Ser at diskusjonene om riving/sikring fremdeles engasjerer, og at noen fremdeles mener at Skifte kan brenne en viss plass. Da helvete er avskaffet av den norske kirke, foreslår jeg at vi gjør det samme.
Er det mulig å få i gang en konstruktiv diskusjon om fredning og bevaring uten at vi tar helt av ?
Tenker at om vi tok for oss ett område, og la frem hva som finnes, og så kunnne man evnt diskutere hva som burde bevares, og hvorfor.
Ta Åsenfjorden f.eks. Skal fjorden bevares eller hva ?
Hvis der er noe relevant der, kan vi ikke ta en diskusjon på hva det er, og hvorfor man mener det bør bevares. At det er en tysk betongkladd er ikke argument nok for en evnt fredning eller bevaring.
Hvis det er en gjenglemt tysk utedass i skogen, bør den stå igjen for å vise framtidige generasjoner at her stod det en tysk leir for 100 år siden ?
Hva med Sola, hvorfor bør en tysk hangar bevares, og ikke noe som er satt oppp på 50 tallet. En 608, 634 eller en LW SK Gefechtstand ? Hvis man må bevare en av de, hvorfor den ?
Jeg har ikke svarene, men det kunne jo vært nyttig å fått i gang en diskusjon om slikt.
mvh
Paul S.
Freding eller sikring ?
Moderators: Stutzpunkt, KOS
D et er så mye og mange meninger om hva som bør/bør ikke bevares at jeg tror det vil være vanskelig å komme fram til hva som er verdt å ta vare på og ikke. men slik trenden har vært de siste årene. så virker det til at alt som er krigs relatert bør fjernes. enten for hytte eller bygging av nye hus. som du nevner. en utedass. den har ikke annen verdi enn det den ble brukt til. men når det finnes solide byggverk som kan vitne om det som skjedde på den tiden. når folk ble hjemløse, de mistet alt de evnt hadde pga enten okkupasjon av hus/ gård eller bomber/ brann. da mener iallefall jeg at det går an å ta vare på disse byggverk som nå finnes. det blir ikke akkurat flere av de . de forsvinner jo sakte men sikkert . og skal man kunne ta vare på noe fra den siden av historien for framtidige generasjoner. så må man beynne et sted.
ser du nevner åsenfjord. her ute lå det jo en god del "berømte" skip benyttet av okkupasjonsmakten. bla tirpitz, scharnhorst og ikke minst de beslaglagte fred olsen båtene. hvor den mest " berømte" må være black watch. nede ved kai anlegget er det lite igjen.grunnet hyttebygging og dens ønske om å ikke se på styggheita fra kriga. en mentalitet som jeg mener en god folk i administrative stillinger besitter.(les skifte) . til ditt svar på at kirken har avskaffet helvete. så er det greit nok. for det er også en del som ikke er medlem i kirkenorge. eller av andre religioner. og de må da få ha sin mening.
ang ting bygget på 50 tallet. så er det nok de som evnt har sitt interesse felt der. men slik jeg ser det .og slik det er. så har det ingenting med krigstiden i norge/verden å gjøre. og ting som er bygget på den tiden må andre ha sine meninger om.
ser du nevner åsenfjord. her ute lå det jo en god del "berømte" skip benyttet av okkupasjonsmakten. bla tirpitz, scharnhorst og ikke minst de beslaglagte fred olsen båtene. hvor den mest " berømte" må være black watch. nede ved kai anlegget er det lite igjen.grunnet hyttebygging og dens ønske om å ikke se på styggheita fra kriga. en mentalitet som jeg mener en god folk i administrative stillinger besitter.(les skifte) . til ditt svar på at kirken har avskaffet helvete. så er det greit nok. for det er også en del som ikke er medlem i kirkenorge. eller av andre religioner. og de må da få ha sin mening.
ang ting bygget på 50 tallet. så er det nok de som evnt har sitt interesse felt der. men slik jeg ser det .og slik det er. så har det ingenting med krigstiden i norge/verden å gjøre. og ting som er bygget på den tiden må andre ha sine meninger om.
