Kystfort

Her er en del bilder av avstandsmålere som fortene hadde. Bildene er tatt på vår private oscarsborg tur

Hei Yngvar

Informative bilder. Interessene av disse okkularene har vert fasinerende for interesserte og samlere gjennom mange år.

Takk for at du delte disse med oss!

Hei. Kikket for en tid tilbake igjennom en Tysk ,håndholdt stereoskopisk avstandsmåler, uten å forstå hvordan den virket. Noen som kan beskrive hvordan den brukes? Mulig jeg gjør meg til latter nå, men kurvene med tall sa meg ingenting

Det er et relevant spørsmål, men etter det jeg fortsår så var det noe komplisert å bruke de forskjellige avstandsmålerne. Kanskje noen andre kan gi oss en kort innføring?

Optisk stereo avstandsmåler har i prinsippet ikke så veldig vanskelig virkemåte. Har kun praktisk erfaring fra de mindre og fant i denne sammenheng frem reglementet UD 8-73-9 for avstandskikkert M/34 eller Entfernungsmesser 34.

Den virker på den måten at du tar ut en peiling mot ett mål og deretter flytter deg i rett vinkel til siden (90 grader) en gitt avstand for eksempel 10 meter til siden og tar en ny peiling denne vinkelen sammen med de 10 meter og litt geometri gir deg da avstanden.

Alt dette gjøres optisk mekanisk i avstandsmåleren og avstanden i side er avstanden mellom optikken. Man justerer vinkelen på det ene prisme og kan lese av avstanden i en skala. Normalt vises bilde fra det ene prisme opp ned i en rute slik at man kan justere slik at begge bilder er rett over hverandre

For å få dette til i praksis må det en del presis optikk og mekanikk til som ofte involverte enn herre ved navn Carl Zeiss. Målingen blir mer presis hvis kjent avstand er størst mulig (Altså 10,4 meters avtstandsmåler). Derfor benyttet store kystbatterier primært målinger fra flere plottestasjoner med stor avstand seg i mellom.

Se der ja, Anders, det var sletts ikke vanskelig å forstå. Takk for den

Takker for utfyllende svar. Nå får jeg prøve meg på måling neste gang jeg får muligheten.

AndersHJ wrote:Optisk stereo avstandsmåler har i prinsippet ikke så veldig vanskelig virkemåte. Har kun praktisk erfaring fra de mindre og fant i denne sammenheng frem reglementet UD 8-73-9 for avstandskikkert M/34 eller Entfernungsmesser 34.

Den virker på den måten at du tar ut en peiling mot ett mål og deretter flytter deg i rett vinkel til siden (90 grader) en gitt avstand for eksempel 10 meter til siden og tar en ny peiling denne vinkelen sammen med de 10 meter og litt geometri gir deg da avstanden.

Alt dette gjøres optisk mekanisk i avstandsmåleren og avstanden i side er avstanden mellom optikken. Man justerer vinkelen på det ene prisme og kan lese av avstanden i en skala. Normalt vises bilde fra det ene prisme opp ned i en rute slik at man kan justere slik at begge bilder er rett over hverandre

For å få dette til i praksis må det en del presis optikk og mekanikk til som ofte involverte enn herre ved navn Carl Zeiss. Målingen blir mer presis hvis kjent avstand er størst mulig (Altså 10,4 meters avtstandsmåler). Derfor benyttet store kystbatterier primært målinger fra flere plottestasjoner med stor avstand seg i mellom.

