Et av de mest hemmelige og tekniske avanserte anleggene som de tyske styrkene opererte på Sunnmøre, var radarstasjonen på Molnes.
Den var trolig i drift fra 1942 og bestod av to radarer av type FuMO-214, og en radar av typen "Freya".
Stasjonen var i starten drevet av Luftwaffe, men ble mot slutten av krigen underlagt marinen.
Så og si alle sivile hus i området ble rekvivert for innkvartering av mannskapene. I tillegg til dette ble en stor brakke bygget ca. midt i anlegget. Strømforsyningen kom via en høyspentlinje, til egen transformator. Anlegget hadde eget dieselagregat i tillegg.
For å villede de allierte ble det bygget en falsk stasjon oppe på Molnesfjellet like ovenfor, men dette lykkedes ikke, for den falske stasjonen var godt avmerket på de alliertes kart over området.
Stasjonen på Molnes ble angrepet av fly 2-3 ganger, trolig uten noe godt resultat.
De tre radarantennene stod på en "linje" m. ca 200 meters mellomrom.
De to FuMo-214 radarene var produsert for Luftwaffe av Telefunken. Selve radarene bestod av en parabolantenne på ca 7,5 meter i diameter, som var montert på en stålramme, og bak på denne rammen var der også en liten hytte hvor operatørene av radarene kunne sitte under betjening.
Hele konstruksjonen hvilte på en kulelagerkrans på betongsokkel, og kunne rotere 360 grader. Totalvekten var ca. 15 tonn og høyden ca. 9,5 meter.
FuMo-214-radarene var så og si identiske, bortsett fra at den nordligste hadde en antenne av aluminium, og den sørligste hadde en av stål. Rekkevidden var på maksimalt 80 kilometer.
Den tredje radaren var en såkalt "Freya", produsert av Gema. Den bestod av en ca. 15 meter høy stålmast som var påmontert m. en rekke dipol-antenner. Disse kunne heises opp og ned i masten v. behov. Radaren stod nede i en grop i bakken, omgitt av en mur av rullestein og betong, slik at kun antennen stakk opp. "Freyaen" var plassert i midten av de tre radarene. Totalvekten var på ca. 17 tonn. Rekkevidden på denne var 230 kilometer under gunstige forhold.
Radarene fungerte slik at "Freyaen" med den største rekkevidden, fanget opp eventuelle fiendtlige fly, og peilet seg innpå disse. Så har en av FuMO-214-radarene tatt over som følgeradar og "låst" seg på flyene. Den andre FuMo-214 har så blitt brukt som lederadar for egne fly, og ledet dem mot de fiendtlige flyene. Dette har nok vært jagerfly fra Gossen.
De kunne også bruke radarene til å styre eget luftvern, fra stasjonen og fra HKB 32/976 Roald (også på Vigra).
I tillegg til flyvarsling ble anlegget også brukt til overflate-varslingsradar, dvs. lokalisere skipstrafikk som kom inn mot Sunnmørskysten.
Her er eksempler på hva radarstasjonen fanget opp:
22.10.1944, kl. 15:30
Radarstasjonen på Vigra melder om et mål, trolig hangarskip. Senere samme dag, ble kystbatteriene på Roald og Bjørnøya angrepet av ca. 25 fly. Flyene la miner i Vigra-fjorden og Lepsøyrenna. Batteriet på Roald melder to fly nedskutt. Egne tap: 1 soldat drept og 3 såret.
24.10.1944, kl. 11:35
Radarstasjonen på Vigra melder om et hangarskip ca. 40 kilometer fra land, og kl. 14:155 angripes Vigra av ca. 25 fly. To av flyene blir truffet av 2cm luftvernsild fra både stasjonen på Molnes og fra HKB 32/976 Roald, og returnererte mot hangarskipet m. røyksøyler etter seg.
Etter krigen, i 1945/46 ble den nordligste av de to FuMO-214-radarene overtatt av Nordlysoppservatoriet i Tromsø og flyttet dit. Kun betongsokkelen står igjen på Molnes. Der ble den brukt til nordlysforskning utover mot slutten av 40-årene. Siden den gang stod den uvirksom, og i 1985 ble den overtatt av Forsvarsmuseet i Oslo, som demonterte den, og hvor den pr. i dag ligger lagret.
I 1988 ble restene etter "Freyaen" demontert av personell fra Forsvaret og Ålesund Museum, og ligger trolig også lagret på Forsvarsmuseet.
På ett eller annet tidspunkt etter krigen ble parabolantennen på den sørligste FuMO-214-radaren også fjernet, og betongsokkelen m. resten av stålkonstruksjonen stod på stedet frem til 2010, når grunneier desverre fikk ødelagt og fjernet stålkonstruksjonen og gravd ned betongsokkelen, pga. unger som hadde drevet på m. uforsiktig lek på restene etter radaren.
Stasjonen var bevæpnet m. følgende:
2 stk. 2cm Luftvernkanoner
3 stk. Maskingevær
Ett av maskingeværene var "stasjonert" oppe på Molnesfjellet hvor det lå ett par mindre dekningsbunkere, tre mindre brakker, en skytestilling, samt stilling for roterende peileapparat til stasjonen. jeg var desverre ikke oppe på Molnesfjellet, så fikk ikke dokumentert restene av hva som ligger der.
Der er spor etter en av de to 2cm luftvernkanonstillingene. Denne er rasert, men synlig. Den andre er det ingen spor av, ettersom stedet hvor stillingen lå, er planert/gjort om til åker. Kan også trolig kun ha vært en standplass for luftvernkanonen.
Fikk ikke tatt en nær titt der "Freyaen" lå, ettersom området var innegjerdet m. elektriske gjerder og kyr gikk på beite, men fikk tatt ett bilde på avstand. Restene etter den sørligste FuMo-214-radaren ble som sagt fjernet og nedgravd i 2010 av grunneier, så der var det lite å se.
Legger v. noen bilder jeg tok forrige lørdag formiddag fra området hvor stasjonen på Molnes lå. Flott vær, men mye vind.
