HKB 1./980 Langesund (984) (Tangen fort)

Området som kystfylkene Telemark, Vestfold og Østfold. Oslofjorden var viktig for tyskerne som en viktig konvoirute til kontinentet (bl.a Frederikshavn, Danmark) derfor ble det opprettet mange kystfort langs Oslofjorden for å beskytte ruten.

Moderators: Stutzpunkt, KOS

kjell23
Posts: 163
Joined: 18 Oct 2009 16:42
Location: Bamble

ingangen bak benken er nødutgang for komando bunker samband og agregat bunker , den stillinga rett nedfor der paddeskjolett sto er nok lyskaster stiling , var en luskaster på øst sia å en på vestia 150cm , og 2 m76 lenger nede på spissen
lilje
Posts: 699
Joined: 02 Jan 2008 17:44
Location: Oslo

Jeg ser i et gammelt innlegg på en annen tråd at Stutzpunkt skriver at Tangen fort på slutten var helt oppsatt av HV, dvs. også kanonbetjening etc. Det stemmer ikke med hva jeg ble fortalt av en annen som var mob-oppsatt der og tjenestegjorde på en eller to rep-øvelser på siste del av 80-tallet. I følge ham var sjøfront (kanoner, ildledning etc., han var selv signal/samband) bemannet av gamle kystartillerister som stadig tilhørte Sjøforsvaret/Kystartilleriet, mens landfrontavdelingen var fra det lokale heimevernet. Kan dette eventuelt ha vært forskjellig til litt forskjellige tider?
User avatar
Stutzpunkt
Moderator
Posts: 2218
Joined: 02 Mar 2006 20:20

lilje wrote:Jeg ser i et gammelt innlegg på en annen tråd at Stutzpunkt skriver at Tangen fort på slutten var helt oppsatt av HV, dvs. også kanonbetjening etc. Det stemmer ikke med hva jeg ble fortalt av en annen som var mob-oppsatt der og tjenestegjorde på en eller to rep-øvelser på siste del av 80-tallet. I følge ham var sjøfront (kanoner, ildledning etc., han var selv signal/samband) bemannet av gamle kystartillerister som stadig tilhørte Sjøforsvaret/Kystartilleriet, mens landfrontavdelingen var fra det lokale heimevernet. Kan dette eventuelt ha vært forskjellig til litt forskjellige tider?
Dette kan helt sikkert stemme! Nå har jeg bare med likhet med deg blitt fortalt dette av tidligere medlemmer av Bamble HV-avsnitt, og disse tilhørte jegeravdelingen/staben. Men bodde han som du kjente i relativt kort avstand til fortet (dvs Grenlands-området) og vet du om dette var tilfelle med de andre kystartilleristene?
Mvh
Tormod
lilje
Posts: 699
Joined: 02 Jan 2008 17:44
Location: Oslo

Han var opprinnelig fra Porsgrunn (sikkert grunnen til at han var oppsatt på Tangen fort), men bodde på tiden det her gjelder i Oslo.

Stort sett var regelen for mobilseringslagre for Hæren, og jeg regner med at det samme gjaldt for Kystartilleriets mobiliseringsfort, at det lokale HV først skulle sikre anlegget (med 4 timers beredskap) og at man regnet med at mob-mannskaper fra Kystartilleriet etc. kom senere fram (menige skulle dessuten ta ut alt personlig utstyr og våpen fra depot på stedet). På de fort som hadde egen landfrontavdeling av kystartillerister regner jeg med at planen var at HV-avdelingen ble avløst og gikk til andre oppdrag når fortets egen landforsvarsavdeling var ferdig oppsatt og stridsklar (ca. 24-48 timer etter mobilseringsordre kan kanskje være et anslag). Jeg vet ikke hvor lang tid det ville ta å få et fort som Tangen stridsklart, men regner med at det ikke var gjort på et øyeblikk (puss av kononer/fjerning av lagringsfett, fjerning av vegetasjon etc.). Ellers var vel Tangen forts oppgave først og fremst tenkt å være bestrykning av minefelt som skulle legges ut utenfor der, og det ville nok ta et par døgn uansett å få det på sjøen. Nå var man vel ganske overbevist om at Ivan ikke ville være i stand til å gjenta hva Fritz gjorde i 1940, foreta invasjon i Oslofjord-området før de hadde sikret seg de danske belter og sund, så man regnet med at en slik invasjon helt i startfasen av "3. verdenskrig" var svært lite sannsynlig, den ville først komme etter at fri passasje gjennom Øresund, Storebælt og/eller Lillebælt var sikret.
User avatar
Stutzpunkt
Moderator
Posts: 2218
Joined: 02 Mar 2006 20:20

