MKB HAUGESUND
HOVEDSKYTS
- 4 stk.
15,0 cm SKL/45
- Kaliber:15,0 cm
- skuddvidde: 17.000 meter
- Prosjektilvekt: 45,3 kg.
- Skuddtakt: 4 - 6 skudd/min. (noe høyere over korte tidsrom)
- Utgangshastighet: 835 m/sek
- Sideretting: 360° (kunne betjenes på begge sider av kanonen)
- Elevasjon -4° – +45
- Modell: 15 cm SKL/45 in 15 cm MPLC/1913
- Kanonen er beskyttet med splintsikring med 2” tykkelse i front
LUFTVERN
- 8 stk. 2 cm FLAK. 4 stk. Flak C/30 og 4 stk. 2,0cm Madsen (i 1943)
- 8 stk, 2 cm FLAK. 4 stk. 2,0 cm Oerlikon og 4 stk. 2,0 cm Flak 38 (i 1945)
NÆRFORSVAR
- 2 stk. 7,62 cm F.K.(r)
- 2 stk. 5,0 cm KwK i sokkellavett
- 2 stk. 5,0 cm BK(f)
- 2 mitl. FlW.
- 8 stk. Abwehr-Flammwerfer 42
- 5 stk. sMG(f)
- 2 stk. MG
ANDRE STRIDSMIDLER
- 2 stk. 150 cm lyskastere (i 1945)
- 3 stk. 60 cm lyskastere (i 1945)
BESKRIVELSE AV ANLEGGET
MKB Haugesund var det eneste marinebatteriet som beskyttet Haugesund. Batteriet hadde fire kraftige tyske 15 cm skipskanoner fra Første verdenskrig og var operativt fra september 1940. I en eventuell rolle som områdebatteri kunne dette levere ca. ett tonn granater i minuttet i en radius av 17 km - og dekket de fleste andre batterier fra Visnes, Skåredalen og Buavåg.
Batteriet hadde tjue brakker og tjue bunkere/kanonstillinger. Av bebyggelse kan vi nevne kontorbrakke, sykebrakke med tretten sengeplasser, vaktbrakke med skomakerverksted og elleve køyer, arrestbrakke med fire celler, pumpehus med 0,8 kilowatt pumpe og vanntank med vann fra eget vannreservoar. Vannreservoaret finnes fremdeles. I tillegg var det to lagerbrakker med til sammen ti lagerrom, boligbrakke med fire soverom og ni køyer, garasjebrakke på 26 x 8 meter med kontor og tre køyer, infanteribrakke med tolv soverom og oppholdsrom, spisebrakke med kjøkken, to spisesaler og oppholdsrom, verksted/ boligbrakke med elektroverksted, verksted med et soverom, badehus med et soverom, to boligbrakker med til sammen seks soverom, mannskapsbrakke med tre rom, og fire boligbrakker med til sammen tolv rom og seksti køyeplasser.
Batteriet på Hagland var ellers av god kvalitet med gasstette mannskapsbunkere og brakker av tømmer. I sentrum av batteriområdet lå en stor kommandobunker med ildledningssentral og en 6 meter avstandsmåler av fransk fabrikat. I kommandoplassen var det også montert en stor kikkert på peilestativ. Batteriet kunne benyttes som ett batteri med fire kanoner, eller to batterier med to kanoner hver, så batteriet kunne bekjempe to forskjellige målgrupper samtidig.
To kilometer sør for batteriet ligger Bleivikklubben fyrlykt der en av festningens 150 cm lyskastere var plassert. Batteriet hadde en 150 og en 110 cm lyskaster i flankene. Det kan være at batteriet også hadde en tredje (fremskutt) lyskaster på enten 110 eller 150 cm. I tillegg hadde batteriet to 60 cm lyskastere for luftvernbatteriene. I 1945 hadde Hagland fått to 150 cm lyskastere. Både luftvernkanoner, lyskastere og maskingevær ved MKB Haugesund varierte stadig fra 1940 til 1945.
BESKRIVELSE AV HOVEDSKYTSET
Hovedkanonene på Hagland var opprinnelig skipskanoner for oppstilling i kasematt på linjeskip. På 1920-tallet fikk tyskerne lov av den allierte kontrollkommisjon å modernisere en del ledig artillerimateriell for oppsetting som kystartilleri. Det opprinnelige kasemattskjoldet ble skåret av og et nytt skjold for landoppstilling ble montert. Videre ble siktearrangementet utskiftet fra skipssystem til kystartillerisystem. Batteriet stod på Fehmarn i østersjøområdet som Batterie Bismarck før det havnet på Hellestø ved Stavanger i april 1940, da som dekningsbatteri for Vigdelbatteriet mens dette ble bygget. Deretter ble batteriet flyttet til Hagland der det var stridsklart som MKB Haugesund i oktober 1940. Kanonene har trolig aldri vært montert om bord i noe fartøy under første verdenskrig, ettersom alle fartøyer med denne type kanoner stort sett ble utlevert til de allierte etter at tyskerne hadde kapitulert.
Kanonene fra Hagland ble flyttet til Fjøløy i 1948, og da Fjøløy fikk 12,7 cm kanoner i 1959, ble rørene kassert, mens lavettene delvis ble gjenbrukt på batteri Rauøy. Det siste av lavettene fra Hagland ble kassert i 1963.
KILDER
- Arquebus krigshistorisk museum
- Jan Egil Fjørtoft
- Tyske Kystfort i Norge (Agder presse 1982)
-
Årbok for Haugalandmuseene 2007-2008
LENKER
Kystfort.com/Forum:
MKB 10/504 Haugesund (MKB Bismarck)
Hjemmeside:
Hagland Festning
Minekart og mineryddings-dokumenter:
Hjemmeside, Hagland Festning
Kommandoplass:
Norge i 3D (Krever Java installert) og
Norge i bilder (32 V 286668 6600642 , klikkbar lenke i 2009)
BILDER
En må en være registrert og pålogget for å se alle bildene på Kystfort.com