Kystfort

Eller ”hvorfor ser ikke politikere og lokale synsere at det vil være riktig å ta vare på for eksempel et kystfort som er helt intakt, da de kan trekke mange mennesker til dette minnesmerke, og i tilegg tjene penger på det”
Det er så forbannet irriterende og trist og snike seg inn på et kystfort som ble bygget før krigen, ”modernisert av tyskerne” og deretter preservert av forsvaret. Å gå der på den overgrodde apel lplassen som det for en del år siden var befolket av oppstilt soldater når flagget ble heist, er trist, fylt av minner, gode minner i ettertid.
Rusle langs veier inne på fortsområdet, der man tidligere måtte stoppe og hilse på høyere offiserer, se og ta på store kanoner med hengende løp nå i 2007. Rusle i skyttergarver som er bygget av okkupasjonsmakten, tenke seg hvordan de hadde det, atten år i vadmelsuniformer som klødde mens de sto på vakt og så ut i natten mens regnet pisket. Hørte de et fly, var det fiendtlig.
Klatre opp en leider i fjellet, opp til en luftvernstilling. Føle hvordan soldatene hadde det mens de løp opp når alarmen gikk. Lade og gjøre seg klar.
I dag er det kun et fåtall av kystfortene som er rimelig intakte fra krigen eller litt i etterkant ,så det haster med å ta vare på de. Kanskje kan man ane en litt vennligere tone når man spør hvorfor det ikke er riktig å lage et opplevelssesenter der unge og gamle kant se et komplett fort med fire kanoner, luftvern som stritter mot himmelen, bunker som er åpnet med forklaringer og nærstridsanlegg med våpen intakt. Lyskastere og kanskje en radar som virker. Det er nok av entusiaster som kan sette i gang dette.
Jeg rusler rundt på to av disse fortene, bak piggtråd og planer om hyttetomter for rike, med sjøutsikt, selvsagt hadde kystfortene det. Politikere kan kunsten om ”populære kortsiktige prosjekter”, men hvorfor kan vi ikke få de til å forstå at fremtiden vil vise at de vil bli meget populære om de åpner et fort nå. Lage et senter, fortell historien, gjør det nå! Det er på tide å forstå at krigstiden i Norge også bør tas vare på som en historie som vi kanskje kan lære av, en historiefortelling som en kommune vil tjene masse penger på, de vil bli overasket over hvor mange som vil komme og se på for eksempel på et kystfort, og for å høre på historien om hvordan det ble bygget og drevet.
I dag er det trist å stå bak en 15 cm Bofors og høre svakt, kanonmannskapet rope, PÅ, PÅ, ILD!
Hvorfor lærer vi aldri før det er for sent?

Mvh
Yngvar

Bra skrevet!

I Grønsvika har vi minst 3-4000 besøkende hver sommer (noe som ikke er så verst her på Helgeland), og fortet er ansett som en av de viktigste turistattraksjonene i kommunen. Vi er ikke kommersielle (tar ikke inngangspenger), men vi fører til at turiststrømmen stopper opp, noe som igjen fører til flere overnattinger på campingplasser, rorbuer o.l. samt flere måltider solgt på nærliggende restauranter. Vi bidrar dermed til at reiselivet ellers i kommunen og på Helgeland kan blomstre.

I tillegg har vi selvsagt en oppdragende funksjon ovenfor så vel turister som skoleelever og lokalbefolkning. Vi minner dem på krigen og det som fulgte med krigen, både negativt og positivt.

Når lille Lurøy kommune på Helgeland kan innse dette (de har nettopp bevilget 1,7 millioner til besøkssenter ved fortet, noe som merkes på budsjettet for en kommune med 1900 innbyggere), så bør så absolutt større kommuner sørpå innse dette. Fortene er ikkefornybare kulturminner som forteller en viktig historie samtidig som de kan være viktige innsatsfaktorer i reiselivssammenheng. Jeg kan forstå at enkelte fort fjernes, men når man går løs på nærmest intakte kystfort nærmer det seg galskap, også i et næringsperspektiv!

Inge S

Gode betrakninger! Så langt politikk angår vil det nok alltid være sånn at man først får gehør når politikeren selv ser gunsten for eget politisk liv. I Finnmark, og sikkert mange andre avsidesliggende steder, finnes muligheter for bedre tilrettelegging. Gjennom mine noen og tredve år i Vadsø har jeg sett en tydelig tiltakende interesse fra tyskere - formodentlig soldater på gamle tomter, nå etterhvert deres barn, og de er som bobilturister flest fra kontinentet - legger ikke igjen mer enn de må.
Men jeg tror bevilgende myndigheter er oppmerksomme på noe av potensialet. Det blir nok fort sånn at det til turistvirksomhet kan mangle folk som har dette interessefeltet og viljen. Sesongbasert virke som skal foregå i den fineste tiden av året er ikke alles førstevalg.