Norske bunkere bygget før 9. april 1940

[Erik E]

Hallo

Tenkte å høre om noen kan fylle ut litt mer historikk, erfaringer og/eller funn for å spikre de 12(?) MG bunkerne IR 8 fikk bygget rundt Stavanger i perioden 1938-1940...
Har funnet et kart i BAMA som sannsynligvis viser disse bunkerne, med noen få unntak. Har derfor nummerert dem, så ser vi hvor det bærer hen

[Erik E]

Begynner ned nummer 1 som ligger utenfor kartet i syd, på Hellestø.
Skuddfelt sydover mot Hellestøstranden. (http://kart.gulesider.no/m/9S83s)

[Erik E]

Nummer to ligger i sydlige enden av Solastranden, eller rettere sagt bukta som kalles Regestranden, et stykke tilbaketrukket fra sjøen. Ca her (http://kart.gulesider.no/m/9STaZ)
Skuddfelt mot Regestranden. Denne har fortsatt intakt stålplate i fronten og Pivottapp for oppsetting av MG. Ved siden er en Åpen MG-stilling av ukjent opphav... (Usikker om denne er norsk eller tysk?)
Denne er nok den best bevarte av dem alle!

[Erik E]

Nummer 3 skal ha ligget ca ved kapellet nord på Solastranden.
Minnes såvidt at jeg fant noen papirer i Riksarkivet som omhandlet riving av norsk førkrigsbunker her på 80 tallet?

Nummer 4 og 5 er de to som var i kamp med tyske Fallskjermsoldater 9. april 1940. Aldri sett bilder av disse bunkerne, noe som er litt underlig med tanke på hvor mye bilder som finnes fra Sola i april 1940. Rimelig å tro at disse bunkerne rimelig raskt ble revet pga. flyplassutbygningen...

[Erik E]

Nummer 6 og 7 derimot er ukjente for meg...

Nummer 6 har nok forsvunnet på 70 tallet da Shell raffineriet ble bygget.
Nummer 7 derimot, må ha ligget på høydedraget på Snøde, samme område som de tyske stillingene.
Har vært her flere ganger uten å finne noen norske bunkere...
Muligens revet ifm byggingen av drivstoffanlegget til NORDEP, eller at jeg rett og slett har oversett den?

[Erik E]

Nummer 8 ligger i Tananger, skuddfelt delvis utover sjøen foran innseilingen til Tananger havn. (http://kart.gulesider.no/m/9STdX)

[Erik E]

Nummer 9 har ligget ytterst på neset i Kvernaviga, her var det kun betongbiter igjen da jeg var der siste for 10 år siden (Sikkert ikke mer nå heller ;-) )
Utifra tegningen ser det ut til at denne har hatt syteskår i flere retninger.

[Erik E]

Nummer 10 på Randabergfjellet ble diskutert i en annen tråd, denne bunkeren er fjernet, sannsynligvis av tyskerne selv?
Var også et fargebilde fra 1941-42 av denne gjengitt i boka "Randaberg under andre verdenskrig"

[Erik E]

Nummer 11 lå ved Dusavika, skuddfelt utover bukta. Synes jeg også å huske fra jeg var ung og fremadstomende, men da jeg var der første gang med fotoapparat i 2003/2004 var det ikke mye spennende og se lenger...

[Erik E]

Nummer 12 ligger mellom Diagonalen og Røyneberg (http://kart.gulesider.no/m/9STc8)
Helt sikkert mange som har sett denne på vei til Sola Flyplass!
Denne har to skyteskår, hhv med kkuddfelt nordøst mot Diagonalen og nordvest mot Grannessletta/Hafrsfjord.

[ettori]

Bra tråd og bilder.

Spennende å se litt hva norske myndigheter gjorde i tiden før innvasjonen for å yte motstand mot tyskerene.

[Kvarven]

Hei! Takk!

[Erik E]

Spennende å se litt hva norske myndigheter gjorde i tiden før innvasjonen for å yte motstand mot tyskerene.

Har også en "strategisk analyse" av Stavanger datert 1939 som i detalj forteller hvorfor Stavanger bør befestes, og hvordan man ser for seg et angrep vil komme. Kan legge ut noen smakebiter herfra hvis ønskelig.
Her står det også litt tanker rundt hvorfor Sola er blitt et strategisk viktig mål, og det virker kanskje som om man pr. 1939 ventet like mye på engelskmenn som på tyskere...

Er også ganske interessant og se hvilke planer som fantes på papiret på slutten av -30 tallet. i 1939 ble det f.eks. rekognosert stillinger for mobilt kystartilleri på Vigdel ved Sola og i Galtevika på Vier.
På Randabergfjellet ønsket man oppsatt et permanent dobbelbatteri med 8 stk 105mm kanoner, samt kommandoplass for kystartilleriet.
Kanskje ikke overraskede er Sola flyplass årsak til stor bekymring i omtrent alle analyser og øvelser fra 1937 til 1990...

Mvh
Erik E

[Yngvar]

Ser gjerne på noen strategiske analyser. Bestandig interesant og lære hvordan man tenkte på den tiden. Og jeg er ening med deg at historien viser at det ikke nødvendighvis var tyskerne som man rustet opp for, engelskmennenene var vel en større og nærmere trusel på den tiden.

