HKB 24./976 (12./957) - Tysse (Nedlagt Oktober 1943)

[KOS]

Var en rask tur innom Tøsse i forrige uke og fikk tatt noen bilder nok en gang.

Flotte fotografier - og godt tekstet

mvh
KOS

[Jokeren]

Her legger jeg ved noen utdrag fra heftet som Ørskog Historielag ga ut i 1995, kalt: 'Krig, Okkupasjon, Fred - Ørskog 1940-45', som innebærer Tøsse. Dette heftet kan leses på Ålesund Bibliotek, men er ikke for hjemlån desverre ettersom de kun har 1 stk. eksemplar. Fikk likevel tatt noen notater når jeg var innom i går, fra krigens dager på Tøsse.

---------------------------------------------------------------------

Kanonene, nærforsvar og bunkere:

Bunkers, skytestillinger og skyttergraver ble bygget utover alle marker mellom gårdane, og i ei tid stod der 3 store kanoner med løpene truende utover mot Storfjorden.
Tyskerane dreiv med skyteøving med kanonene, og utafor Glomset plasserte dei flåter med målskiver på, og "skjøt seg inn" til dei traff målskivene.
Ovenfor Bjønnavika på den andre siden av fjorden, var der en snøflekk oppe i fjellsida, den brukte dei også til "skyteskive", og svarte flekker i snøen viste hvor de traff.
Granatene til kanonene (21cm Mörser Skoda) veide omlag 70kg, og det trengtes to mann med ei båre for å få granatene på plass. Kanonene blei ellers fjerna fra Tøsse før krigens slutt, grunnen til dette er uviss.

(Grunnen er at batteriet ble nedlagt i Oktober 1943 og flyttet til Gossen, til: HKB 24./976 - Gossen Mitte, og kanonene ble sendt til Mörserbatteriet på Reitan i Bodø. Det var stasjonert en større vaktstyrke på Tøsse likevel frem til freden, når leiren fungerte som lager, støttepunkt og forsnyningsleir.)

Under en lunsjpause satt to norske arbeidere (Et entrepenørfirma fra Ålesund stod for byggingen av brakkene på Tøsse) å diskuterte "kor grove" løpene på kanonene var. En gammel kar tok likesågodt tommestokken sin og ruslet bort til ei av kanonene for å måle diameteren på kanonløpet på Mørseren. Heldigvis ble han ikke skutt på flekken av vaktene. Uttrykkene til de tyske vaktene sørget for at ingen våget å gjøre lignende igjen.

I en bunker (trolig den m. to innganger m. grønn tredør, nærmest hovedveien) var det lagret store mengder tåregass. Da den ble uskadeliggjort, seig det store mengder tåregass utover heile Tøsse. Da var det bare å legge seg ned og dekke øynene med hendene, og ligge med ansiktet ned mot bakken til gassen dreiv forbi.

Antall soldater & hvor de kom fra:

Trolig var der omlag 150 soldater stasjonert på Tøsse når leiren var fullt utbygd. Det store antallet var nok grunnet at der bodde soldater på Tysse, som til daglig var stasjonert på Sjøholt også.
Dei første som kom dit (Tysse) var veldig unge soldater, også østerrikere var der en del av. Etter to og ett halvt år ble dei utskifta med eldre soldater som kom fra Nord-Norge, dei fleste av dei falt trolig på Østfronten.


Miner & minefelt:

