Bommet kanskje bitte litt på posisjonen i Norge i Bilder.
Hvis man ser på bilde nr.1 her: http://www.kystfort.com/forum/topic1470.html
så er det vell tatt sånn ca. her:, eller hva sier dere som er kjent der?
N 7517396
Ø 751437
Thomas
HKB 1./974 Laukvik
Moderators: Stutzpunkt, KOS
- ULKA Johansen
- Posts: 37
- Joined: 24 Mar 2008 12:27
- Location: Fredrikstad
Dette virker kanskje som et dumt spørsmål, men det virker som dette fortet ikke har vært i bruk overhodet etter krigen. Tenker da på om forsvaret har benyttet seg av det??
Kystartillerist 9204
Hei.
Etter Dietl gikk turen til Laukvik.Fin tur i flott vær.Ble litt forbauset over hvor nedgrodd fortet var,(se bilder fra kanonstillinger), det ligger tross alt i et ganske værhårdt område.
Men her var det uhyre frodig.En annen ting jeg ikke har sett før var de store "pyramidefyllingene" ved noen av bunkerne.(Se bilde). Noen som har sett tilsvarende?
Sigfred R.
Etter Dietl gikk turen til Laukvik.Fin tur i flott vær.Ble litt forbauset over hvor nedgrodd fortet var,(se bilder fra kanonstillinger), det ligger tross alt i et ganske værhårdt område.
Men her var det uhyre frodig.En annen ting jeg ikke har sett før var de store "pyramidefyllingene" ved noen av bunkerne.(Se bilde). Noen som har sett tilsvarende?
Sigfred R.
- Attachments
-
- Ringstand.jpg (232.99 KiB) Viewed 1216 times
-
- Nedgrodd.jpg (254.42 KiB) Viewed 1216 times
-
- Laukvik .jpg (136.87 KiB) Viewed 1216 times
-
- Kasser .jpg (177.96 KiB) Viewed 1216 times
-
- Kasse 1 .jpg (169.41 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra kanonstilling.jpg (232.85 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra kanonstilling 5 .jpg (299.59 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra kanonstilling 4 .jpg (305.13 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra kanonstilling 3 .jpg (323.99 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra kanonstilling 2.jpg (264.76 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra k bunker 4 .jpg (110.03 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra k bunker 3 .jpg (146.27 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra k bunker 2 .jpg (126.29 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fra k bunker1 .jpg (126.39 KiB) Viewed 1216 times
-
- Inngang k bunker .jpg (245.73 KiB) Viewed 1216 times
-
- K bunker 2.jpg (199.62 KiB) Viewed 1216 times
-
- K bunker.jpg (152.62 KiB) Viewed 1216 times
-
- Fjellanl.jpg (168.59 KiB) Viewed 1216 times
-
- Bunkerjakt .jpg (300.81 KiB) Viewed 1216 times
-
- Bunker .jpg (298.5 KiB) Viewed 1216 times
-
- Bunker 4 .jpg (233.02 KiB) Viewed 1216 times
-
- "Pyramidefylling"
- Bunker 3.jpg (211.96 KiB) Viewed 1216 times
-
- Bunker 1 .jpg (255.88 KiB) Viewed 1216 times
Fine bilder, var det noe spennende i kjeller'n under kommandobunkeren?
Hullet i gulvet ser ganske så likt ut det som er i samme bunker på Straumøya..
Thomas
Hullet i gulvet ser ganske så likt ut det som er i samme bunker på Straumøya..
Thomas
- Attachments
-
- Straumøy N.JPG (102.46 KiB) Viewed 1203 times
Hei.
Må tilstå at jeg ikke var nede i "kjelleren". Noen av trinnene var borte,og det var veldig sleipt der, så jeg tok ikke sjangsen.Dessuten var det veeldig mørkt der, og Mag Liten lå,( som vanlig), trygt i bilen.
Noen andre som har vert der nede?
Sigfred R.
Må tilstå at jeg ikke var nede i "kjelleren". Noen av trinnene var borte,og det var veldig sleipt der, så jeg tok ikke sjangsen.Dessuten var det veeldig mørkt der, og Mag Liten lå,( som vanlig), trygt i bilen.
Noen andre som har vert der nede?
Sigfred R.
Et lite tips til god lommelykt er denne: http://www.sportogfiske.no/product/4520 ... us_T7.htmlRasmusTerne wrote:og Mag Liten lå,( som vanlig), trygt i bilen.
Sigfred R.