Du nevner Sola som eksempel. Etter min mening bør en bevare noen bygninger slik de var, mens en ellers bør ha en slags betinget freding der modernisering tillates innenfor gitte grenser, men slik at bruk av byggene blir bærekraftig for de som eier dem. Pr. i dag virker Sola å være en fin blanding av nytt og gammelt, tildels modernisert, selv om jeg ikke har detaljkunnskap men baserer meg på det jeg ser når jeg er i området.
Jeg har også glede av å se at en flyhangar i modernisert og ombygget form benyttes som bilhall eller som mekanisk verksted, og synes dette er et mye bedre alternativ enn at bygningene forfaller eller rives. I forbindelse med Sola har jeg forstått at det er levninger etter Forus flyplass som står i fare for å forsvinne helt.
Sjøbodene i Bergen er ellers, såvidt jeg har forstått, et eksempel på feilslått bevaringspolitikk av kulturminner med tanke på at eierne ikke har fått rehabilitere og modernisere slik at byggene kan ha en nyttig og lønnsom funksjon i vår tid. Dette har gjort at boder har blitt stående å forfalle fordi byantikvaren kanskje har vært for striks med tanke på å bevare bodene i sin opprinnelise utforming både innvendig og utvendig, uten å kunne stille midler til disposisjon for en slik streng bevaringsplan.
Ellers burde det vel være en oppgave for den enkelte kommune å utarbeide planer som gjør at spørsmålet om modernisering eller riving-fjerning eller bevaring skjer planmessig og ikke tilfeldig og etter en utbyggers forgodtbefinnende. Et visst påtrykk fra folk som er interessert i krigsminner er kanskje nødvendig for å få dette til?
Jeg har også glede av å se at en flyhangar i modernisert og ombygget form benyttes som bilhall eller som mekanisk verksted, og synes dette er et mye bedre alternativ enn at bygningene forfaller eller rives. I forbindelse med Sola har jeg forstått at det er levninger etter Forus flyplass som står i fare for å forsvinne helt.
Sjøbodene i Bergen er ellers, såvidt jeg har forstått, et eksempel på feilslått bevaringspolitikk av kulturminner med tanke på at eierne ikke har fått rehabilitere og modernisere slik at byggene kan ha en nyttig og lønnsom funksjon i vår tid. Dette har gjort at boder har blitt stående å forfalle fordi byantikvaren kanskje har vært for striks med tanke på å bevare bodene i sin opprinnelise utforming både innvendig og utvendig, uten å kunne stille midler til disposisjon for en slik streng bevaringsplan.
Ellers burde det vel være en oppgave for den enkelte kommune å utarbeide planer som gjør at spørsmålet om modernisering eller riving-fjerning eller bevaring skjer planmessig og ikke tilfeldig og etter en utbyggers forgodtbefinnende. Et visst påtrykk fra folk som er interessert i krigsminner er kanskje nødvendig for å få dette til?
Ragnvald
klart, det er lite realistisk med en total bevaring av enhver etterlevning fra ww2. vi har ikke uendelig med plass for utbygginger, og mye av bygningsmassen har vært stort sett ignorert i 70 år, slik at det vil være til fare for folk og uegnet for gjenbruk. Men det jeg ikke skjønner er sikring/riving av betong som verken er i veien for noen, eller til fare for noen. Det kan virke som om forsvaret får tildelt en pott årlig som de må bruke opp slik at de ikke får mindre bevilninger ved neste budsjett, og da ender opp med å støvsuge landet for plasser å bruke opp betong til sikringa. Et fint eksempel jeg har sett selv er å gjenstøpe hullet til en pak i en pakbunker, hva er faren der? at insekt forviller seg inn? Når man også ser på hyttebygging oppe i diverse fort/anlegg, så hadde det nok vært godt mulig å bygge hytta ti meter bortom ei stilling eller bunkeren. Men er nok skjelden slik at hyttefolket interesserer seg for stygg betong.
MVH
Roar Handberg
_________________
Roar Handberg
_________________
Det er en helt realistisk problemstilling paul S her fremstiller ,men det store problemet for oss bunkersvenner er at skifte eiendom er en markedsorientert organisasjon der det gir mest penger i kassen å selge en eiendom som hyttefelt evt boligfelt.Dette fungerer i praksis nesten som at en sint dobermann rase hund får betalt etter hvor mange den biter og den er ildsint,skal en få udyret bort må en prate med kommune evt grunneier.Hvis da ingen prater med eier av grunnen ser skifte eiendom mest "butikk" i å rive alt gammelt skit og legge ut området for salg,fredning av grunnen er en økonomisk katastrofe for markedsøkonomene.
