HKB 1./980 Langesund (984) (Tangen fort)
Posted: 08 Mar 2006 17:16
Stutzpunkt Langesund
-HKB Langesund og forsvarsverkene i Langesundsområdet 1940-45.
Bamble ligger strategisk plassert i innseilingen til Grenland. Hvis en fiendtlig flåtestyrke i eldre tider skulle ha angrepet byene oppover Frierfjorden, måtte de først passere Bamble-kysten. Under Napoleonskrigene ble det opprettet kanonfort på Gjermundsholmen (Croftholmen) Blokkhustangen på Øya i Brevik og på Strømtangen ved stredet mellom Stathelle og Brevik, skjønt disse stillingene kom aldri i kamp og ble kassert da Napoleonskrigene sluttet.
April 1940 – mars 1941.
9. april 1940 var innseilingen til Grenland fullstendig ubeskyttet bortsett fra en hurtig gravd skyttergrav tuppen av Langesundstangen. De norske soldatene forsøkte forgjeves å treffe de tyske flyene som kom inn fra kysten uten resultater. Heldigvis for Langesunds slapp byen unna kamphandlinger under invasjonen. Den 17. - 22. april kom de første tyske tropper til Langesund og erklærte byen for besatt. De første stasjonære troppene kom senere i mai og konfiskerte Langesund Bad, Frelsesarmeens hus, det lokale bedehuset og senere Skipperhuset.
Ortskommandaturen i Victoriagården ble trolig også opprettet rundt samme tid. Ortskommadanturen var trolig også ansvarlig for ”Hafenwache Langesund” som sjekket de lokale fiskerne når de kom ut og inn med båtene sine.
Mars 1941 – mai 1945.
Allerede i 1940 var det tyske offiserer som øyenvitner sa hadde røde generalstabsstriper på befaring på Tangodden. Det er usikkert når Tangodden blir sperrgebiet for den norske befolkningen, området ble sperret av før fortet ble påbegynt. Fra en linje fra ca Skipperhuset som da markerte den bebygde grensen i Langesund til Steinvika ble det opprettet en sperrelinje for det området som senere skulle bli Stützpunkt Langesund.
Veiforbindelsen ut til Tangodden før krigen var bestod av en enkel sti, Tangodden hadde blitt brukt som friluftsområde for Langesunds befolkning før krigen. Over Hesteklova, ravinen som skiller selve Tangodden med resten av Langesund var det i 30-årene bygd to lettere bruer på dugnad. Tyskerne forstod fort at de måtte utbedre dette for å kunne ta imot tyngre konstruksjonsmateriell samt kanonene. Før 1941 var over var det anlagt vei opp til Hesteklova, året etter kom den nåværende vindelbrua over Hesteklova på plass, denne ble satt i sammen av Langesund Mek. Verksted.
Tangodden ble langsomt forandret til et mylder av konstruksjonsarbeidere fra forskjellige norske firmaer og brakkebaroner under åsyn av Einsatzgruppe Wiking.
Under konstruksjonsperioden ble minst en norsk arbeider drept i en sprengningsulykke.
Dypt inne i fjellet ble det boret ut en stor tunnell som gikk tvers over Tangodden. Her ble det anlagt brakker, som kunne romme rundt 70 mann. (taksteinene til disse brakkene lå der ennå i mai 1995, uvisst skjebne) Det var også egne varmt- og kaldtvannstanker fra en massiv vanntank kledd i hvite porselensfliser (som også var i god stand i mai 1995) Man kunne komme seg inn til det underjordiske nettverket via flere innganger spredt rundt på Tangodden. Under hele krigen ble det også laget forsterkete skyttergraver av betong ,MG-stillinger og flere enmanns hull (fremdeles der i 1995, men murt igjen senere) over hele Tangodden. På østsiden (mot Langøya) er det nesten sammenhengende skyttergraver eller MG-stillinger fram til Hesteklova, etter det er det mer ad hoc brystvern gjort av stablet stein bort til dagens bebyggelse. Trolig var det skyttergraver eller brystvern helt ned til Skipperhuset.
Av uarmerte bygninger ble det b.la det satt opp en kommandantbolig (flyttet), skur for lyskaster med skinner (i dårlig stand i mai 1995, fullstendig borte i dag) og en kjøkkenbrakke som senere brant i 1943, en kjøkkensoldat brant inne, en ny kjøkkenbrakke ble satt opp før krigens slutt (fremdeles der i mai 1995, men revet senere)
Når det gjelder bestyrkningen på HKB Langesund bestod den av 4x K332(f) med en rekkevidde på 16 000m, som sekundærskyts var det minst to 5,0 cm KwK kanoner på selve fortet og en kanon/mørser med et løp med et diameter på 25 cm stasjonert i området mellom bebyggelsen i Langesund og Hesteklova. Av luftvernskyts/flak var det minst to 20 mm, plassert i hver sitt flaktårn, ett hver side av Hesteklova. Annet lettere skyts er ikke kjent, så det blir bare gjetting.
