Greåker fort

[petter]

Tipper at kanonene manglet sluttstykker som var samlet sentralt.

[marius]

Tipper at kanonene manglet sluttstykker som var samlet sentralt.

Ja, det er ikke helt usansynlig. Det var jo tilfellet for en god del av det mobile artilleriet i østfold.

En kan se likheter til dagens super-sentraliserte lagring av alt materiell, og de berømte tennstemplene til HV.

[petter]

Tipper at kanonene manglet sluttstykker som var samlet sentralt.

Ja, det er ikke helt usansynlig. Det var jo tilfellet for en god del av det mobile artilleriet i østfold.

En kan se likheter til dagens super-sentraliserte lagring av alt materiell, og de berømte tennstemplene til HV.

Og det blir ikke bedre når det ble satt overløpere til å administrere det hele. Frölich-Hansen var, etter det jeg husker, sjef for hærstyrkene i Østfold 9. april 1940. Han ble senere sjef for AT. Ikke sikkert det var så lett å ta ut sluttstykkene heller.

[marius]

Tipper at kanonene manglet sluttstykker som var samlet sentralt.

Ja, det er ikke helt usansynlig. Det var jo tilfellet for en god del av det mobile artilleriet i østfold.

En kan se likheter til dagens super-sentraliserte lagring av alt materiell, og de berømte tennstemplene til HV.

Og det blir ikke bedre når det ble satt overløpere til å administrere det hele. Frölich-Hansen var, etter det jeg husker, sjef for hærstyrkene i Østfold 9. april 1940. Han ble senere sjef for AT. Ikke sikkert det var så lett å ta ut sluttstykkene heller.

Nei, det er sant det. Er mange tilfeller i hele landet der merkelig mange befal/offiserer var både svært kjappe med å gi opp før det i det hele tatt hadde begynt. Etterhvert kom det også frem at det var svært mange som var litt over gjennomsnittelig tyskervennlige og mange var også trofaste NS-medlemmer. Dette har det naturlig nok vært svært lite snakk om etter krigen. Ofte fikk befal som kjempet og ønsket og kjempe problemer etter krigen, da disse også gjerne var svært kritiske til den politiske styringa i forkant av krigen. Disse ønsket gjerne en debatt om hva som skjedde, og hva som oftest IKKE sjedde, men dette ønsket naturlig nok ikke den politiske ledelsen. Kort sagt, det er ikke all fakta som har kommet frem om krigen, og til dags dato har de som graver i faktaen problemer med å få tilgang til skriftelig materiell, eller de får se materiellet mot at de ikke publiseres/snakkes om videre.
Artige greier...

men dette var off-topic.

Noen der ute som vet hva som skjedde med tårnkanonene på greåker, evt når de ble fjernet? En må vel kansje til statsarkivene for å finne riktig fakta.
når det gjelder 10,5 cm skytset, så trur jeg det var vanlig for mye av det mobile artilleriet i østfold at sluttstykkene ble oppbevart i den tidligere Ski magasinleir. Mulig at dette også gjelder for Greåker fort. Det eneste som var komplett på Greåker var vel tårnkanonene, men de var da ikke operative pga langtidskonservering. Mener jeg leste (hvis ikke det og er feil.... ) at de hadde ammunisjon til disse, og at det ble transportert ammunisjon til tårnskytset, men at de likevel ikke rakk/maktet å få kanonene operative til Tyskerne kom.

[jacob160]

Batteriet ble i 1902-1903 bygd med fire standplasser for 10,5cm
posisjonsartilleri. Dette var på samme sted hvor Greåker fort ble bygd senere.