Dette er riktig teori, men de små tyske avstandsmålerne er Raumbild-målere med faste målemerker.
Det betyr at du må være litt øvd i å se stereoskopisk. Når du har fått til å se tredimensjonalt i okkularene beveger du tallene over det du skal måle mot ved enkel gafling. Det vil si at du tester om tallet er hitenfor eller bortenfor målet. Når du har et tall hitenfor og neste høyere tall bortenfor så har du avstanden. Andre målere (spesielt franske og andre utenlandske) hadde bevegelige speil slik at du fikk snittbilde (slik som på speilreflekskameraer etc). På større tyske R-målere har man bevegelig målemerke (ratt). Når målemerket er like langt borte som målet kan du lese av avstanden på skalaen.
Ved bruk av disse målerne hoppet avstandsverdiene litt frem og tilbake mellom målingebne (6 målinger pr minutt som norm). Man brukte derfor en avstandsklokke for å jevne ut måleverdiene og få ut en jevn lengde fart mot eller fra måleren. Sidefarten ble tilsvarende beregnet med en peilesøyle.

Flott med tilleggsinformasjon J E F. Den eneste avstandsmåleren jeg har praktisk erfaring med er Entfernungsmesser 34 og bilde ovenfor er fra den, alså speilvendt over hverandre. Dette er en 0,7 meter avstandsmåler brukt i infanteriet i kanonlag 84mm RFK inntil denne ble avløst av laser avstandsmåler fra Simrad. Hadde den på befalsskolen for infanteriet i 82/83 men laser var da under innføring.

Tok et par bilder av en 1 meter avstandsmåler på enkelt stativ på museet i dag.

Er det noen som kan si om denne er for luftmål eller bakkemål - eller om avstandsmålerne er universelle? Ser at det står forskjellige data på alle avstandsmålerne vi har.

Fant ett forklarende bilde til på en av mange google sesjoner.

AndersHJ wrote:Flott med tilleggsinformasjon J E F. Den eneste avstandsmåleren jeg har praktisk erfaring med er Entfernungsmesser 34 og bilde ovenfor er fra den, alså speilvendt over hverandre. Dette er en 0,7 meter avstandsmåler brukt i infanteriet i kanonlag 84mm RFK inntil denne ble avløst av laser avstandsmåler fra Simrad. Hadde den på befalsskolen for infanteriet i 82/83 men laser var da under innføring.

Lurer på om det var en slik en som jeg fikk tilbud om å kjøpe fra en fyr med annonse i "Mud & Snow" (bladet til HMKF) for en tid tilbake. Hadde virkelig lyst på den. Men akkurat den hadde vært benyttet av det svenske forsvaret, på noe RFK av noe slag, men var av tysk fabrikat. Praktisk liten sak å ha på hylla, men (fornuftig) økonomi der og da gjorde at jeg måtte vente litt, og når jeg hadde dollar igjen glemte jeg hele greia.

Egentlig må jo slike små avstandsmålere være suverent, også i dag, siden det tross alt er passivt og umulig å oppdage. En Laseravstandsmåler vil jo lage hylekor på et hvert militært kjøretøy som har laservarslingsutstyr (alle seriøse stridsvogner i dag har det, og jeg ville tru at de fleste andre pansrede personellkjøretøy også har det).

Simraden var ikke spesielt liten eller lett.

Er det noen som har bilder eller tegning av hvordan avstandsmålere var festet i fast stilling. Var den noen egne kranser med bolter som ble støpt ned i bakken ?

Mvh
Thomas L

Thomas L wrote:Er det noen som har bilder eller tegning av hvordan avstandsmålere var festet i fast stilling. Var den noen egne kranser med bolter som ble støpt ned i bakken ?

Mvh
Thomas L

Mesteparten var på feltmessige stativer slik at de kunne flyttes. Marinemålere (tyske og franske) hadde som regel en sokkel som ble boltet fast.
Eksempelvis hadde Hammerviken en 3 meter med periskop - lik DSC_0112.JPG tidligere i denne tråden. Denne var boltet fast på toppen av bunkeren og operatøren stod nede i bunkeren.
Festene var ikke standardisert og det var ikke nødvendig med innstøpningsgods ettersom det var balanse i instrumentet. Kanoner er i ubalanse når skuddet går og må derfor forankres på en helt annen måte.