Kystfort

Rapp motor.
Etter at Levahn mek. verksted ble sprengt flyttet man monteringen til Rapp-
motorfabrikk på Rodeløkka, der man også lagde sluttstykket.
Sluttstykket ble lagd under navnet koplingsbolt og ble lagd som vanlig bestilling.
Det var først etter at sporene i sluttstykket var frest og tennstiften lagd
at det så skummelt ut.
Bror With lagde alle våpnene eksakt like de engelske orginalene,
bortsett fra en liten spøk. De merket nemlig løpene POPE, etter en kjent
amrikansk løpsmaker som lagde meget gode løp.
Dette merket finnes antaklig ikke på de eldste våpnene.

Har du bilder av dette? Har nettopp vært ein diskusjon på eit annet norsk forum om at løpene var merkt POPE men ingen hadde dokumentasjon for det.

Har desverre ikke 100% sikker informasjon, men sten er et av mine samler områder så jeg skal undersøke dette.
Skal svare på dette raskest mulig.
Ser foruten at du bor i Måløy. For ca. 10 år siden var jeg på ferie i Måløy.
Var innom mange fort. Hvis jeg ikke husker feil var jeg ute på Bremanger der
fantes 3-4 forholsvis store haller i noen små fjellknauser nederst mot sjøkanten.
Hva er dette bruft til.
Det var også noen rester av en Junker 52 som lå i nærheten i strandkanten.

ørjanvem wrote:Har du bilder av dette? Har nettopp vært ein diskusjon på eit annet norsk forum om at løpene var merkt POPE men ingen hadde dokumentasjon for det.

Det er noen andre forskjeller også som Norskprodusert Sten har. Fjæren som tjener til oppheng for avtrekkeren er på venstre side på Norske og høyre side på Engelske. De Norske har sveis på oversiden av maagasinfestet, og pipen er rett avkuttet i forkant og ikke avrundet som på de Engelske. Forøvrig POPE var Bror With´s eneste spøk i denne saken, det var navnet på en berømt bøssemaker som var kjent for spesielt gode løp. Det var ment å gi allierte våpeneksperteer en god latter, mens tyskerne sansynligvis ikke forstod. Antagelig ble ikke de aller første løpene stemplet POPE men de fleste har nok dette stemplet.
Bildene jeg har er dessverre dårlige kopier så jeg tror ikke det vil være noen vits å scanne dem og legge ut. Jeg har ellers to norske Sten på Hjemmefrontmuseet Ringerike. Kan ta noen bilder når det blir varme i været. Det er nemlig ikke oppvarmet der om vinteren.

Mvh
ervold

Du nevner nokon haller i Bremanger, eg trur du meiner Skarstein. Ligger deler av Junkers 52 see strødd bort igjennom fjæra. Forøvrig eit veldig fint fort.

Hvis det noen som har lyst til å kjøpe en norsk produsert sten gun, så har man muligheten :

http://www.qxl.no/pris/samleobjekter-an ... 630679764/


Men man må grave dyyypt i lommeboken...

hadde vert gøy å lage noe slikt i verkstedet har detaljerte tegninger så jeg starter i morgen he he bare tuller prøver å holde meg på rett side av loven

Magasinene var det store problemer med å få produsert i Norge.
Derfor tok With kontakt med hjemmefrontledelsen.
De telegraferte til England å ba de sende over en last med magasiner,
men engelskmennene trodde ikke helt på nordmennene og de ville ha et prøve-
våpen oversendt.
Våpnet ble sendt, og kong Haakon prøveskjøt den egenhendig. Engelskmennene
ble overbevist og sendte en last magasiner, men flygeren bommet på slipp-
stedet og magasinene gikk tapt. Det var ikke annet å gjøre enn å lage dem selv, With gikk til Aanonsen fabrikker for la dem gjøre jobben. Dette gikk i
orden, men de måtte produseres om kvelden på overtid.
Ryktene gikk om at verkstedet hadde fått en stor ordre fra tyskerne så de der-
for måtte arbeide ut over kvelden. Naboene til bedriften dekket etter vært
vinduene med plater, da de var redd for sabotasje av hjemmefronten.