[BKaz]

Jeg kan kanskje i forbifarten nevne at tyskerene hadde satt opp bombekasterstillinger/tilsv ved Børressen bussholdeplass ved nåværende Fv109 Rolvsøyveien, dvs ca 1,5 km syd for Visterflo (elva under fortet). Lokalbefolkningen var så facinert av dette at de sto helt bortved stillingene og kikket på det tyskerene drev på med, noe som medførte at nordmennene ikke kunne beskyte disse stillingene pga sivilbefolkningen. En tysker i nærheten ble likevel truffet, og skrek visstnok fælt, fortalte bestefaren min meg for noen år tilbake. Som en kuriositet kan jeg jo også nevne at selv lå han mobilisert oppe ved Askim, muligens ved Glomma, da tyskerene angrep dem. Men nordmennene likte ikke å skyte på andre mennesker, fortalte han. Så de lå og skjøt mot tretoppene i stedet for mot tyskerene. Dette vedvarte helt til den første nordmannen ble truffet, og da de hørte skrik fra en av sine egne, skiftet holdningen helt om, for da skulle man virkelig ta igjen...

[Ole]

... Men nordmennene likte ikke å skyte på andre mennesker, fortalte han. Så de lå og skjøt mot tretoppene i stedet for mot tyskerene. ...

Jeg har sans for denne beskrivelsen av folkeslaget jeg tilhører..

[RasmusTerne]

... Men nordmennene likte ikke å skyte på andre mennesker, fortalte han. Så de lå og skjøt mot tretoppene i stedet for mot tyskerene. ...

Jeg har sans for denne beskrivelsen av folkeslaget jeg tilhører..

Det var vel en del tilsvarende episoder på starten av Narvik-felttoget.
Lar man oss være i fred har ingen noe å frykte!
Sigfred R

[lilje]

En av de mer bisarre hendelsene under felttoget i 1940 var oppførselen til styrkene på Sørlandet, eller rettere sagt, sjefen deres, generalmajor Einar Liljedahl, sjef for 3. divisjon. Etter kystartilleriets kamp 9. april ga Liljedahl ordre om at hærstyrkene skulle trekke seg oppover mot Setesdal og "unngå å irritere fienden". Dette er vel en av de merkeligere ordre en militær sjef har gitt, "unngå å irritere fienden". Styrkene hans opprettet stadig nye stillinger, men hver gang tyskerne nærmet seg ga Liljedahl ordre om tilbaktrekning til neste stilling, uten at det overhodet ble løsnet skudd. Dette fortsatte inntil Liljedahl kapitulerte på Ose Turistheim den 15. april (og dermed handlet imot ordren han mottok fra Ruge dagen før, "Fullstendig kapitulasjon vil være ytterst skadelig for moralen i landet og Hæren. Hvis De ikke kan fortsette striden, så la dem som vil fortsette spre seg og søke til nærmeste avdeling, hjulrytterkompaniet i vest og IR3, Telemarksregimentet, via øvre (østre) Telemark. Hjelp dem det du kan med mat og utstyr. La dem som ikke kan eller vil slåss få gi seg."). Liljedahls nestkommanderende, Finn Backer, uttalte senere: "Vi skulle vel helst ha prøvd litt kamp".

[Erik Dreyer]

En av de mer bisarre hendelsene under felttoget i 1940 var oppførselen til styrkene på Sørlandet, eller rettere sagt, sjefen deres, generalmajor Einar Liljedahl, sjef for 3. divisjon. Etter kystartilleriets kamp 9. april ga Liljedahl ordre om at hærstyrkene skulle trekke seg oppover mot Setesdal og "unngå å irritere fienden". Dette er vel en av de merkeligere ordre en militær sjef har gitt, "unngå å irritere fienden". Styrkene hans opprettet stadig nye stillinger, men hver gang tyskerne nærmet seg ga Liljedahl ordre om tilbaktrekning til neste stilling, uten at det overhodet ble løsnet skudd. Dette fortsatte inntil Liljedahl kapitulerte på Ose Turistheim den 15. april (og dermed handlet imot ordren han mottok fra Ruge dagen før, "Fullstendig kapitulasjon vil være ytterst skadelig for moralen i landet og Hæren. Hvis De ikke kan fortsette striden, så la dem som vil fortsette spre seg og søke til nærmeste avdeling, hjulrytterkompaniet i vest og IR3, Telemarksregimentet, via øvre (østre) Telemark. Hjelp dem det du kan med mat og utstyr. La dem som ikke kan eller vil slåss få gi seg."). Liljedahls nestkommanderende, Finn Backer, uttalte senere: "Vi skulle vel helst ha prøvd litt kamp".