En må huske på at i en markedsøkonom,s øyne er en fredning tap av penger,det beste hadde vært at alt hadde vært fjernet !
En må huske på at i en markedsøkonom,s øyne er en fredning tap av penger,det beste hadde vært at alt hadde vært fjernet !
Er også for gjenbruk om man må, der det er ny bruk av eksisterende konstruksjon, og der man samtidig kan beholde noe som viser den opprinnelige funksjon.
Sjøbodene i Sandviken kan brukes som sammenligning på mange måter.
F.eks at man kjøper en fredet bygning med de begrensninger det medfører, lar være å vedlikeholde bygget en del år. Man får verditap som skrives av, og samtidig sender inn planer om riving eller ombygging som strider med de gjeldene lover og regler.
Med disse bygg har både eiere og Bergen Kommune gjort ett venstrehåndsarbeid.
Legger ved noen bilder fra Ulvik. Spørsmålet en gang hva som kunne gjøres med denne bunkeren. Vet ikke om den står enda, men tror den forsvant ved veiutbygging. Mitt kommentar den gang var at det ikke var noe spesielt med den. Ser man på bildene innvendig så burde den vært jevnet med jorden for lenge siden. Har fjusket litt med bildene, men som man ser så var taket dekkket med stokkker, og så fylt over med sement. Når stokkene er borte er der ikke mye som holder igjen.
Spørsmålet er om noen ville fredet den.
mvh
Paul S.
Sjøbodene i Sandviken kan brukes som sammenligning på mange måter.
F.eks at man kjøper en fredet bygning med de begrensninger det medfører, lar være å vedlikeholde bygget en del år. Man får verditap som skrives av, og samtidig sender inn planer om riving eller ombygging som strider med de gjeldene lover og regler.
Med disse bygg har både eiere og Bergen Kommune gjort ett venstrehåndsarbeid.
Legger ved noen bilder fra Ulvik. Spørsmålet en gang hva som kunne gjøres med denne bunkeren. Vet ikke om den står enda, men tror den forsvant ved veiutbygging. Mitt kommentar den gang var at det ikke var noe spesielt med den. Ser man på bildene innvendig så burde den vært jevnet med jorden for lenge siden. Har fjusket litt med bildene, men som man ser så var taket dekkket med stokkker, og så fylt over med sement. Når stokkene er borte er der ikke mye som holder igjen.
Spørsmålet er om noen ville fredet den.
mvh
Paul S.
Mye av sikringen som har blitt utført i nyere tid fremstår som fullstendig overdrevet i mine øyne - her kan nevnes fylling av grus i knapt meterhøye lv-stillinger og nettinggjerde/trapp i R671-kasematt. Dette er sløsing med offentlige midler, det er ikke hensiktsmessig å sikre til den store gullmedaljen når naturen rundt eller de eks-tyske stillingene 500 meter lengre bort utgjør en langt større trussel for folk. Har ulykker i kystfort/andre anlegg vært noe stort problem?Paul S. wrote: Er det mulig å få i gang en konstruktiv diskusjon om fredning og bevaring uten at vi tar helt av ?
Last edited by Einherjer on 13 Dec 2009 21:41, edited 1 time in total.
Jeg vet ikke.Som barn lekte vi i stillingene rundt "Festung Kirkenes" og i ettertid kan man si at det var helt klart farlig.Men ingen mistet livet og en generasjon hadde lekt i de samme områdene før oss.Den foregående generasjonen var så tett på krigen at der gikk det liv tapt men det var på grunn av granater og ikke selve bunkerne.
I mitt voksne liv har jeg ikke hørt om ulykker i forbindelse med bunkeranlegg og jeg tror det er med bunkere som med andre store utfordringer i naturen at man må bare være forsiktig og se seg for.
Det finnes utrolig mange andre ting som er farligere enn tyske bunkere ute i naturen.Men det er klart,uheldig kan alle være og ikke minst de minste av oss,barna.
Dolmen.
I mitt voksne liv har jeg ikke hørt om ulykker i forbindelse med bunkeranlegg og jeg tror det er med bunkere som med andre store utfordringer i naturen at man må bare være forsiktig og se seg for.