[Erik E]

Hallo

Her kommer utdrag av en omfattende studie som omhandler et forslag om bygging av stillinger for mobilt kystartilleri i Sør-Norge, datert august 1939.
(Pga trådens tittel er kun Stavanger tatt med her)

Avsnittets strategiske betydning

Som det vil gå frem av det som er anført tidligere er det i Stavangeravsnittet nok av objekter som kan friste en angriper. Først og fremst skal nevnes at Stavanger med sine ideelle havneforhold, mekaniske verksteder m.v. kan tenkes å være utmerket egnet som flåtebasis for operasjoner i Nordsjøen. I særdeleshet har byen en fortrinnsmessig beliggenhet for å tjene som flankestøtte for en blokkadelinje over Nordsjøen.
Under en krig mellom de Europeiske stormakter vil Sola flyplass kunne bli et meget ettertraktet punkt, idet den ligger gunstig til som basis for flyoperasjoner i Nordsjøen. De stålprodukter som fremstilles i Stavanger vil utvilsomt bli meget ettertraktet når det begynner å skorte på råmaterialer for krigsindustrien i hjemlandet. Stavangers store hermetikkindustri kan også vel tenkes å bli et meget ettertraktet objekt, som de krigførende vil søke å sette seg i besittelse av. De produkter denne industri leverer foreligger nettopp i en slik form at de vil være utmerket skikket til forpleining av tropper. Byens forråd sammen med tilførslene fra oppland vil sikkert kunne underholde en større troppestyrke i lengre tid.
Stavangers fortrinnlige beliggenhet som flåtebase for operasjoner i Nordsjøen er så innlysende at noen nærmere påvisning ansees overflødig. Et angrep i denne sammenheng må en derfor regne med som en meget nærliggende sannsynlighet. Et angrep i hensikt å sette seg i besittelse av byens forråd av levnetsmidler og råprodukter for krigsindustrien må også betraktes som sannsynlig.

Dersom det skulle lykkes en av de krigførende å sette seg fast i avsnittet i en av de ovenfor nevnte hensikter, så vil sannsynligvis motparten forsøke å redusere mest mulig de fordeler som derved er oppnådd. Dette vil han kunne gjøre meget effektivt ved å bombardere byen fra luften. Slike angrep vil naturligvis bli rettet mot de punkter som motstanderen kan ha mest nytte av, nemlig havneanlegg, de større mekaniske verksteder, andre industrielle anlegg, særlig de større hermetikkfabrikker, forråd av levnetsmidler, kraftstasjoner, telegraf- og telefonstasjoner osv.

Hva Sola flyplass angår så er det innlysende at denne vil være av overordentlig stor betydning for de krigførende under operasjoner i Nordsjøen. Det må derfor regnes som overveiende sannsynlig at en av de krigførende vil forsøke å sikre seg denne flyplassen. Dersom det skulle lykkes den ene part å sette seg i besittelse av flyplassen, så vil sikkert motparten forsøke å gjøre den ubrukelig ved å bombardere den fra luften.
En må derfor ta det for gitt at et angrep på Stavanger by eller Sola flyplass i første omgang vil komme fra sjøen, og at dette angrep vil bli etterfulgt av luftangrep fra den annen part.
I Stavangeravsnittet finnes i dag ikke noe artilleriforsvar som kan være i stand til å avslå et angrep fra sjøen og holde en angriper på avstand. Denne utrolige svakhet i vårt lands forsvar må en gå ut fra at en eventuell angriper har kjennskap til. Det er derfor nærliggende å anta at et angrep i dette avsnitt vil bli utført som et ”attaque brusqueè” fra sjøen. Et slikt angrep for eksempel i hensikt å sette seg i besittelse av Sola flyplass vil kunne skje ved en landstigning enten i Solabukta, eller et sted i dens nærhet.
Det mest sannsynlige er imidlertid at angriperen først vil forsøke å sette seg i besittelse av Stavanger by for derfra å ta Sola flyplass ved et angrep over land. De gode kaianlegg som byen rår over vil lette landstigningen i høy grad. Dersom det først er lykkes en angriper å sette seg fast i Stavanger, så vil han snart søke å gjøre seg til herre over hele avsnittet.
Et angrep på Stavanger by kan bli ført fram på forskjellige veier. Det forhold at angriperen må forutsettes å vite om at byen ikke har noe artilleriforsvar gjør det sannsynlig at han vil gå meget dristig til verks og føre angrepet rett frem gjennom Byfjorden. Det kan også tenkes at angrepet vil bli satt an fra Boknafjorden og ført fram gjennom Mastrafjorden, Brimsefjorden eller Talgjefjorden. Eller muligens gjennom flere av disse løp samtidig. Fra de nevnte innløp vil så angrepet bli ført videre over Hidlefjorden og inn mot byen.Dette siste anser jeg dog for mindre sannsynlig, i det bevisstheten om avsnittets svake forsvar sikkert vil bevirke at angriperen vil gå meget dristig frem. Han vil etter all sannsynlighet gå like på uten noen store forberedelser.