Dei tre gårdsbruka som ble rekvirert av tyskerane var omkranset av minebelter og piggtråd på alle kanter. Langs øst -og vestsida av gårdsbruka ble det gravd ned et tredobbelt belte med tanksminer. Dette var kraftige miner som ikke ble gravd opp etter krigen, men sprengt der dei lå, og etterlot seg store krater.
Resten av minefelta bestod av mindre miner som var plassert oppå marka i firkanta "esker". De ble tatt opp etter krigen og sprengt i fjøra, med enorme ildsøyler. Det gikk også minefelt på den andre sida av E39, og oppover høyden ovenfor. Det var også brakker og vaktposter ved gamleveien, ovenfor der militærgarasjene nå står.
Under krigen kom ei ku borti ei mine og gikk i lufta. En nordmann som ikke trodde der var minefelt, tråkket på en mine og ble hardt skadd. Det ble opplyst fra pålitelig hold at omlag 10.000 miner var utlagt i området rundt Tøsse.
Ettersom det var lagt ut minefelt langs sjøen, så kom det en dag ett par karer roende fra Håhjem, gikk i land og kom ruslende opp gjennom det største minefeltet. Tyskerne fikk et lite sjokk, men forstod at det ikke var spioner. Det som berget disse karene var at de gikk etter hverandre på rekke oppover, og ikke ved sidenav hverandre. Da hadde det gått galt.
Etter et avhør og et måltid ble de ledet ned til båten sin igjen og fikk beskjed om å ro videre.
Under sprenging av tanksminer i 1945 ble mengder av jord og stein kastet til vers. En stein på størrelse med et "mannsløft" føk gjennom taket på huset til Håkon Tøsse, ned loftstrappa, romsterte "stygt" nede i gangen og fant veien ned kjellertrappa.

Rekvirering av gårder, mark og bygninger:

Det var den 19. juni 1941 at dei første tyskerne kom til Tøsse, og tok over kårhuset til Petter Tøsse. Det var den berykta løytnant Kaiser innkvarterte seg på loftet til Lidvard Tøsse, men det gikk ikke lang tid før det gjennom lensmannen kom beskjed om at Lidvard, Petter & Håkon Tøsse som eide gårdane, måtte forlate gård og grunn. Beskjeden fikk dei en onsdag, og mandagen etterpå skulle tyskerne overta gårdene.
Det som stod igjen til tyskerne kom, merket tyskerne med en hvit strek maling, og så var det "Eigentum der Wermacht". Håkon Tøsse skulle aller nødigst få lov til å få låse stabburet sitt så lenge og oppbevare ting der. Da han kom tilbake to dager senere var låsen brutt opp, og tingene fjernet og brent.
Lidvard, Petter & Håkon Tøsse m. fam. fikk lov å slå gresset og frakte bort når tyskerne var stasjonert der. Den fineste marka til Petter Tøsse, brukte tyskerne til fotballbane.
Dyrking av poteter måtte dei slutte med. Tyskerne plukket bort potetene og begynte å dyrke kål istedet. Men Tøssefamiliene fikk gratis bortkjøring av avlingane før tyskerane tok heilt over. Dei reiste også gratis med bussane. Dei skulle til og med få en liten månedlig "utbetaling", men det gikk lange tider mellom hver gang det ble utbetalt ett øre.
Andre sommeren så Håkon, Petter & Lidvard ikke annen råd enn å reise til fylkesmann Kvadsheim i Molde. Etter å ha hørt forklaringene til de, så kom det fra Kvadsheim: "Sanneleg har dykk vore tolmodige kara." Kvadsheim var stiv på nynorsken, men utbetalinga fikk Håkon, Petter & Lidvard umiddelbart.

Kommandantboligen:

Kapteinen som var kommandant på Tøsse bodde i gårdshuset til Håkon Tøsse, og var stort sett grei å ha med å gjøre. "Værstingen" på Tøsse var løytnant Kaiser og ikke kapteinen/kommandanten. Kapteinen hadde fast ordonans som lagde mat og stelte i huset. Kapteinen tente aldri en sigar selv, det var det ordonansen som kom springende og gjorde.
Huset var også innredet m. kontorer og en egen skranke var spikra opp tvers over golvet. Bak den satt kapteinen og delte ut ordrer. Når dei tyske soldatene hadde vært innom og fått tatt imot ordrer, stilte de seg opp midt på dørstokken og hilste samtidig som de slo hælene sammen "så treflisene fløy".
...Det var ikke mye igjen av dørstokkene når krigen var slutt.

