HKB 65./977 Fiskaa Vann (1944 -> 1945)

[bactuz]

Det var nok etter denne episoden kirken ble kammuflert med tømmer/treverk...

Dette er hentet fra http://www.skole.karmoy.kommune.no/wava ... kirke.html


Avaldsnes kirke under krigen.

Under krigen måtte kirken kamufleres. Den var et sikkert origenteringsmerke. Matrialene de brukte til å kamuflere den med var svenske. Kirken ble derimot ikke helt usynlig. Under et flyangrep oppdaget en engelsk flyver denne merkelige bygningen og han trodde at det var et ammunisjons lager, og begynte å skyte på kirken. Det ble ikke noen store skader, men går du opp til kirken kan du ennå se kulehull.

Den engelske flyveren som oppdaget bygningen og begynte å skyte, vente tilbake for noen år siden. Han gråt bittert da han så hva han hadde gjort.


Kai

[Erik E]

Det var nok etter denne episoden kirken ble kammuflert med tømmer/treverk...

Batteriet var nok ikke bygget da kirka ble kamuflert...

Den engelske flyveren som oppdaget bygningen og begynte å skyte, vente tilbake for noen år siden. Han gråt bittert da han så hva han hadde gjort

Har i bakhodet en avisartikkel fra dette besøket... Husker jeg rett så var grunnen til at han åpnet ild at de mistolket denne "mystiske" konstruksjonen for å ha militær verdi, nettop pga at den var forsøkt kamuflert! Sikkert en god forklaring, da jeg tror engelskmennene hadde viktigere mål å angripe enn kirker

[bactuz]

Tusen takk for bidrag Erik E.

Var det så sent i krigen at kirken ble kamuflert altså? At den ikke sto ferdig kamuflert før i 1945? Hmmm... Det visste jeg ikke.
Min bestefar var faktisk med på dette arbeidet, men han gikk bort for mange år siden så jeg fikk aldri snakket med ham om krigen egentlig. Synd...

Noen som vet datoen for angrepet? Det må jo nødvendigvis ha vært sent i krigen dersom kirken var ferdig kamuflert...

Forøvrig ikke enkelt å finne disse bildene på n-kh.no

Kai

[Henning Dalsvåg]

kjekt med noe fakta omkring temaet . Noe av det var heilt nytt for meg ...

[bactuz]

Jeg trodde bare det var ett angrep på kirken, men ut fra utdraget fra en artikkel på n-kh.no, så kan det jo virke som det har vært flere. Selvfølgelig er det jo ikke sikkert opplysningene i artikkelen stemmer hundre prosent da...

"En gang da jeg satt i bussen på vei til byen, gikk flyalarmen. Da var det ingen annen råd enn at bussen måtte stoppe, og sjåføren sammen med alle passasjerene, måtte kaste seg i veiskråningen i ly av bussen. Den gang var det Avaldsnes kirke som skulle bombes.
Det var engelske fly som bombet kirken, for engelskmennene mistenkte tyskerne for å ha skjulte kanoner der. Tyskerne på sin side trodde at engelskmennene brukte kirken som navigasjonsmerke for flyene sine. Derfor ville de jevne den fine og ærverdige kirken vår med jorden. Dette ble heldigvis forhindret ved at et overbygg dekket av netting og jord, slik at den så ut som en alminnelig jordhaug."

Hentet fra http://www.n-kh.no/index.php?s=artikkel&artid=452

Kai

[Henning Dalsvåg]

Det den gamle dama fortalte om angrepet på kirken og den du nettopp fant på nettet kan jo være to historier om samme skyte episode?

[Erik E]

Noen som vet datoen for angrepet? Det må jo nødvendigvis ha vært sent i krigen dersom kirken var ferdig kamuflert...

Ja dersom det stemmer at Fiskå vann batteriet var involvert, så må det jo være etter august/september 1944. Klart hvis Engelskmennene har navigert etter en kirke siden 1940 og det plutselig høsten 1943 blir en masse aktivitet, bygging og kamuflering der, så er det vel rimelig å tro at det er tyskerne som vil skjule noe mer enn kirka som "alle" allerede visste om? Så kanskje kamuflasjen virket mot sin hensikt og heller tiltrakk seg nyskjerrige piloter på jakt etter mål?

Erik

[bactuz]

Ja, det er slett ikke alltid kamuflering virker i rett hensikt...
Klart det virker mistenkelig for britene at tyskerne plutselig begynner å kamuflere kirken tre år ut i krigen.
Så, ja, mon tro om ikke dette arbeidet tiltrakk seg mer oppmerksomhet enn kirken ville fått om den sto slik den sto For usynlig ble den jo ikke akkurat...

Kai

[bactuz]

Det den gamle dama fortalte om angrepet på kirken og den du nettopp fant på nettet kan jo være to historier om samme skyte episode?

Tviler på det egentlig. Dama jeg snakket med fortalte at kirken var kamuflert på det tidspunktet episoden hun snakket om fant sted. Og det stemmer jo med at dersom Fiskaa Vann batteriet var involvert så var det etter sept. 1944 , altså godt ut i arbeidet med å kamuflere kirken.

I artikkelen jeg fant på nettet så står det jo at "etter denne hendelsen så ville tyskerne rive tårnet, men det ble forhindret ved å kamuflere."

Ergo, to forskjellige episoder om man skal tro det man leser. Rart det ikke er nedtegnet dato for disse angrepene noe sted...


