Litt historie om Trøndelag.

[T.L]

TRØNDELAG I ET STRATEGISK PERSPEKTIV

INNLEGG VED SEMINAR OM TRØNDELAGS HISTORIE
I ERKEBISPEGÅRDEN 12.2. 2005

av Anders Kirkhusmo

INNLEDNING

Tittelen på mitt innlegg kan villede noe. Jeg akter selvsagt ikke å gi en allmenn framstilling
som gjelder alle tider, men vil begrense meg til å beskrive situasjonen i det tidsrom jeg behandler i trøndelagshistorien. Og det var nettopp i dette korte tidsrommet at vår landsdel fikk internasjonal strategisk betydning i forbindelse med utbruddet av annen verdenskrig i 1939. Når vi ser bort ifra krigene med Sverige på 1600-1700-tallet, hadde Trøndelag som Norge for øvrig levd i en slags ”uskyldighetstilstand ” i internasjonal politikk. Landsdelen var praktisk talt uten befestninger. Kystfortene ved Agdenes ble anlagt først i 1895-1900, og grensefestingene mot Sverige i Verdal og Hegra først etter 1905, i åra 1906-10.

TRØNDELAG FÅR INTERNASJONAL STRATEGISK BETYDNING

En rekke forhold forklarer den dramatiske endring som fant sted i forbindelse med annen verdenskrig. For det første fikk internasjonal politikk på 1900-tallet et mer globalt preg. For det andre bidro den militærteknologiske utviklingen til at en moderne marine med ubåtvåpenet og flyvåpenet fikk økt betydning. Dette skapte i neste omgang interesse for nye områder som til da hadde ligget utenfor stormaktspolitikken. Behovet for baser og for territorium som kunne utvide krigen fikk økt betydning for begge de krigførende makter, og dermed økte interessen for Trøndelag som Norge for øvrig.

TRØNDELAG I DE ALLIERTES PLANER 1939.1940

Allerede før Norge ble okkupert inngikk Norge i den franske og britiske strategiske tekning. I løpet av 1939-40 ble det utarbeidet ulike planer for aksjoner i Skandinavia som ville medføre at norsk territorium ville bli berørt. Her er ikke tid og sted til å gå med på dem alle, og de allierte var ikke enige verken i innhold eller formen for de ulike aksjonsplanene. Et motiv var en gammel tanke som marineministeren Winston Churchill brant for helt fra det mislykkede felttoget under første verdenskrig på Gallopoli, å utvide krigen til å omfatte motstanderens svake punkter ved å angripe han i flanken. Et middel var å minelegge norske farvann, som han endelig fikk gjennomslag for først 8. april 1940. Et annet motiv for å trekke norsk territorium inn i krigshandlinger var å få kontroll over den svenske jernmalmeksporten fra Narvik til Tyskland. Fra november 1939 til marsfreden i 1940 ga den russiske invasjon av Finland det legale påskudd etter at Folkeforbundet hadde oppfordret medlemslandene om å yte hjelp til Finland. Enten det var et påskudd eller ikke, så lekte vestmaktene med tanken om en inngripen. Det reelle motiv var igjen å få kontroll over den svenske jernmalmen. Ifølge en annen plan skulle vestmaktene gjøre landgang i Narvik, rykke østover og besette de store
malmfeltene i Nord-Sverige. Og det er i forbindelse med denne planen at Trøndelag trekkes inn i den allierte strategi. For å sikre angrepet mot eventuelle tyske mottiltak i sør skulle også Trondheim besettes og en styrke gå inn i Sverige derfra. Etter Finland hadde sluttet fred med Sovjetunionen i mars 1940, ble planene tatt opp igjen, og den 7. april gikk britiske tropper ombord i skop som skulle føre dem til Narvik og Trondheim og komme et eventuelt tysk angrep i forkjøpet.. Som kjent falt dette i fisk idet tyskerne den 9. april 1940 kom dem i forkjøpet.