Det finnes utrolig mange andre ting som er farligere enn tyske bunkere ute i naturen.Men det er klart,uheldig kan alle være og ikke minst de minste av oss,barna.
Dolmen.
Tror kanskje man skal være forsiktig med bruken av ordet fredning her. Å frede er å gå svært langt, og er kun aktuelt for noen ytterst få kulturminner. Tyske anlegg og andre kulturminner kan få et annet vern som er like bra som fredning, og langt lettere å få gjennomført, nemlig vern etter plan- og bygningsloven.
Fredning er noe Riksantikvaren (RA) gjør gjennom kulturminneloven, og RA freder kulturminner av nasjonal betydning. Jeg vet at RA ikke har befattet seg mye med kystfort, og jeg tror grunnen er at man der antar at Forsvarets kulturminnevern tar seg av den saken. Her er det jo laget landsverneplaner for hva som skal tas vare på (http://www.verneplaner.no/?f=landsverne ... 206878&a=2). Problemet er at det kun er kystfort og andre tyske levninger som har vært i bruk av det norske forsvaret etter krigen som inngår her. Dermed faller f.eks. hærkystfortene utenfor, man kan si at disse faller mellom to stoler. De er forsvarsanlegg, derfor gjør ikke RA noe, men de er tyske og ikke norske, og derfor gjør heller ikke forsvarets kulturminnevern noe. Det burde derfor vært på sin plass at et lite utvalg hærkystfort var fredet. RA går ut fra såkalte vernekriterier når de freder. Ett av disse er "representativitet". Man freder f.eks. ikke bare herskapshus fra 1800-tallet, men også husmannsplasser. Når man tenker på hvor mange marinekystfort det var i forhold til hærkystfort, og at mange marinefort som Austrått, Trondenes og Møvik er sentrale i forsvarets verneplaner, er det ikke til å unngå at det er behov for å rette opp denne skjevheten fra RA's side. Når RA freder er det ofte etter innspill fra fylkeskommunenes kulturminneavdelinger, så disse er inngangsporten for fredninger, dersom noe ønsker å arbeide for fredning at tyske levninger.
For de fleste tyske levninger ville dette ikke hjulpet siden det vel neppe er sansynlig at mer enn noen få kystfort kan fredes av RA, og det er her plan- og bygningsloven kommer inn. Alle kommuner kan regulere et område til "spesialområde bevaring" etter plan- og bygningsloven, dersom kommunen mener at dette området bør vernes. Her snakker vi altså ikke om "nasjonal betydning" men om kulturminner av lokal betydning. Her kan den enkelte, eller helst lokale grupper og foreninger gi innspill til kommunene. Kommunene har ofte liten kompetanse på hva som er verneverdig, slik at et innspill fra f.eks. et historielag eller et lokalmuseum vil kunne være nyttig. At tyske levninger er spennende turmål som "benyttes" av befolkningen hjelper også. Det er altså her at "vanlige mennesker" enklest kan påvirke. Skriv gjerne lesebrev, få publisitet om disse anleggene i lokalpresse, snakk med lokalpolitikere, prøv å få involvert lokale museer o.l. Alt dette hjelper for å få kommunene til å gå inn for vern etter plan- og bygningsloven. Vær også aktiv om kommunene går inn for vern, slik at man blir sikker på at det blir et effektivt vern. Kommunene bestemmer selv hvordan det vernes, f.eks. kan de bestemme at løpegraver skal fylles igjen med sand som et sikringstiltak, til tross for at et kystfort vernes. De kan også velge å verne bare en del. Skal man få vernet flere kystfort og andre tyske levninger er dette veien å gå, men da må man stå på og bruke mye tid og ressurser på det
Inge S
Fredning er noe Riksantikvaren (RA) gjør gjennom kulturminneloven, og RA freder kulturminner av nasjonal betydning. Jeg vet at RA ikke har befattet seg mye med kystfort, og jeg tror grunnen er at man der antar at Forsvarets kulturminnevern tar seg av den saken. Her er det jo laget landsverneplaner for hva som skal tas vare på (http://www.verneplaner.no/?f=landsverne ... 206878&a=2). Problemet er at det kun er kystfort og andre tyske levninger som har vært i bruk av det norske forsvaret etter krigen som inngår her. Dermed faller f.eks. hærkystfortene utenfor, man kan si at disse faller mellom to stoler. De er forsvarsanlegg, derfor gjør ikke RA noe, men de er tyske og ikke norske, og derfor gjør heller ikke forsvarets kulturminnevern noe. Det burde derfor vært på sin plass at et lite utvalg hærkystfort var fredet. RA går ut fra såkalte vernekriterier når de freder. Ett av disse er "representativitet". Man freder f.eks. ikke bare herskapshus fra 1800-tallet, men også husmannsplasser. Når man tenker på hvor mange marinekystfort det var i forhold til hærkystfort, og at mange marinefort som Austrått, Trondenes og Møvik er sentrale i forsvarets verneplaner, er det ikke til å unngå at det er behov for å rette opp denne skjevheten fra RA's side. Når RA freder er det ofte etter innspill fra fylkeskommunenes kulturminneavdelinger, så disse er inngangsporten for fredninger, dersom noe ønsker å arbeide for fredning at tyske levninger.
