Kystfort

Ved Fagerdalen utenfor Bergen (like ved Hellen festning) lå der et FLAK-batteri under krigen (4x10.5cm SKC). Vet noen noe om tilstanden på dette batteriet i dag?

Tar meg den frihet å "låne" et av bildene til J E F fra boken Tyske kystfort i Norge. Her ser vi FLAK stilligene under bygging. Noe som jeg finner underlig, er at tyskerne montert kanonen under bygging. Fremfor at de hadde laget en lettere adkomst inn i stillingen for kanonen.
Erling

Søkte litt på "Norge i bilder".
På bildet ser det ut til å være noen rester igjen.

Bildet som er sakset fra Tyske Kystfort i Norge viser ikke Fagerdalen, men derimot byggingen av Olsvik Batteri også kalt Aasen Batteri beliggende mellom Bergen og Sotra. Tilhørte såvidt jeg vet Marine Flak Abt. 5/802
Leste for ørti år siden en beskrivelse av anlegget i en årbok fra Krigsinvalideforbundet. Forfatteren het Krabbedal. Kanskje noen vet mer.

Bildet som er sakset fra Tyske Kystfort i Norge viser ikke Fagerdalen, men derimot byggingen av Olsvik Batteri også kalt Aasen Batteri beliggende mellom Bergen og Sotra.

Stemmer ikke helt med terrenget i bakgrunnen. Dersom det hadde vært fra Olsvik hadde man sett kvarven i bakgrunnen. Se også tråden om Olsvik.

I mangel av noe bedre å gjøre, lekte jeg meg med Virtual Globe og fikk et bilde fra mer eller mindre samme plassering. I dag er riktignok nesene i bakgrunnen litt mer bebygget, men man ser at det er det samme landskapet...

Beklager Tarjei, du har rett! Det er nok Fagerdalen med Eidsvågsbukten i bakgrunnen. Kvarven har en annen formasjon.

dennis

Noen bilder fra Fagerdalen i dag. Ikke mye å se (og det som er igjen er som man ser rimelig overgrodd på denne tiden av året...).
Stillingene er nummerert iht. rekkefølgen jeg passerte dem.

Erling wrote: Tar meg den frihet å "låne" et av bildene til J E F fra boken Tyske kystfort i Norge. Her ser vi FLAK stilligene under bygging. Noe som jeg finner underlig, er at tyskerne montert kanonen under bygging. Fremfor at de hadde laget en lettere adkomst inn i stillingen for kanonen.
Erling

Går ut fra at dette bildet må være tatt fra et fly...?

Flotte bilder. Greit at vi endelig fikk dokumentert hva som er igjen av dette batteriet også.

Telenorbunkeren er kommet i ettertid (En gang etter 1970) Uvisst hvilken funksjon denne har. Kan muligens også være et høydebasseng for kommunen.

Fant du noe rester etter ildledningsbunkeren? (Midt mellom stillingene)
Evt. bilder av denne?

Tarjei wrote:Flotte bilder. Greit at vi endelig fikk dokumentert hva som er igjen av dette batteriet også.
Telenorbunkeren er kommet i ettertid (En gang etter 1970) Uvisst hvilken funksjon denne har. Kan muligens også være et høydebasseng for kommunen.

Det er vel en basestasjon for mobilnett vil jeg tro? For meg så det ut som den store muren er fra krigen, og at det er satt inn en ny ståldør og tilhørende ny betong (helt nederst - vises ikke så godt på bildet). Det ser jo også ut som at det bygges noe der på det bildet jeg kommenterte ovenfor)? Edit: Se merknader lagt inn på bildet nederst.

Tarjei wrote:Fant du noe rester etter ildledningsbunkeren? (Midt mellom stillingene) Evt. bilder av denne?

Dette var en "impulsstopp", da jeg var i området her om dagen. Jeg hadde bare et kompaktkamera med meg, og hadde ikke studert hva som var her på forhånd. Jeg bare knipset noe av det jeg faktisk så. Vedlagte bilde viser noe betong ca. der ildledningsbunkeren skal være (ref. bildet fra krigen lenger opp). Da jeg var der, så det bare ut som noe betong helt utover, og jeg så ikke nærmere på det, men det kan jo hende det ligger noe der (det er jo også veldig overgrodd og vanskelig å se noe uansett)... Hvis det er snakk om samme type bunker som f.eks. i Olsvik, må det i alle fall være gjort et stykke arbeid for å fjerne/skjule den.

Hvis det er snakk om samme type bunker som f.eks. i Olsvik, må det i alle fall være gjort et stykke arbeid for å fjerne/skjule den.

Tror du har rett i det.Bilder fra krigens dager viser en åpen brønn for avstandsmåleren, ingen bunker som på Olsvik.
Paul S.

Det er vel en basestasjon for mobilnett vil jeg tro? For meg så det ut som den store muren er fra krigen, og at det er satt inn en ny ståldør og tilhørende ny betong (helt nederst - vises ikke så godt på bildet). Det ser jo også ut som at det bygges noe der på det bildet jeg kommenterte ovenfor)?

Det lille treskuret er en basestasjon. Resten er med stor sannsynlighet et vannbasseng. Det er garantert bygget i nyere tid. Det er ikke umulig at det er bygget oppå noe fra krigen, men så vidt jeg kan se har det ikke stått noe der før etter 1970.

Tarjei wrote:Resten er med stor sannsynlighet et vannbasseng. Det er garantert bygget i nyere tid. Det er ikke umulig at det er bygget oppå noe fra krigen, men så vidt jeg kan se har det ikke stått noe der før etter 1970.

Jeg skal ikke ha noen sterke meninger om det (har uansett liten kunnskap om historien her), men den muren er i alle fall pent føyd til betong/mur for "stilling 4" (ref. min post). Posisjon på forskalinger/stillas på bildet fra "Tyske Kystfort i Norge" stemmer jo også ganske bra med denne muren (se det redigerte bildet jeg nettopp la inn i posten ovenfor). Det er dog vanskelig å se noe slikt på det første bildet i posten, så det kan jo være snakk om noe som ligger under vannbassenget (de lufterørene på toppen er jo også utvilsomt av nyere dato).

Erling wrote: Tar meg den frihet å "låne" et av bildene til J E F fra boken Tyske kystfort i Norge. Her ser vi FLAK stilligene under bygging. Noe som jeg finner underlig, er at tyskerne montert kanonen under bygging. Fremfor at de hadde laget en lettere adkomst inn i stillingen for kanonen.
Erling

Når man skal vurdere den tyske utbyggingen generelt er det to man ofte faller i. Den mest utbredte er å se utbyggingen langs kysten på bakgrunn av dagens veibaserte infrastruktur, det andre er å glemme at ildberedskap var det viktigste.
Da Kriegsmarine fikk eneansvaret for Flak-beskyttelsen av Bergen og Trondheim var det om å gjøre å få satt opp kanonene og få de skuddklare så fort som overhodet mulig. Deretter bygde man ut beskyttelsen. I fredstid, eller i tilfeller der det initielle operative behovet var dekket, kunne man velge en tilnerming slik som antydet i innlegget