At det går an !!!? Dette har jeg ikke fått med meg.
ED

[RasmusTerne]

Erik Dreyer:

At det går an !!!? Dette har jeg ikke fått med meg.

Er dokumentert i "Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1846",bind 1,fra side 155.
Nå må det vel sies at det ikke bare var generalmajor Liljedahl som søkte å "unngå å irritere fienden" i de dagene...
Sigfred R.

[lilje]

Det var en del som feilet fullstendig og en del som handlet heltemodig, og en større grå masse et sted i mellom. Det var vel allikevel ikke særlig mange generaler som handlet så ille som Liljedahl. Kommanderende general Kristian Laake var kanskje i en kategori for seg selv, men han ble i hvert fall avsatt i løpet av et døgn eller to. Sjefen i Østfold (og faktisk også Vestfold), generalmajor Erichsen, fikk meget sterk kritikk av undersøkelseskommisjonen for å ha bare trukket styrkene over til Sverige for internering der, etter at bare små deler av styrkene hans hadde vært i kamp (men til gjengjeld hadde de styrkene vært i hard kamp og hatt store tap i Fossumstrøket). Øvrige distriktsjefer/generalmjorer tok da opp kampen, selvfølgelig Fleischer i Nord-Norge, men også Jacob Hvinden-Haug på Østlandet og spesielt William Steffens på Vestlandet gjorde det de kunne for å yte militær motstand.

Hvis man går litt ned i grad til oberster finner man nok lavpunktet i oberst Konrad Sundlo, sjefen for IR15 (og medlem av NS) den 9. april som uten kamp overga Narvik om morgenen 9. april. Men han ble da også dømt til livsvarig fengsel (3 av 8 dommere stemte for dødsstraff) etter krigen. Sjefen for IR3 (husker ikke navnet) overga regimentet uten kamp til to tyske geværkompanier, men flere så ille handlinger på så høyt nivå var det neppe.

[Ole]

Jeg kan huske feil, men jeg tror at det ble reist straffesak mot gen. Liljedahl etter krigen og at han ble dømt. Kan det stemme?

[lilje]

Einar Liljedahl ble dømt for grov uforstand i tjenesten (militære straffelovs § 78). Det samme ble forresten også Jacob Laurantzon, sjef for 5. divisjon (distriktssjef i Trøndelag), han glemte jeg i sted. 9. april ga Laurantzon klar instruks om at det ikke skulle tas opp kamp mot tyskerne, og han ønsket dessuten å melde seg for den tyske kommandanten i Trondheim. Det sistnevnte ble avverget av fylkesmann Håkon Five i Nord-Trøndelag, og Five og oberstene Getz og Wettre fikk fjernet Laurantzon fra stillingen 27. april.

Av de 6 distrikt/divisjonssjefer i Hæren var det altså to som man må si feilet fullstendig (ble dømt for grov uforstand i tjenesten etter krigen), en som ble sterkt kritisert av undersøkelseskommisjonen og også ble ført rettsak mot, men ble frikjent (generalmajor Carl Johan Erichsen, sjef for 1. divisjon), en som ble noe kritisert for inaktivitet de aller første par dagene, men ellers var den som temmelig dyktig ledet hovedfelttoget i Sør-Norge (Jacob Hvinden Haug) og to som så vidt jeg vet har kun fikk positiv omtale (Carl Gustav Fleischer og William Steffens). Det var vel ikke et alt for bra "score card".

[svein 123]

men litt om greåker igjen, så fikk jeg høre at tyskerne tok gissler på veien til fortet. tyskerene holdt gisslene foran seg under forflyttning osv. hun ene ble skutt igjennom begge kinnene sine, så det var nok noen tøffinger bak børsene der oppe.