Interessant det du skriver, men lurer litt på om det finnes noen vurdering fra forsvarets side over kampdyktigheten til disse flankefortene. Allerede på 60/70-tallet fantes det vel skipsbaserte (konvensjonelle) raketter i østblokklandene som kunne penetrere tyskbygde fjellanlegg og kasematter som R671?
Mvh
Tormod
lilje
Posts: 699
Joined: 02 Jan 2008 17:44
Location: Oslo

Akkurat disse fortene var jo spesielt dårlige fortifikatoriske, spesielt de kanonene (1 på Tangen og 1 på Oddane, alle 3 på både Malmøya og Vesterøya) som bare hadde paddeskjold. Men uansett måtte man ha fulltreff for å slå dem ut (eller nesten fulltreff med paddeskjold) og jeg tviler på at man hadde landmålmissiler på skip med så høy treffsikkerhet i særlig antall på 60- og 70-tallet. Stort sett måtte det flybårne styrte våpen til. Selv med moderne kryssermissiler er det ikke bare-bare, men akkurat disse fortene hadde jo speiselt dårlig bekyttelse.

Fortifikasjoner fikk et generelt dårlig rykte etter Gulf-krigen i 1991, men det viste seg i etterhånd at de irakiske fortifikasjonene tålte mye (og i Kosovo og Serbia så sent som i 1999 ble nesten ingen viktige serbiske fortifikatoriske anlegg satt ut av spill). Man ødela fly-shelterne på irakiske flyplasser en og en ved å slippe laserstyrte bomber på dem ("shelter plinking"), men shelterne var ikke laget for å tåle fulltreff, og det at man kunne i ro og mak fly over dem i stor høyde og belyse dem med laser, var jo fordi man hadde absolutt luftherredømme. Hadde en fiende hatt det over Norge, og spesielt Østlandet, hadde vi også uansett vært dømt til å tape krigen.

Generelt har man jo regnet at KA-fort var mye mer sårbare for angrep av landstyrker (spesialstyrker, marinejegere etc.) og fra fly enn for beskytning med artilleri eller missiler fra skip. Disse flankefortene hadde ikke noe effektivt luftvern (bare et par 12,7 mm mitraljøser på luftmålstativ), så hvis fi hadde kunnet operere fritt med angrepsfly i området, ville de ligge svært tynt an. Og hvor lang tid det ville ta for en Spetsnaz-avdeling å slå ut HVs landfrontforsvar kan man jo lure på.

En annen sak er at disse batteriene ikke hadde radarildledning, kun optisk. Derfor var de helt uten effekt i tåke, noe det ikke er helt sjelden på Vestfold- og Telemark-kysten.
J E F
Posts: 723
Joined: 09 Nov 2007 23:12
Location: Bjugn

Når man diskuterer de såkalte flankefortene i Oslofjorden, så må man huske at primæroppdraget til disse anleggene var å bestryke planlagte uavhengige minefelt (ukontrollerbare miner om man vil bruke et litt feilaktig uttrykk). Kun Rauøy og Bolærne hadde rene antiinvasjonsoppdrag i ytre Oslofjord. Derfor ble bemanningen og fortifikatoriske løsninger på disse bestrykningsbatteriene holdt på et lavt nivå - uten eget luftvern og eget nærfosvar. HV hadde som oppdrag å sikre anleggene mot infiltrasjon fra landsiden.
JEF
lilje
Posts: 699
Joined: 02 Jan 2008 17:44
Location: Oslo

Her er jo også FFIs rapport fra 1974 (lenke) av stor interesse!
marius
Posts: 307
Joined: 28 Aug 2007 14:57
Location: Hedmark

lilje wrote:Akkurat disse fortene var jo spesielt dårlige fortifikatoriske, spesielt de kanonene (1 på Tangen og 1 på Oddane, alle 3 på både Malmøya og Vesterøya) som bare hadde paddeskjold. Men uansett måtte man ha fulltreff for å slå dem ut (eller nesten fulltreff med paddeskjold) og jeg tviler på at man hadde landmålmissiler på skip med så høy treffsikkerhet i særlig antall på 60- og 70-tallet. Stort sett måtte det flybårne styrte våpen til. Selv med moderne kryssermissiler er det ikke bare-bare, men akkurat disse fortene hadde jo speiselt dårlig bekyttelse.