Beskrivelse:
Lysstyrke: 117 Lumen
Levetid Batt.: 300 timer
Batteri: 4 x AAA (inkludert)
Vekt: 187 g
Lengde: 145 mm
http://www.sportogfiske.no/stores/Sport ... 787953.jpg
En god og liten men sterk lykt jeg har hengende i belte tasken når jeg er ute å kikker på divesre mørke steder.
Den har fokuserbar linse, fra spot til flod.
Bruker den i jobben som vekter og lar magliten henge igjen i bilen.
Også i motsetning til magliten synes ikke lyset på bilder hvis du bruker den i tilleg til blitzen.
Enig med deg der. Det eneste er atområdet er veldig nedgrodd, så det er vanskelig å ta seg frem, også problemer med oversikten, i alle fall midt i vekstsesongen. Kanskje et vinterbesøk hadde vært tingen? Ligger muligens ikke så mye snø der ute.StigG wrote:Kjellertrappen går ned til fjellanlegget med ammunisjonsheisene.
Synes det er ett ganske så imponerende fort ned mye betong og fjellanlegg. Ligner mere på ett MKB enn ett HKB.
Hilsen Sigfred R.
-
- Posts: 6
- Joined: 13 Apr 2009 15:12
- Location: Bodø
Det er en prisverdig og fint forum dere har her. Imponerende arbeid av herr Hårberg.
Jeg, sammen med min bror eier hele anlegget i Laukvika. Et slik eierskap er ikke bare til glede, tro meg PDT_Armataz_01_09.
Iht en eller annen lov fra 1947 (har ikke funnet og lest den ennå) er jeg fortalt i kortversjon, at slike tyske anlegg som Forsvaret ikke skulle bruke etter krigen, ble gitt tilbake til grunneier, uten noen form for kompensasjon eller tilskudd til sikring.
Det betyr at alle mennesker som skader seg (eller dør) i slike usikrede gamle anlegg fra krigen som er i privat eie, kan kreve erstatning fra grunneier for skade eller død. Etterlate må vel ta seg av erstatningsbiten for de døde.
Dette bekymrer meg, sammen med spredningen av info om hvor anlegget ligger. Jo større trafikk, jo større sjanse for skader el lign. Det vil i løpet av våren bli satt opp skilt som vil nekte uvedkommende adgang i og rundt anlegget. Jeg anser det som min rett til å nekte personer adgang til steder der jeg og min bror kan bli sittende med et større erstatningsbeløp til utbetaling. Jeg anser det også som min plikt til å nekte personer å gå inn i områder der det er stor fare for å skade seg.
Mvh Laukvika sin eier.
Jeg, sammen med min bror eier hele anlegget i Laukvika. Et slik eierskap er ikke bare til glede, tro meg PDT_Armataz_01_09.
Iht en eller annen lov fra 1947 (har ikke funnet og lest den ennå) er jeg fortalt i kortversjon, at slike tyske anlegg som Forsvaret ikke skulle bruke etter krigen, ble gitt tilbake til grunneier, uten noen form for kompensasjon eller tilskudd til sikring.
Det betyr at alle mennesker som skader seg (eller dør) i slike usikrede gamle anlegg fra krigen som er i privat eie, kan kreve erstatning fra grunneier for skade eller død. Etterlate må vel ta seg av erstatningsbiten for de døde.
Dette bekymrer meg, sammen med spredningen av info om hvor anlegget ligger. Jo større trafikk, jo større sjanse for skader el lign. Det vil i løpet av våren bli satt opp skilt som vil nekte uvedkommende adgang i og rundt anlegget. Jeg anser det som min rett til å nekte personer adgang til steder der jeg og min bror kan bli sittende med et større erstatningsbeløp til utbetaling. Jeg anser det også som min plikt til å nekte personer å gå inn i områder der det er stor fare for å skade seg.
Mvh Laukvika sin eier.
Hadde vært interessant å fått lest den, men synes umiddelbart ikke det høres veldig sannsynlig ut (det er vel først de senere år vi har begynt å få "amerikanske" tilstander ift. erstatningssøksmål...?).Laukvik sin eier wrote:Iht en eller annen lov fra 1947 (har ikke funnet og lest den ennå)
Alle gjeldende lover pd er for øvrig listet kronologisk her: http://www.lovdata.no/all/krono.html
Kun 5 lover fra 1947, og jeg ser ikkke umiddelbart noen som er relevant ift. denne problemstillingen (heller ikke de påfølgende år), men har bare tatt et raskt overblikk...