De vonde årene:

Sammenlignet med det mange andre måtte gjennomgå under krigen, gikk det fredelig for seg på Tøsse. Men det var likevel ei større påkjenning for dei tre gårdseierne enn folk flest er klar over.
Lidvard Tøsse hadde det vestligste av de tre gårdsbrukene, og var i tillegg til å drive gård, også poståpner på Sjøholt. Før dei ble jaget fra hjemmet, bodde løytnant Kaiser på loftet hos de. Han var ei "nervepåkjenning uten like".
Midt på natten kunne han åpne vinduene og brøle ordrer til dei tyske soldatane som da stod på vaktpost utenfor. Og slapp han f.eks ikke fort nok frem i telefonen, skrek han så høyt i sinne at de kunne høre han i helt bort til nabohuset/gården eller til brakkene.
En høst hadde Håkon Tøsse fått havreåkeren i orden, da tyskerne begynte å grave ut ei kloakkgrøft rett ned mot hesjestaurene hans. Håkon "satt foten ned" og mente at grøfta heller kunne ha gått mellom hesjestaurene, som var ei enklere løsning, men da ble underoffiseren (Kaiser?) rasende og reiv opp en staur og ville slå Håkon. En annen offiser kom løpende og stilte seg mellom. Det endte heldigvis med at grøfta ble flyttet til siden og hesjene fikk stå.

Krigens slutt:

Da krigen endelig var slutt var mye av eiendommene grodd igjen. Mellom piggtrådgjerdene vokste det høymoler så høye som en mann, og det det var litt av en jobb å få kuttet ned og fjerne alt ugresset.
Løsammunisjon lå spredd utover alle markene og åkrene, og det var et stort arbeid å få bort alt sammen.
Skogen hadde alltid vært en viktig del av inntekten til folket på Tøsse, men tyskerne hadde beslaglagt skogen rundt også, og hadde drevet reine rovhogsten der.
Tyskerne selv stod for fjerning og sprenging av minene som var utlagt i området. De brukte egne detaljerte kart som viste hvor hver mine var nedgravd.
Hjemmestyrkene hadde ansvar for å gå over og inspisere bunkere, skytestillinger, hus, stabbur, brakker, lager osv. På stabburet til Håkon Tøsse var det god orden, her var det massevis av våpen og ammunisjon, ja til og med gass, trolig sennepsgass.
Ammunisjonen ble senket i havet i fjorden utenfor Tøsse.
Gårdene og bygningene ble opptelt, opppuset og tatt ibruk igjen av Tøssefamiliene etter krigen. Men erstatningen de igjen fikk var liten i forhold til alt tyskerne hadde ødelagt.
I etterkrigstida ble dei fleste eks-tyske brakkene revet, men ett par ble tatt ibruk som boliger utover 1950 og 60-tallet.
Der er enkelte ting som fremdeles minner om krigstida på Tøsse om man besøker stedet. Fremdeles kan man se rester etter grunnmurer, skytestillinger, løpegraver og bunkere ligge rundt om i terrenget. Men Tøsse er nå først og fremst et fredelig og idyllisk sted hvor flere nye boliger nå har blitt bygget

[Jokeren]

Nok et bilde, her er ett bilde som er tatt i slutten av 40-åra, og viser et eldre ektepar som står foran en av de siste tyskerbrakkene som stod igjen på Tøsse etter krigen. Denne brakka brant ned i 1969. Tyskerne ga alle brakkene på Tøsse navn etter tyske byer.
Like v. ligger en av de "koselige" små dekningsbunkerne, som jeg tidligere i denne tråden, har postet bilder av. Grunnmurene til denne brakken kan fredmeles sees i skogområdet nedenfor Magnusplassen / E39 som går forbi Tøsse.

[Jokeren2]

Sitter på ny informasjon, som sier hvor eksakt de tre kanonstillingene lå. Skal på tur til Tøsse på seinhøsten igjen å dokumentere skikkelig. Kanonstillingen jeg postet bilde av først, viser seg å enten være et brystvern av stein, trolig til en av panservernkanonene som var der. Var både en 5cm gjennom store deler av krigen, samt to norske 7,5cm kanoner på et tidspunkt. Men en av Mörserstillingene lå like ovenfor, men der er hagen på en enebolig nå. I 1991 var der fremdeles rester etter stillingen. Den andre ligger lengre øst i brakke-området ovenfor kommandobunkeren, og er rasert men synlig fremdeles. Den siste ligger trolig sør-øst nedenfor kommandobunkeren ett sted.

[Jokeren2]

Bildet fra Tysse, i 1943. Vanskelig å se kanonstillinger etc. men jeg kan skimte en av de spesielle bunkerne, samt 2 av brakkene som ble oppført. Resten av bygningene er tilhørende gårdene på Tysse, som var alle rekvirert.