk 6 (fantes i en rekke varianter - "mod's" - med forskjellige ankere, antenner og avfyringsmekanismer/detonatorinnskyvere).
Del 1: Minekuppel med sprengladning (ca. 140kg TNT)
Del 2: Mineanker med forankringswire (opptil 600+ m)
Del 3: Horn
Del 4: Flottør/øvre antenne
Del 5: Lodd for kontroll av utleggingsdybde (se vedlagte skisse: Loddwirens lengde = minekuppelens dybde)
Minen benyttet et prinsipp basert på galvanisk produksjon av strøm (stål i kontakt med kobber i sjøvann genererer en svak strøm som trigger et rele som igjen kobler det interne batteriet til detonatoren). Galvanisk kontakt ble oppnådd enten ved at et stålskrog kom i kontakt med horn på flottør eller kobberet i øvre/ nedre antenne (langs øverste del av forankringswiren), ved at hornene på kuppelen ble bøyd slik at en kobberring i disse kom i kontakt med stålkransen rundt hornet, eller ved at flottøren ble dratt med slik at kobberwiren kom i kontakt med stålringen på avfyringsmekanismen.
Systemet ble utviklet fra ca. 1910 og var i operativ bruk i USA frem til ca. 1990 (de hadde flere hundre tusen av disse minene i sitt arsenal).
Mht. operativ bruk, ble f.eks. over 76000 Mk 6 miner lagt ut i "nordsjøsperringen" i 1918.
Mk 6 er et av de lengstlevende våpensystemene som er utviklet, og er stadig i bruk i enkelte land uten at jeg har detaljoversikt over hvor.
Mk 6 utgjorde også hovedbestandelsen i det norske mineforsvaret, sammen med et mindre antall britiske og ex-tyske/norske "kombisystemer" frem til denne kapasiteten ble avviklet for noen år siden (vi hadde Mk 6 mod 0 og Mk 6 mod 4).
- Attachments
-
- QZ_35sv1.jpg (89.62 KiB) Viewed 1727 times
-
- QZ_35sv2.jpg (103.1 KiB) Viewed 1727 times
siden det har gått noen dager siden noen har skrevet her så legger jeg ut en quiz. prøvde denne på facebook, men det var vel feil publikum.
Overnattet på dette fine hotellet et sted i vest-Norge. Denne ble brukt av tyskerne under krigen. hva ble den brukt til?
Erik H
Overnattet på dette fine hotellet et sted i vest-Norge. Denne ble brukt av tyskerne under krigen. hva ble den brukt til?
Erik H
- Attachments
-
- quiz00001.jpg (186.5 KiB) Viewed 1669 times
MPHS Stavanger.
Betaler GODT for følgende manualer eller lignende: Renault FT-17, Somua MCG5, Unic P107, Panzer III and StuG III, Skoda 21 cm K39/40, 5 cm KwK 38/40 L/42.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Jau, den var right on! Da er du "sisten" men kunne du bare skrive litt mer om denne signalstasjonen til den tyske marinen? if you have litt info?
Erik H
men kunne du bare skrive litt mer om denne signalstasjonen til den tyske marinen? if you have litt info?Erik H
Jeg kan jo sitere Erik E: MPHS Stavanger hadde som oppgave å lytte på alliert radiokommunikasjon for å spore bevegelser til både konvoier og sjøstridskrefter.
Her kommer ny oppgave: Hva er dette, og hva er det vi har i flere av i Norge som denne er basert på.
Her kommer ny oppgave: Hva er dette, og hva er det vi har i flere av i Norge som denne er basert på.
- Attachments
-
- ja.jpg (7.18 KiB) Viewed 1593 times
Betaler GODT for følgende manualer eller lignende: Renault FT-17, Somua MCG5, Unic P107, Panzer III and StuG III, Skoda 21 cm K39/40, 5 cm KwK 38/40 L/42.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Ole w er inne på noe..
Betaler GODT for følgende manualer eller lignende: Renault FT-17, Somua MCG5, Unic P107, Panzer III and StuG III, Skoda 21 cm K39/40, 5 cm KwK 38/40 L/42.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.
Har original mappe med 65 veldig detaljert tekniske tegninger av Char B1 Bis på fransk for bytte.