For de fleste tyske levninger ville dette ikke hjulpet siden det vel neppe er sansynlig at mer enn noen få kystfort kan fredes av RA, og det er her plan- og bygningsloven kommer inn. Alle kommuner kan regulere et område til "spesialområde bevaring" etter plan- og bygningsloven, dersom kommunen mener at dette området bør vernes. Her snakker vi altså ikke om "nasjonal betydning" men om kulturminner av lokal betydning. Her kan den enkelte, eller helst lokale grupper og foreninger gi innspill til kommunene. Kommunene har ofte liten kompetanse på hva som er verneverdig, slik at et innspill fra f.eks. et historielag eller et lokalmuseum vil kunne være nyttig. At tyske levninger er spennende turmål som "benyttes" av befolkningen hjelper også. Det er altså her at "vanlige mennesker" enklest kan påvirke. Skriv gjerne lesebrev, få publisitet om disse anleggene i lokalpresse, snakk med lokalpolitikere, prøv å få involvert lokale museer o.l. Alt dette hjelper for å få kommunene til å gå inn for vern etter plan- og bygningsloven. Vær også aktiv om kommunene går inn for vern, slik at man blir sikker på at det blir et effektivt vern. Kommunene bestemmer selv hvordan det vernes, f.eks. kan de bestemme at løpegraver skal fylles igjen med sand som et sikringstiltak, til tross for at et kystfort vernes. De kan også velge å verne bare en del. Skal man få vernet flere kystfort og andre tyske levninger er dette veien å gå, men da må man stå på og bruke mye tid og ressurser på det
Inge S
Bra skrevet Gronsvik,et tysk anlegg fra krigen på et forblåst sted på Norskekysten trenger ikke å ha noen nasjonal verneverdi mens den kan ha veldig stor lokal verdi som kulturminne,særlig merker vi stort påtrykk av utenlandske turister som vil se slike anlegg i Midt Norge.Her er lokale politikere løsningen,hvis bevaring er sterkt ønsket av en kommune så er det "gode odds" for at dette ordner seg.
Last edited by AYF on 14 Dec 2009 21:40, edited 1 time in total.
Det er vel litt slik som kommentaren i adresse, "Vi møtes på melkerampa" sier.
Dessverre så står man vel i en litt spesiell situasjon i forhold til bevaring av kystfort og bunkere, siden forsvaret skal/har avhende(t) mange av områdene disse plassene ligger på, og at det i den sammenhengen har oppstått en situasjon der man er nødt til å ta en avgjørelse i forhold til hva man skal gjøre med det som har fått ligget i fred i 50-60 år, men som representerer et potensielt problem når det skal åpnes opp for fri ferdsel. Det betyr jo da at tiden plutselig har løpt i fra en, ofte uten at folk i nærmiljøet en gang er klar over hva de har tapt.
Det er et tankekors at så mye viktig bevaringsarbeid er avhengig av en i verste fall utdøende rase ubetalte ildsjeler. Samtidig er det en forutsetning for vellykket vern at det finnes folk som gløder for kulturminnene.
