En tidligre hjemmefrontmanns berettning.
En spesiell episode som jeg selv ikke var vitne til inntraff før frigjørigen
med gruppen i Kongsvinger. Sikre kilder bekrefter dette:
Gruppen hadde mottatt et våpenslipp i Bæreia-Galterud området, og holdt på
og klargjøre dette. Da dukker det opp en person i deres nærhet som oppdager
aktiviteten, og denne var en kjent nazist. For denne gruppen oppstod det da
et stort problem: Hva gjør vi nå? Valget var enten å ta ham med til Sverige,
eller flykte til Sverige selv i all hast, eller skyte ham. De valgte det siste.
Egentlig en grusom avgjørelse, men krigens realiteter var hard.
Det var enten - eller.
De begravde ham i en myr, og der ligger han ennå.
En hendelse etter et våpslipp på Østlandet:
Moderators: Stutzpunkt, KOS
han burde kanskje vert gravd opp og begravd på en kirkegård han å. Landsforræder eller ikke. Noen synes sikkert dette høres feil ut men før eller siden vil dette dukke frem uansett. De i karelen ble hentet hjem de å. Interresant lesing.
ow
Hadde det vært tyskere som hadde skutt mannen hadde det vært en krigsforbrytelse, fææle tyskerne
Men når hjemmefronten gjorde det så er det gode greier
Pussig nok
Olve
Men når hjemmefronten gjorde det så er det gode greier
Pussig nok
Olve

Ehhhhhhh javel
Nå erklærte jo aldri tyskland krig mot Norge. Ihht til datidens folkerett var det den angrepnes ansvar å erklære krig.
Så du mener da mao at siden tyskerne definerte oss som fiender, kunne de herje akkurat som de ville i Norge, uten tanke på krigens regler ?
Jeg tror det er mer hensiktsmessig å forholde seg til skrevne regler enn ølkjeller logikk
Mvh
Olve
Nå erklærte jo aldri tyskland krig mot Norge. Ihht til datidens folkerett var det den angrepnes ansvar å erklære krig.
Så du mener da mao at siden tyskerne definerte oss som fiender, kunne de herje akkurat som de ville i Norge, uten tanke på krigens regler ?
Jeg tror det er mer hensiktsmessig å forholde seg til skrevne regler enn ølkjeller logikk
Mvh
Olve
Godt spørsmål, gitt at det meste av "folkerett" og "menneskerettigheter" internasjonalt er definert og fastsatt etter (og som føge av) 2. verdenskrig - bla. gjennom FN-Pakten og ymse etterfølgende FN-Konvensjoner.Hand wrote:Vet ikke veldig mye om folkeretten fra "den tiden", men hva sa den om represalier mot sivilbefolkningen, som henrettelser, deportasjon og internering av tilfeldige personer som ble tatt som gisler av tyskerne?
I Nürnberg-prosessene benyttet de allierte følgende hovedanklager:
* Forbrytelser mot freden
* Krigsforbrytelser
* Forbrytelser mot menneskerettighetene
* Ulovlig angrepskrig
* Etterfølgelse av ulovlige ordrer
Uten at jeg er noen ekspert på emnet (heller tvert i mot), har jeg forstått det slik at disse anklagene var fundert på et "sammensurium" av de forskjellige involverte lands lover (med unntak av ulovlige ordrer - som ble "funnet opp" som en særlov av de allierte i anledning rettsakene, men som likevel har satt en viktig presedens i ettertid).
Det er jo også relevant å se på de fire Genève-konvensjonene:
I: Om forbedring av sårede og sykes kår i de væpnede styrker i felten (først vedtatt i 1864)
II: Om forbedring av sårede, syke og skibbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs (først vedtatt i 1907)
III: Om behandling av krigsfanger (først vedtatt 1929)
IV: Om beskyttelse av sivile i krigstid (først vedtatt 1949)
Alle konvensjonene er revidert, og det er kommet flere tilleggsprotokoller gjennom årene.
Mht. overgrep mot sivile, så eksisterte ikke den aktuelle Genève-konvensjonen under 2. verdenskrig, så jeg antar at overgrepene evt. må ha vært å anse som brudd på norske (og tyske) lover?