Fortifikasjoner fikk et generelt dårlig rykte etter Gulf-krigen i 1991, men det viste seg i etterhånd at de irakiske fortifikasjonene tålte mye (og i Kosovo og Serbia så sent som i 1999 ble nesten ingen viktige serbiske fortifikatoriske anlegg satt ut av spill). Man ødela fly-shelterne på irakiske flyplasser en og en ved å slippe laserstyrte bomber på dem ("shelter plinking"), men shelterne var ikke laget for å tåle fulltreff, og det at man kunne i ro og mak fly over dem i stor høyde og belyse dem med laser, var jo fordi man hadde absolutt luftherredømme. Hadde en fiende hatt det over Norge, og spesielt Østlandet, hadde vi også uansett vært dømt til å tape krigen.

Generelt har man jo regnet at KA-fort var mye mer sårbare for angrep av landstyrker (spesialstyrker, marinejegere etc.) og fra fly enn for beskytning med artilleri eller missiler fra skip. Disse flankefortene hadde ikke noe effektivt luftvern (bare et par 12,7 mm mitraljøser på luftmålstativ), så hvis fi hadde kunnet operere fritt med angrepsfly i området, ville de ligge svært tynt an. Og hvor lang tid det ville ta for en Spetsnaz-avdeling å slå ut HVs landfrontforsvar kan man jo lure på.

En annen sak er at disse batteriene ikke hadde radarildledning, kun optisk. Derfor var de helt uten effekt i tåke, noe det ikke er helt sjelden på Vestfold- og Telemark-kysten.
Ja, enig med det Lilje skriver, at fortene hadde alt for dårlig luftvern, og at de fortifikatorisk kunne vært bedre. Er jo slik når det gjelder ALLE typer anlegg, at ved fientlig luftherredømme så sliter en uansett. Det er begrenset hvor lenge en klarer å holde stand hvis fienden kan presisjonsbombe i ro og mak uten å bli truet av artilleri eller misiler.

På den måten er det jo en viss logikk i at hverken KA eller andre permanente anlegg har livets rett ettersom effektivt luftvern er tilnærmet ikke-eksisterende i nyere tid, spesiellt på østlandet. Både kanonluftvern og høynivå-luftvern er borte, og vi har da et mellomnivå-luftvern bestående av NASAMS. Dette er da til gjengjeld gruppert kun på kritiske punkter som Flyplasser. Hæren og HV har såvidt jeg vet ingen luftvernkapasitet utenom 12,7. Vi har på ingen måte nok NASAMS til å gi noen fullgod beskyttelse av norsk luftrom. Tar jeg grundig feil, så får de som vet bedre korrigere meg:-)

Når det gjelder Tangen, og de andre små flankefortene, så hadde de begrenset allværskapasitet. De hadde ikke en skikkelig skyteradar, men de hadde en "sivil" navigasjonsradar for måloppdagelse og overvåkning av farvannet. I hvilken grad de kunne benytte denne ved skyting i blinde/dårlig vær er ikke jeg sikker på. Flankefortene fikk radarkapasitet rimelig tidlig etter krigen, og radarsettene ble byttet ut etterhvert som utviklingen gikk videre.

Forstår jeg J.E.F. her rett, så var det meningen at det skulle legges ut minefelt f.eks. ute i langesundsfjorden, dekket av Tangen og Oddane?
lilje
Posts: 699
Joined: 02 Jan 2008 17:44
Location: Oslo

Det viktigste luftvernet er tross alt egne jagerfly.

I følge en fortifikasjonsekspert ved FB er meningen i fagmiljøet absolutt ikke at fortifikasjoner er utdaterte. Men kystartilleri er utdatert av to grunner: 1) Man ser ikke for seg muligheten av at noen fiendtlig makt vil gjennomføre en invasjon over sjøen mot Norge (her kan jeg jo legge til: det gjorden man vel ikke på 1930-tallet heller). 2) Trenden i amfibiestrid, der US Marines og US Navy er lengst fremme, er at invasjonen ikke blir gjennomført med konvensjonelle landgangsfartøyer og skip som må komme inn til land. Man bruker moderfartøyer (dokklandingsskip og helikopterhangarskip, til dels kombinasjon av disse) som legger til langt utenfor kysten, langt utenfor rekkevidde av kystartilleri, og landsetter styrkene derfra med helikoptre og luftputefartøyer. Mot disse er både sjøminer, torpedoer og konvesjonelt kystartilleri nærmest virkningsløse.
marius
Posts: 307
Joined: 28 Aug 2007 14:57
Location: Hedmark

lilje wrote:Det viktigste luftvernet er tross alt egne jagerfly.