Selv om det jo ikke sto noe der som var direkte relatert til bevaring av krigshistoriske områder, så er det vel mye av det samme problemstillingene man står ovenfor innen vår hobby. Man er ofte avhengig av at det er noen som står fram og er villig til å benytte en betydelig andel av sin fritid for å bevare de restene som måtte finnes fremdeles i tillegg til at man trenger en porsjon flaks i form av at ingen har sett verdien eller nytten av å benytte områdene til noe annet før noen slike ildsjeler fatter interesse for å bevare området.Dessverre er det nok slik at tilfeldigheter, fattigdom og latskap langt på vei er kulturminnenes beste hjelpere. Noe blir glemt, noe gidder man ikke å fjerne, noe får man aldri råd til å rive eller bygge om.
Dessverre så står man vel i en litt spesiell situasjon i forhold til bevaring av kystfort og bunkere, siden forsvaret skal/har avhende(t) mange av områdene disse plassene ligger på, og at det i den sammenhengen har oppstått en situasjon der man er nødt til å ta en avgjørelse i forhold til hva man skal gjøre med det som har fått ligget i fred i 50-60 år, men som representerer et potensielt problem når det skal åpnes opp for fri ferdsel. Det betyr jo da at tiden plutselig har løpt i fra en, ofte uten at folk i nærmiljøet en gang er klar over hva de har tapt.
--
Tommy
Tommy
Det var ett flott innlegg av Grønsvik, konstruktivt i motsetning til mange andre innlegg på forumet.Tror kanskje man skal være forsiktig med bruken av ordet fredning her. Å frede er å gå svært langt, og er kun aktuelt for noen ytterst få kulturminner. Tyske anlegg og andre kulturminner kan få et annet vern som er like bra som fredning, og langt lettere å få gjennomført, nemlig vern etter plan- og bygningsloven.
Er enig i at ordet fredning bør brukes med forsiktighet, derfor skrev jeg også bevares i innlegget.
Nå er nå det slik at bevaring, og/eller løsningen til Grønsvik gir ikke løsning på problemet. Ett vern er ikke noe annet enn ett vern, og bevaring betyr ikke at det blir stående for evig tid.
Ta f.eks Fjell Festning. Fredet med forskrift, men blir nå revet fra hverandre sakte men sikkert. Av besøkende ja, men også av de som drifter anlegget. Fra dag 1 har det vært en endeløs strøm av søknader om unntak, pålegg blir ikke fulgt opp. Vaktboden rett innenfor porten ble ikke fikset på da man ikke fikk tillatelse for å rive den. Nå er den revet, og en ny pølsebod er bygget opp. Veien opp til kanonbrønnen skulle lages, og det skulle være en grusvei, smal så den passset inn. Nå er den på 2-3 meters bredde, asfaltert. Rundt brønnen ble det søkt om å få laget til noe man kunne "gå" på, og som tilfredstilte rullestolbrukere. Det skulle helst gjøres slik at det passet inn med sånnn det opprinnelig hadde vært. Svaret var at det var vanskelig å framskaffe bildedokumentsajon av kanonbrønnen og området rundt..
Vognmuseet..Fjell Festning er ett spesielt område, og man ville bevare det militærhistoriske landskap. I november 2009 presser man fremdeles på for å få vognmuseet opp der, med argumenter "Det er kun fjellanlegget og kanonbrønnen som er freda.." Man vil ha svar på hvilken hjemmmel fylkeskonservatoren bruker når han ikke vil ha vognmuseet opp der. avsender Fjell Kommune, ved Svein Fjelland.
Så om ikke dette er nok så vil Museum Vest ha legalisering av tiltak på Fjell Festning. Den tidligere kanonbrønnen som er fredet med forskrift(ref. Fjelll Kommune) har fått scene i bunnen, og man har gruset plassen sør for kanonbrønnen.
Når ikke en gang de som er satt til å drifte det som er fredet kan gjøre det skikkelig, kan man da forvente at Fjell Kommune holder fingrene av fatet ? Fjell Festning v/museum Vest unnskylder seg med at det kun er ett tregolv og ett tidligere oppsatt rekkverk det er snakk om. Det gjør det mulig å vise lysbilder..Men at kanonbrønne er fredet ser de tydeligvis ikke på som noe problem
Jeg blir ikke opprørt over slikt for tiden. Det meste skal driftes på en slik måte at det til slutt blir en park der man går på oppmerkete løyper med sikringstiltak over hele linjen.
Verden er nå blitt sånn at man skal ha syndebukker, faller noen ned i ett mannhøl og skader seg alvorlig så må noen stilles til ansvar.