Vil jo være synd om denne holdningen brer seg utover hos alle grunneiere - spesielt hvis det ikke er basert på reelle fakta (jeg har imidlertid full forståelse for at man vil sikre seg mot å komme i en situasjon som beskrives ovenfor!).
Grunneier skrev,sitat:"Dette bekymrer meg, sammen med spredningen av info om hvor anlegget ligger. Jo større trafikk, jo større sjanse for skader el lign. Det vil i løpet av våren bli satt opp skilt som vil nekte uvedkommende adgang i og rundt anlegget. Jeg anser det som min rett til å nekte personer adgang til steder der jeg og min bror kan bli sittende med et større erstatningsbeløp til utbetaling. Jeg anser det også som min plikt til å nekte personer å gå inn i områder der det er stor fare for å skade seg."
Mvh Laukvika sin eier
Synd at det er blitt slik i vårt "noen har skylden"-samfunn, men har full forståelse for de problemer som kan oppstå for en grunneier i ett gitt tilfelle. Men rent juridisk, ville et tydelig skilt med presisering om at all ferdsel i området foregår på eget ansvar, være holdbart i h.h. til eventuelle erstatningskrav? Noen "jurister" her? Hvordan forholder det seg på f.eks Batt. Dietl eller Grønsvik, fort hvor man stort sett kan ferdes fritt?
For å trekke en paralell, kan jeg søke erstatning hos en grunneier som har solgt meg fiskekort og jeg "vasser" utfor en bergknatt ved vannet og brekker beinet?
Ellers er Laukvika en flott plass uansett, spesielt en fin sommerdag
Hilsen Sigfred R.
Mvh Laukvika sin eier
Synd at det er blitt slik i vårt "noen har skylden"-samfunn, men har full forståelse for de problemer som kan oppstå for en grunneier i ett gitt tilfelle. Men rent juridisk, ville et tydelig skilt med presisering om at all ferdsel i området foregår på eget ansvar, være holdbart i h.h. til eventuelle erstatningskrav? Noen "jurister" her? Hvordan forholder det seg på f.eks Batt. Dietl eller Grønsvik, fort hvor man stort sett kan ferdes fritt?
For å trekke en paralell, kan jeg søke erstatning hos en grunneier som har solgt meg fiskekort og jeg "vasser" utfor en bergknatt ved vannet og brekker beinet?
Ellers er Laukvika en flott plass uansett, spesielt en fin sommerdag
Hilsen Sigfred R.
Lov om friluftslivet
§2 (Ferdsel i utmark.)
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
§ 13. (Sjikanøse stengsler og uheimlete forbudskilt.)
Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens ferdsel.
Uten særskilt heimel må ingen sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre at det er forbudt å ferdes eller bade på område hvor det er adgang til det etter denne lov.
Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.
Hovedpunktene i ferdselsretten er:
a) I utmark er det i prinsippet uinnskrenket ferdsel til fots. Ferdsel med hest, sykkel og hundespann kan bare foregå på sti eller vei. På fjellet eksisterer det ingen begrensninger.
b) I innmark er det bare lov å ferdes når den enten er snølagt eller frosset. Uansett er det ikke lov å ferdes i innmark mellom 30. april og 14. oktober. Som innmark regnes bolig- og hyttetomt, gårdstun, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt.
c) Rasting og telting må foregå minimum 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Det kan ikke teltes i mer enn to døgn på samme sted, med mindre man er til fjells eller fjernt fra bebyggelse.
d) Private veier er å anse som utmark, dersom de ikke går gjennom tun eller gårdsplass.
e) Sandstrender og svaberg er generelt å regne som utmark. Det må likevel utøves skjønn i forhold til ferdsel, og opphold i strandsonen må uansett ikke være til utilbørlig sjenanse.
f) Der det i strandsonen er etablert fri ferdsel kan grunneier ikke sette opp gjerder eller lignende for å hindre ferdselen. Han kan heller ikke annonsere forbud mot ferdsel ved bruk av skilt.
a) I utmark er det i prinsippet uinnskrenket ferdsel til fots. Ferdsel med hest, sykkel og hundespann kan bare foregå på sti eller vei. På fjellet eksisterer det ingen begrensninger.
b) I innmark er det bare lov å ferdes når den enten er snølagt eller frosset. Uansett er det ikke lov å ferdes i innmark mellom 30. april og 14. oktober. Som innmark regnes bolig- og hyttetomt, gårdstun, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt.
c) Rasting og telting må foregå minimum 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Det kan ikke teltes i mer enn to døgn på samme sted, med mindre man er til fjells eller fjernt fra bebyggelse.
d) Private veier er å anse som utmark, dersom de ikke går gjennom tun eller gårdsplass.
e) Sandstrender og svaberg er generelt å regne som utmark. Det må likevel utøves skjønn i forhold til ferdsel, og opphold i strandsonen må uansett ikke være til utilbørlig sjenanse.
f) Der det i strandsonen er etablert fri ferdsel kan grunneier ikke sette opp gjerder eller lignende for å hindre ferdselen. Han kan heller ikke annonsere forbud mot ferdsel ved bruk av skilt.