I følge en fortifikasjonsekspert ved FB er meningen i fagmiljøet absolutt ikke at fortifikasjoner er utdaterte. Men kystartilleri er utdatert av to grunner: 1) Man ser ikke for seg muligheten av at noen fiendtlig makt vil gjennomføre en invasjon over sjøen mot Norge (her kan jeg jo legge til: det gjorden man vel ikke på 1930-tallet heller). 2) Trenden i amfibiestrid, der US Marines og US Navy er lengst fremme, er at invasjonen ikke blir gjennomført med konvensjonelle landgangsfartøyer og skip som må komme inn til land. Man bruker moderfartøyer (dokklandingsskip og helikopterhangarskip, til dels kombinasjon av disse) som legger til langt utenfor kysten, langt utenfor rekkevidde av kystartilleri, og landsetter styrkene derfra med helikoptre og luftputefartøyer. Mot disse er både sjøminer, torpedoer og konvesjonelt kystartilleri nærmest virkningsløse.
Mot nettopp luftputefartøy er det jo nettopp effektivt kanonartilleri som er det mest effektive, og i tillegg er det nettopp effektivt lavnivå og mellomnivå kanon og missil-luftvern som er mest effektivt mot helikoptre. Så med andre ord, effektivt og godt fortifikatorisk utbygget kystartilleri i sammen med effektivt og godt utbygget kanonluftvern sammen med missil-luftvern ala RB-70 ville kunne sette alvorlige kjepper i hjula til den typen landgangsoperasjoner Lilje nevner.

At det i offisielle kretser på stortinget var tilnærmet null effekt av å beholde noe fortifikatorisk, er da bare tull, og det ble bare brukt som propaganda for å legitimere en fullstendig nedleggelse av permanente anlegg som bl.a. KA.

Men KA hadde hatt problemer når det gjelder luftherredømme, spesiellt i sør-norge og mest på østlandet, selv om vi hadde kunne fordelt de flyene vi har på nedlagte flystasjoner. Ved en fullverdig invasjon, ville de få operative flyene vi har bli spredt, og tapene ville naturligvis komme etterhvert. Men er enig i at det beste luftvernet mot fiendtlige jagerfly, er jo nettopp ett effektivt og hardfør jagerflyvåpen.
lilje
Posts: 699
Joined: 02 Jan 2008 17:44
Location: Oslo

Forskjellen på landgangsfartøyer/skip på den ene side, og helikoptre og luftputefartøyer på den annen side, er at de første kun kan komme inn på et meget begrenset antall steder, steder der man kan plassere (og har plassert) KA-fort, de siste kan lett settes inn på en mye større del av kysten (heilkoptre hvor som helst). De amerikanske LCAC luftpute-landgangsfartøyene har fart på over 40 knop, og kan nå omtrent 70 knop over korte distanser. Kravene til stranden de kommer inn på er mye lavere enn for landdgangsfartøy.
Mads
Posts: 24
Joined: 02 Feb 2009 1:42
Location: Langesund

kjell23 wrote:ingangen bak benken er nødutgang for komando bunker samband og agregat bunker
Er du sikker? (Ikke meninga å være nesevis)
Jeg trodde nødutgangen for komando bunkeren var den som ligger på nedsiden "under" den lille grå benken.
Den på toppen er ikke kobla til noen annen bunker enn den som er merka "Forlegn. bunker". Jeg har femdeles ikke skjønt hva det står for...
c_hoff82
Posts: 594
Joined: 14 Oct 2007 17:07
Location: Trondheim - Norge

"Forlegn. bunker". Jeg har femdeles ikke skjønt hva det står for...
Regner med at det står for Forlegnings bunker - mannskapsbunker.
C. Hoff
Perjo
Posts: 1
Joined: 16 Oct 2012 11:36

Hei. Jeg har tatt vare på 1,5m av løpet samt hele nivileringsmekanismen til en av kanonene på Tangen fort. Jeg har også en ex sikker telefon i støpejern og noe ab styresystemet til lyskasterene. Fikk lov å plukke det med meg da fortet ble revet , og kanonene ble brent i biter med skjærebrenner.
Mener kaliberet er 150mm. Kan det være noe museum som kunne ha brukt for dette ved en event. restaurering av en kanon. Tror det er snakk om en Schneider kanon.