Løpet var det som var vanskligst å kamuflere. Det ble produsert til å begynne
med på Myrens mek. verksted under navnet kingbolt.
Men da With var innom for å se på arbeidet så han til sin store forskrekkelse at
dreieren holdt løpet opp mot lyset for å se gjennom det slik bøssemakere gjør.
Han fikk da flyttet produksjonen til Vestad armaturfabrikk,
hvor han kjente disponenten fra et av milorgs våpenkurs. Her produserte man
løpet under navnet mellomaksel, men arbeiderne trodde de produserte løp for
tyskerne.
Etter en episode hvo en av dreierne på det mest bestemte mente det var et
løp, ble arbeiderne vist tegningen av gearkasse med stengun løpet montert som
mellomaksel.
Det ble også produsert tre andre deler ved fabrikken men disse var ugjenkennlig
som maskin pistoldeler.

Det var riflingen i løpet som var det aller største problemet i produksjonen.
With tok kontakt med snekkermester Torleif Nygård som var en gammel
bekjent. Han var nevenyttig og hadde god greie på våpen og spurte han om råd. Nygård hadde en gang vært i USA og sett noen som lagde børseløp selv.
Han hadde også sett hvordan de lagde riflemaskinene sine.
Men da With spurte om han kunne lage en slik maskin, fikk han til svar at han
desverre hadde for mye å gjøre. With fleipet og sa at maskinen sikkert ville komme på museum etter krigen. Denne utfordringen var for stor, så han satte i
gang. Nygård gikk straks i gang med å lage maskinen.
Rifler/riller må som kjent til for å få kulen til å gå rett. With gikk i gang med å
tegne delene til Stengunen. Han tegnet den i feil størelse og i fra feil vinkler
så ingen skulle skjønne hva det var.
Dette ble så bra at han kunne sende tegningene til kopiering uten at noen
skjønte hva det var snakk om.

Dette er en Engelsk maskin pistol konstruert av Reginald V. Sheppherd og
Harold J. Turpin i samarbid med Enfield våpenfabrikk.
Navnet Sten kommer av forbokstavene til konstruktørene og de to første
bokstavene i Enfield. Produksjonen ble startet i juni 1941.
Da krigen sluttet 1945 var det produsert 3. 750. 000 Stenguns av 6 forskjellige
typer.Av den typen som ble produsert i Norge, Stengun Mark 2 ble det laget
over 2. 000. 000, hvorav ca. 800 i Norge.
Den Norske produksjonen ser kaskje liten ut, men tatt i betrakning at den ble
produsert i Oslo under Tyskernes okupasjon er det beudringsverdig likevel.
Stengun er en meget solid konstruksjon og en Hjemmefront mann sa , mister du den i myra, er det bare å skylle den i nærmeste bekk og den er like god igjen.
Til underrettning har faktisk Tyskerne kopiert den De få som er kjent har en
meget høy pris. På hærmuseet finnes et eksemplar av meget få kjente.

Meiner å ha lest at det ikkje blei produsert 800 sten guns i Norge men eit ganske mykje lavare tal og at 800 var noko dei sa for å skryte. Er ikkje heilt sikker på om det stemmer.

kjempefin lesing dette her. Men et lite tips er at du kan samle disse faktaene i en tråd som du feks kan kalle historien og faktaene om våpenet stengun, dette er for å hindre at det blir så mange tråder om et å samme tema. Ellers meget bra

Takker for tipset skal prøve å etterkomme dette, men datamaskinen og jeg
har bare vært venner siden 23 desember 2010 hadde før dette knapt tatt i en
slik diiings.

EDIT KOS: Emner slått sammen i en tråd

En liten korigering til navnet Sten gun det var selfølglig etternavnet til
konstruktørene som ble benyttet i navnet Shepard= S Turpin=T og de to første
bokstavene i Eenfield=EE.

sorry.