Dette er jo in intressant problemstilling som er vel verdt en diskusjon etter min mening, men burde kanskje flyttes til en annen seksjon av forumet?
Spørsmålet er vel om et nedgrodd kystfort (i utmark) kan sidestilles med et vanlig utmarksområde hvor loven om fri ferdsel gjelder. De fleste kystfort har jo pr. definisjon også en strandlinje. Kan ikke finne at forlatte x-tyske installasjoner er untatt lover om fri ferdsel i utmark.
Om jeg faller ned i en gjenngrodd RS 58 eller et naturlig hull i terrenget skulle vel være det samme? Ferdsel i utmark kan vær farlig uansett.
Når det gjelder installasjoner på innmark stiller jo saken seg annerledes.
Her står jo grunneier fritt. Min erfaring er at grunneiere flest er imøtekommende ovenfor seriøse henvendelser om adgang.
Problemet , i alle fall her nord, er at grunneierne som oftest (2-3 generasjon) bor på helt andre kanter av landet, i beste tilfelle nærmeste by. og det ikke er helt enkelt å finne ut hvem de er, eller få dem i tale.
I alle fall utenom sommerferien
Har personlig aldri møtt negative holdninger fra de som fremdeles driver næringsvirksomhet på områdene, men selvfølgelig blitt gjort oppmerksom på å ta hensyn til dyr på beite, åkrer ol. Skulle bare mangle!
Men spørsmålet som er reist her er: Kan en grunneier bli gjort økonomisk ansvarlig for skader en turgjenger (bunkerjeger) pådrar seg ( i utmark)?
Mvh. Sigfred R.
Spørsmålet er vel om et nedgrodd kystfort (i utmark) kan sidestilles med et vanlig utmarksområde hvor loven om fri ferdsel gjelder. De fleste kystfort har jo pr. definisjon også en strandlinje. Kan ikke finne at forlatte x-tyske installasjoner er untatt lover om fri ferdsel i utmark.
Om jeg faller ned i en gjenngrodd RS 58 eller et naturlig hull i terrenget skulle vel være det samme? Ferdsel i utmark kan vær farlig uansett.
Når det gjelder installasjoner på innmark stiller jo saken seg annerledes.
Her står jo grunneier fritt. Min erfaring er at grunneiere flest er imøtekommende ovenfor seriøse henvendelser om adgang.
Problemet , i alle fall her nord, er at grunneierne som oftest (2-3 generasjon) bor på helt andre kanter av landet, i beste tilfelle nærmeste by. og det ikke er helt enkelt å finne ut hvem de er, eller få dem i tale.
I alle fall utenom sommerferien
Har personlig aldri møtt negative holdninger fra de som fremdeles driver næringsvirksomhet på områdene, men selvfølgelig blitt gjort oppmerksom på å ta hensyn til dyr på beite, åkrer ol. Skulle bare mangle!
Men spørsmålet som er reist her er: Kan en grunneier bli gjort økonomisk ansvarlig for skader en turgjenger (bunkerjeger) pådrar seg ( i utmark)?
Mvh. Sigfred R.
Det er i hvertfall ingen automatikk i at grunneier blir erstatningsansvarlig. Så lenge det ikke foreligger en klar påregnelig mulighet for å skade seg ved å ferdes på anlegget må det foreligge en kvalifisert grad av uaktsomhet hos grunneier for at han skal bli ansvarlig. Det er mange momenter som kan ha betydning for en aktsomhetsvurdering. F.eks om grunneier oppfordrer allmennheten til besøk gjennom skilting (som f.eks turistattraksjon) påhviler det ham et ansvar for sikring. Hvis han ikke legger opp til at folk kan besøke stedet vil han være godt hjulpet med et skilt som presiserer at ferdsel skjer på eget ansvar.
Ellers er det som ovenfor anført at det kan være et definisjonsspørsmål om anlegget befinner seg i utmark eller ikke.
Ellers er det som ovenfor anført at det kan være et definisjonsspørsmål om anlegget befinner seg i utmark eller ikke.