TYSKE PLANER 1939-40

Innen den tyske marine forelå det gamle planer om å trekke Norge inn i militærstrategien. Hensikten var å gi marinen enn friere stilling ved å bryte ut fra Østersjøen/Nordsjøen. Under første verdenskrig hadde begge de krigførende makter gjennomført en defensiv strategi, og den mektige tyske flåten lå for det meste passiv i Kiel. På grunnlag av disse erfaringene foreslo viseadmiral Wolfgang Wegener at den britiske sperresone som hadde vist seg så vellykket, måtte brytes ved at Tyskland skaffet seg støttepunkter lenger nord. I slutten av 1930-åra slo tanken rot hos sjefen for den tyske marine storadmiral Raeder. Tirpitz gamle ”innadvente tanke” om det avgjørende slag i Nordsjøen ble forlatt til fordel for en ”utadvent” erobring av støttepunkter som kunne bryte en britisk blokade av Tyskland. Samtidig ville et tyskokkupert Norge gjøre det mulig å angripe Storbritannias direkte ved hjelp av fly og ubåtbaser.
I disse planene fikk Trøndelag med Trondheim en sentral plass, ikke minst hos Raeder. En marinebase i Trondheim ville ligge godt beskyttet inne i en fjordarm og gi gode utbruddsmuligheter mot Atlanterhavet. Hitler var imidlertid først og fremst besatt av planene om å angripe mot vest og ønsket lenge at de skandinaviske land forble nøytrale, i alle fall så lenge den tyske malmtransport kunne forgå uhindret innen for den norske territorialgrense. Den britiske krenkelsen av norsk nøytralitet under Atmarkaffæren fikk han på andre tanker. Sannsynligvis påvirket av Quisling, Rosenberg og Raeder endret han sin politikk 9. april 1940 ved å komme de allierte i forkjøpet i og med den tyske erobring av Norge. Dermed var Norge trukket inn i annen verdenskrig, og landet ble i enda høgre grad en del av de krigførendes strategi.

TRØNDELAGS STRATEGISKE BETYDNING 1940-45

Det var flere faktorer som gjorde Trondheim og Trøndelag til et viktig strategisk område. Vi har alt nevnt trondheimsfjorden som utgjorde et beskyttet basseng med muligheter for utbrudd mot Atlanterhavet. I åra 1940-42 var for eks. Trøndelag hovedbasen for den tyske høysjøflåte (med slagskipene Gneisenau, Scharenhorst og Tirpitz foruten store deler av ubåtvåpenet. Tirpitz ble forøvrig liggende i Fættenfjorden til 1942.) Tyskerne bygget ut marineverftet og ubåtbunkeren Dora i Trondheim. I et langsiktig perspektiv forelå det planer om å bygge byen ut til en flåtebase for det storgermanske riket (NEU Drontheim) Planene ble foreløpig ble lagt på is etter at tyskerne fikk militære vanskeligheter fra 1943 av. Trondheim hadde også andre fortrinn. Her møttes kommunikasjonslinjene som forbandt Nord-Norge med Sør-Norge sjøverts og landverts. Også Meråkerbanen østover mot Sverige var knyttet til dette nettet. I 1928 hadde jernbanen nordover hadde nådd Grong. Endelig var flyplassen på Værnes, særlig i starten av krigen, helt sentral i Sør-Norge.
Trøndelags betydning var imidlertid avledet av de krigførendes ”store” krigsstrategi, og betydningen skiftet i de ulike faser av krigen. Vi vil for ordens skyld skille mellom to eller tre faser:
1. I tidsrommet 1940-42 var Trøndelag sentral i de alliertes strategiske tekning. Det tyske angrep på Sovjetunionen i juni 1941 førte også til at Trøndelag fikk en forsterket betydning, både som kommunikasjonsledd for Lapplandsarmeen, og som base for angrep på allierte konvoier, selv om Bardufoss nå var viktigere enn Værnes. Både fra britisk og sovjetrussisk hold forelå det i denne perioden flere planer om å trekke Norge aktivt inn i krigen for å skape ”den annen front.”
På den annen side ble tyskerne, ikke minst Hitler, mer og mer oppmerksom på faren for en alliert invasjon, og forsvaret av Norge ble kraftig styrket ved troppeoverføringer og utbygning av kystforsvaret (Festung Norwegen) Ca. 60 av i alt 300 tyske festningsverk ble bygd ut i Trøndelag.
2. I tidsrommet 1942-45 ble strategien endret og interessen for Norge som Trøndelag mindre. Invasjonen kom ikke i Norge, men i 1942 i Nord-Afrika og i 1944 i Frankrike. Samtidig var ubåtbasene i Frankrike viktigere for sjøkrigen i Atlanterhavet. Trøndelag som Norge ble fra nå av lavprioritert på den allierte side, men ikke i samme grad på tysk side. Fortsatt var store troppestyrker plassert i landet.
3. Det er kanskje også mulig å skille ut en tredje periode mot slutten av krigen.i I 1945 fikk Norge fornyet interesse i krigens sluttfase. Motstandaktiviteten økte i form av større aktivitet fra Millorg side, ikke minst i form av jernbanesabotasje for å hindre overføringer av tyske tropper til kontinentet. Det hersket også en viss frykt for at tyskerne ville fortsette krigen fra Norge etter det endelige nederlag i heimlandet
For å VURDERE den tyske strategien. En ting er hensikter, planer og intensjoner. I hvilken grad ble tyskernes tanker oppfylt? Her bygger jeg på to yngre svenske militærhistorikere, Michal Zetterlig og Niklas Damlander. De hevder at mange av de tyske strategiske mål ikke ble oppfylt. For det første bandt okkupasjonen av Norge store tyske troppestyrker, som kunne vært satt inn på andre fronter. For det andre ble Norge ikke så sentral som base for angrep på Storbritannia blant annet for de den tyske flåte var for svak samtidig som det ikke fantes tilstrekkelig med flystyrker. Og endelig for det tredje ble de norske ubåtbaser i Bergen, Trondheim og andre steder av mindre viktighet etter at tyskerne fikk baser på den franske vestkysten, i alle fall fram til 1944.