Er jo delvis derfor områder blir sikret av Skifte m.m
Skulle likt å sett ett kystfort blitt fredet der man ikk fikk lov til å gjøre noe som helst, der forvitring og naturens gang gjorde sitt slik at man måtte bruke fantasien for å forestille seg hva den en gang var. Man må trigge litt nyskjerrighet hos folk, ikke bare kaste på de all mulig info osv.
Jeg har respekt for de som bruker tid og krefter på bevaring, vet at selv hadde jeg nok ikke brukt for mye energi på det.
mvh
Paul S.
Hvis anlegget er forskriftsfredet er det vel fortsatt Forsvaret som eier det, siden det må inngå i en landsverneplan for å kunne blir forskriftsfredet slik jeg forstår det. Dermed må endringer som museet står for antakelig godkjennes av Forsvaret i tillegg til RA (som vel der den som forskriftsfreder). Da er vi tilbake til problemet med manglende kompetanse hos RA vedrørende forsvarsanlegg. Dette gjør at det blir lett å søke og å få dispansasjoner fra fredningen fordi RA ikke forstår hva det innebærer.Ta f.eks Fjell Festning. Fredet med forskrift, men blir nå revet fra hverandre sakte men sikkert. Av besøkende ja, men også av de som drifter anlegget. Fra dag 1 har det vært en endeløs strøm av søknader om unntak, pålegg blir ikke fulgt opp.
Det er imidlertid vanskelig å forstå at Forsvaret godtar slike inngrep og mangel på vedlikehold som du beskriver. I landsverneplanen (http://www.verneplaner.no/?f=landsverne ... 232884&a=5) kan vi lese følgende:
På Fjell eksisterer ikke lenger det meget sterke 28 cm trippeltårnet. Fjellanlegget med sin komplekse oppbygning og størrelsesorden og mange interiører som har en oppsiktsvekkende høy bevaringsgrad er sjeldent både i norsk og europeisk sammenheng. De omfattende fortifikatoriske spor i det omgivende landskapet bidrar ytterligere til totalinntrykket av et særdeles godt bevart anlegg fra okkupasjonstiden. Tilsammen gjør dette anlegget verneverdig både i en nasjonal og europeisk målestokk.
Hvis Forsvaret mener at det i det omgivende landskapet er verdier som gjør Fjell til et særdeles godt bevart anlegg som er verneverdig både i norsk og europeisk målestokk, er det merkelig at de lar alt dette som du skriver få passere.
Også litt sjokkerende å høre at man fortsatt vil ha dette vognmuseet opp på Fjell, men hvis området rundt kulturminnet er fredet etter §19 i kulturminneloven, er fylkeskonservatoren ved sin fulle rett i å avgi innsigelse mot Vognmuseet. Nå kjenner jeg ikke denne fredningen, så om dette er tilfelle eller ikke kan jeg ikke si noe om.
Jeg vet heller ikke hvilke argumenter museum Vest benytter, men de burde hatt litt peiling på forvaltning av krigshistorie og krigshistoriske kulturminner all den tid de også forvalter Nordsjøfartmuseet og Herdla.
Fredede kulturminner har stor verneverdi, dermed ønsker man å verne dem, også mot nedbrytning. Hvis du ønsker å se kystfort som forvitrer naturlig er du forresten velkommen opp til Nord-Norge. Her er det en god del "avsidesliggende" kystfort som med tiden brytes ned og man har akkurat den muligheten du ønsker; å bruke fantasien til å forestille seg hva den en gang var. Det liker jeg også!Skulle likt å sett ett kystfort blitt fredet der man ikk fikk lov til å gjøre noe som helst, der forvitring og naturens gang gjorde sitt slik at man måtte bruke fantasien for å forestille seg hva den en gang var. Man må trigge litt nyskjerrighet hos folk, ikke bare kaste på de all mulig info osv.
Til slutt en liten gladnyhet. Luftfartshistorisk Forening i Tromsø har over lang tid kjempet en tilsynelatende tapt kamp om bevaring av Skattøra sjøflystasjon (http://www.skattora.com/tff-no1-nyheter.html). I starten var både RA og andre mot bevaring av sjøflyhavna, men etter flere år med kamp går det nå mot fredning av dette krigsminnesmerket. BRA JOBBA! Dette viser at det går an.
Inge S