Det norske landssvikoppgjøret etter krigen ble jo basert på provisoriske anordninger fra London-regjeringen under krigen (det er i alle fall antatt at det var regjeringen som gav forordningene, gitt at dette stadig er hemmeligstemplet). Flere - bla. "Landssvikanordningen" - var utvilsomt grunnlovsstridig gitt at man "konstruerte" nye lover tilpasset situasjonen (grunnloven forbyr som kjent lover med tilbakevirkende kraft).
Dette var for øvrig igjen var årsaken til at Norge er et av de få land som ikke har ratifisert Wien-konvensjonen om traktatretten (som sammen med FN-Pakten utgjør de viktigste folkrettslige reguleringene vi har).
Jeg har som sagt ikke mye peiling, og jurister er vel også knapt enige om hvordan man skal tolke det som skjedde under og etter krigen ift. lovverket. Uansett er det et interessant tema, og jeg tror vel at rettsprosessene etter krigen i hovedsak var i tråd med folks rettsfølelse den gang. I ettertid er det dog lett å se at hevntørsten var stor, og det er nok ikke alle dommer som tåler et kritisk blikk fra vårt ståsted i dag (for ikke å snakke om at det var enkelte som slapp billig unna - historien blir mer nyansert med tiden...).
I følge landkrigslovene som var reglene den gang, var skyting, fengsling osv av gisler en akseltabel reaksjon på motstand. 10 gisler pr egen soldat var normenHand wrote:Vet ikke veldig mye om folkeretten fra "den tiden", men hva sa den om represalier mot sivilbefolkningen, som henrettelser, deportasjon og internering av tilfeldige personer som ble tatt som gisler av tyskerne?
Hand
De som ble dømt for slikt etter krigen, var de som skjøt f.eks 100 pr egen soldat. Dvs at reaksjonen ikke var proposjonal
Derfor var f.eks Telavåg aksjonen lovlig. Ingen ble tiltalt for dette (da den var ihht landkrigslovene en akseltabel reaksjon på "mord" på tysk personell og ulovlig virksomhet som smugling (av personer) og generell motstandsarbeid.
Denne etter dagens norm noe tvilsomme praksis ble fjernet etter 1945 (heldigvis)
De fleste lover som ble brukt under Nürnbergprosessen var nye lover med tilbakevirkende kraft.
Som f.eks ulovlig angrepskrig. Frem til 1945 var angrepskrig en akseptert måte å løse konflikter på.
Så angrepet på Norge ble først ulovlig i 1945
Problemet er at det er stor forskjell på moralske og etiske holdninger og juss
Så hva skal vi forholde oss til ?
Tråden startet med et dødsfall under ett våpenslipp
En gjeng sivile personer som mottar våpen fra luften. Ihht til jussen, en ulovlig handling (Landkrigsreglene)
De skyter en person som oppdager hva de holder på med. Ihht til jussen et rovmord (Norsk lov)
Ihht til folks rettsoppfatning var det gode greier, siden vi snakker om motstandskamp
Men uansett hvor enn man snur og vender på det, det er fremdeles et mord
Så rent teoretisk:
Hvis jeg skyter en person som tar meg på fersken under et innbrudd, så har jeg en "like god" grunn til å drepe personen som våpenslipp gutta; nødrett
Begge tilfeller er ulovlige handlinger, men den ene har en bedre moralsk side.
Argumentet om at den ene handlingen skjedde på oppdrag av regjeringen i London kan gjerne brukes, men da kommer vi kjapt inn på om denne hadde legimitet (ihht reglene)
Et vepsebol
mvh
Olve
Apropos krig: Norge var definitivt ikke i krig med Tyskland fra 10. juni 1940, da kapitulasjonen var et faktum. Fra den dato ble det nye spilleregler, Tyskland okkuperte da Norge. Den er grunn til at det heter frigjøringsdag i Norge og seiersdag andre steder i verden - Norge var formelt ikke i krig med Tyskland.
Ihht til kapitualsjonsavtalen; samtlige norske styrker
Mvh
Olve
Mvh
Olve