Kai

[Arquebus]

Kirken ble derimot ikke helt usynlig. Under et flyangrep oppdaget en engelsk flyver denne merkelige bygningen og han trodde at det var et ammunisjons lager, og begynte å skyte på kirken. Det ble ikke noen store skader, men går du opp til kirken kan du ennå se kulehull.

Kai

Jeg snakket med en alliert flyver en gang som mente at kirken var bedre som landemerke etter at den ble kamuflert. Litt rart at ikke tyskerne selv oppdaget dette selv egentlig. Men når man ser på bildene av denne haugen så er det åpenbart at den stikker seg ut i landskapet. Men å kamuflere en kirke på flat mark blir omtrent som å gjemme en elefant under granbar i manesjen. Hele historien rundt kamufleringen fremstår merkelig for meg og hva som var den egentlige årsaken til at tyskerne benyttet tonnevis med materialer de trengte andre steder til å kamuflere kirken.

Arquebus museet har en del av kobberplatene fra kirken med kulehull og lapper, samt en del av prosjektilene som stod i kamuflasjen og i treverket på kirken. Som en kuriositet har vi også ett av prosjektilene som traff kirken på en papplate med en signert "beklagelse" fra skytteren.


Arquebus senderen på Bjoa rapporterte forøvrig til London at den kamuflerte kirken kunne være et mulig lager for ammunisjon. Dette viser kanskje at det var langt fra noens tanker at man kamuflerte kirken for at den ikke skulle benyttes som landemerke

[bactuz]

Tusen takk Arquebus for bilder og innspill

Kai

[Eagle Wind]

Vist en ser på bildene fra Bunkersen, Rom nr 3.
Så ser en de 4røyrene og ved det ene røret er det et lite røyr.
Kan disse 4 røyrene være de samme som en finner ved kanonstillingene?
For på kanon nr 1 finner en også dette lille røyret men det er kun kanon nr 1 som har det.
Tankene har gått og min ide om dette var kan dette ha vært en eksterne ildledningsdata? For i dokumentasjon på batteriet står det at de hadde det.

"Inn gikk peilinger/avstander, og ut kom en sentral avstand og retning. Avstandsforskjellene ble brukt til å beregne målets fart mot eller fra batteriet og dette ble lagt inn mekanisk på en avstandskokke 42(H) (operatøren måtte sveive kontinuerlig på et ratt for å holde målfarten). Den endrede avstand ble så avlest jevnt (inntil hvert 10. sekund) på avstandsklokken via telefon ut til kanonene, mens peilingen ble lest direkte ut fra avstandsbordet til kanonene. Verdiene var gyldig for batteriets grunnkanon, slik at øvrige kanoner til en viss grad måtte korrigere for parallakseforskjellen.
Langbasisskyting var forbeholdt batterier med kaliber 14,5 cm og høyere.
Videre...Ved innføring av Epa-Seipa i 1943/44 fikk man mulighet til å overføre skytedata elektrisk til kanonene.
Peilingsdata gikk elektrisk fra peilesøylen i kommandoplass via ildledningssentralen og videre til kanonen" fant denne infoen på nette..

min teori er at kanon 1 var da grunnkanonen, og ble styrt av et slikt system.

Tar eg helt feil her får dere Proffe korrigere meg!

[J E F]

Vist en ser på bildene fra Bunkersen, Rom nr 3.
Så ser en de 4røyrene og ved det ene røret er det et lite røyr.
Kan disse 4 røyrene være de samme som en finner ved kanonstillingene?
For på kanon nr 1 finner en også dette lille røyret men det er kun kanon nr 1 som har det.
Tankene har gått og min ide om dette var kan dette ha vært en eksterne ildledningsdata? For i dokumentasjon på batteriet står det at de hadde det.

"Inn gikk peilinger/avstander, og ut kom en sentral avstand og retning. Avstandsforskjellene ble brukt til å beregne målets fart mot eller fra batteriet og dette ble lagt inn mekanisk på en avstandskokke 42(H) (operatøren måtte sveive kontinuerlig på et ratt for å holde målfarten). Den endrede avstand ble så avlest jevnt (inntil hvert 10. sekund) på avstandsklokken via telefon ut til kanonene, mens peilingen ble lest direkte ut fra avstandsbordet til kanonene. Verdiene var gyldig for batteriets grunnkanon, slik at øvrige kanoner til en viss grad måtte korrigere for parallakseforskjellen.
Langbasisskyting var forbeholdt batterier med kaliber 14,5 cm og høyere.
Videre...Ved innføring av Epa-Seipa i 1943/44 fikk man mulighet til å overføre skytedata elektrisk til kanonene.
Peilingsdata gikk elektrisk fra peilesøylen i kommandoplass via ildledningssentralen og videre til kanonen" fant denne infoen på nette..

min teori er at kanon 1 var da grunnkanonen, og ble styrt av et slikt system.

Tar eg helt feil her får dere Proffe korrigere meg!

Du er på feil jorde
Epa Seipa ble kun benyttet av tyske marinebatterier over en viss størrelse. Det var ca 13 slike systemer da krigen sluttet.
Vanligvisvis ble disse rørene bruk for sambandskabler. Tyskerne bygde som oftest treplattinger festet i dreieskive og svansen på kanonlavetten. Betjeningen stod oppå disse plattingene og dreide med kanonen når den svingte.

[Eagle Wind]

eg var det ja. Takk for forklaring og opplysning om dette JEF

[Paul S.]

PÅ WAF er der noen bilder av en 1,25m avstandsmåler. Mulig en av de som poster er medlem her(Asbjørn) og kan bidra med bilder og info.
mvh
Paul S.
http://www.wehrmacht-awards.com/forums/ ... p?t=475871