FOR Å OPPSUMMERE.

Kystleden og dermed Trøndelags strategiske betydning fikk økt vekt under annen verdenskrig. Trøndelag var i sannhet kommet ut av sin uskyldighetstilstand. Både i byhistorien og mitt bidrag i Trøndelags Historie har jeg polemisert mot det jeg vil kalle et sentristiske perspektiv i norsk okkupasjonshistorie. Det er min uærbødige påstand at kystområdene med Bergen, Trondheim og Nord-Norge var langt viktigere i strategisk.forstand enn Oslo, som i første rekke var et sentralsted for den tyske og norske administrasjon. Etter min mening er mange framstillinger av okkupasjonstiden preget av en Oslosentrisme. Ifølge flere historikere ser ut til at det meste foregikk her, og herfra gikk ordrene ut til de ulike lokalsamfunn og regioner. Men okkupasjonstiden hadde ulik karakter og betydning i de ulike deler av landet.
Et indisium på Trøndelags viktige posisjon er det harde okkupasjonsregimet landsdelen var underlagt. Gestapo var en motstander du møtte overalt i Norge, men i tillegg ga tyskerne Rinnan og hans Sonderabteilung Lola frie hender i Trøndelag. Denne gruppas aktiviteter skapte store vansker i motstandsarbeidet som førte til at ca.1000 ble arrester, hundrevis torturert og ca 80 ble drept. Jeg tar det som et indisium på at det var militært maktpåliggende for tyskerne å holde kystleden innbefattet Trøndelag i sitt jerngrep.

ETTER ANNEN VERDENSKRIG

Der er ikke min oppgave å redegjøre for utviklingen etter den annen verdenskrig, som for eks. under den kalde krigen. Et eks. på landsdelens forsatte strategiske betydning er forhåndslagringen av militært utstyr i 1970-åra. I dag er Norge et lavspenningsområde og en kan diskutere om vi igjen er kommet i en uskyldighetstilstand. Kystbefestningene ved Agdenes er som kjent nedbygget. Det hører ikke til historikeren å spå om framtida. Som kjent har norsk sikkerhetspolitikk og Norges plass innefor internasjonal militærstrategi endret seg betydelig etter slutten på den kalde krigen. Men de forventede oljeressurser og Russland tiltagende styrke i Barentshavet vil muligens føre til at interessen for nordområdene og dermed den norske kystleden vil øke i framtida?[/b]