-HKB Langesund og forsvarsverkene i Langesundsområdet 1940-45.
Bamble ligger strategisk plassert i innseilingen til Grenland. Hvis en fiendtlig flåtestyrke i eldre tider skulle ha angrepet byene oppover Frierfjorden, måtte de først passere Bamble-kysten. Under Napoleonskrigene ble det opprettet kanonfort på Gjermundsholmen (Croftholmen) Blokkhustangen på Øya i Brevik og på Strømtangen ved stredet mellom Stathelle og Brevik, skjønt disse stillingene kom aldri i kamp og ble kassert da Napoleonskrigene sluttet.
April 1940 – mars 1941.
9. april 1940 var innseilingen til Grenland fullstendig ubeskyttet bortsett fra en hurtig gravd skyttergrav tuppen av Langesundstangen. De norske soldatene forsøkte forgjeves å treffe de tyske flyene som kom inn fra kysten uten resultater. Heldigvis for Langesunds slapp byen unna kamphandlinger under invasjonen. Den 17. - 22. april kom de første tyske tropper til Langesund og erklærte byen for besatt. De første stasjonære troppene kom senere i mai og konfiskerte Langesund Bad, Frelsesarmeens hus, det lokale bedehuset og senere Skipperhuset.
Ortskommandaturen i Victoriagården ble trolig også opprettet rundt samme tid. Ortskommadanturen var trolig også ansvarlig for ”Hafenwache Langesund” som sjekket de lokale fiskerne når de kom ut og inn med båtene sine.
Mars 1941 – mai 1945.
Allerede i 1940 var det tyske offiserer som øyenvitner sa hadde røde generalstabsstriper på befaring på Tangodden. Det er usikkert når Tangodden blir sperrgebiet for den norske befolkningen, området ble sperret av før fortet ble påbegynt. Fra en linje fra ca Skipperhuset som da markerte den bebygde grensen i Langesund til Steinvika ble det opprettet en sperrelinje for det området som senere skulle bli Stützpunkt Langesund.
Veiforbindelsen ut til Tangodden før krigen var bestod av en enkel sti, Tangodden hadde blitt brukt som friluftsområde for Langesunds befolkning før krigen. Over Hesteklova, ravinen som skiller selve Tangodden med resten av Langesund var det i 30-årene bygd to lettere bruer på dugnad. Tyskerne forstod fort at de måtte utbedre dette for å kunne ta imot tyngre konstruksjonsmateriell samt kanonene. Før 1941 var over var det anlagt vei opp til Hesteklova, året etter kom den nåværende vindelbrua over Hesteklova på plass, denne ble satt i sammen av Langesund Mek. Verksted.
Tangodden ble langsomt forandret til et mylder av konstruksjonsarbeidere fra forskjellige norske firmaer og brakkebaroner under åsyn av Einsatzgruppe Wiking.
Under konstruksjonsperioden ble minst en norsk arbeider drept i en sprengningsulykke.
Dypt inne i fjellet ble det boret ut en stor tunnell som gikk tvers over Tangodden. Her ble det anlagt brakker, som kunne romme rundt 70 mann. (taksteinene til disse brakkene lå der ennå i mai 1995, uvisst skjebne) Det var også egne varmt- og kaldtvannstanker fra en massiv vanntank kledd i hvite porselensfliser (som også var i god stand i mai 1995) Man kunne komme seg inn til det underjordiske nettverket via flere innganger spredt rundt på Tangodden. Under hele krigen ble det også laget forsterkete skyttergraver av betong ,MG-stillinger og flere enmanns hull (fremdeles der i 1995, men murt igjen senere) over hele Tangodden. På østsiden (mot Langøya) er det nesten sammenhengende skyttergraver eller MG-stillinger fram til Hesteklova, etter det er det mer ad hoc brystvern gjort av stablet stein bort til dagens bebyggelse. Trolig var det skyttergraver eller brystvern helt ned til Skipperhuset.
Av uarmerte bygninger ble det b.la det satt opp en kommandantbolig (flyttet), skur for lyskaster med skinner (i dårlig stand i mai 1995, fullstendig borte i dag) og en kjøkkenbrakke som senere brant i 1943, en kjøkkensoldat brant inne, en ny kjøkkenbrakke ble satt opp før krigens slutt (fremdeles der i mai 1995, men revet senere)
Når det gjelder bestyrkningen på HKB Langesund bestod den av 4x K332(f) med en rekkevidde på 16 000m, som sekundærskyts var det minst to 5,0 cm KwK kanoner på selve fortet og en kanon/mørser med et løp med et diameter på 25 cm stasjonert i området mellom bebyggelsen i Langesund og Hesteklova. Av luftvernskyts/flak var det minst to 20 mm, plassert i hver sitt flaktårn, ett hver side av Hesteklova. Annet lettere skyts er ikke kjent, så det blir bare gjetting.