Hei
Fikk noen opplysninger angående noe som heter Nordep eller Nor. dep?
Dette er noe som skulle vært opprettet på 50 tallet og skulle være en form for beredskap??
Er det noen som har kjennskap til dette?
Werner
Nor dep
Moderators: Stutzpunkt, KOS
-
werner wernersen
- Posts: 1423
- Joined: 09 Feb 2006 21:13
- Location: Arendal
Last edited by werner wernersen on 23 Dec 2008 1:49, edited 1 time in total.
Be quiet brain or i`ll stab you with a Q-tip
Homer Simpson
Homer Simpson
-
Stutzpunkt
- Moderator
- Posts: 2218
- Joined: 02 Mar 2006 20:20
Kjenner ikke til emnet så veldig godt, men det er gitt ut en bok om organisasjonen, noen får korrigere meg/fylle ut her.
NORDEP skal b.la ha vært ansvarlig for drivstofflagre for vest-tyske marinefartøy. B.la var det et lager under NORDEP på Rennesøy i Rogaland. Du kan se etter boka "Nordep - erindringer etter 34 års drift", gitt ut av Sjøforsvarets forsyningskommando i 1999.
(EDIT: Flyttet denne tråden til en mer passende seksjon!)
NORDEP skal b.la ha vært ansvarlig for drivstofflagre for vest-tyske marinefartøy. B.la var det et lager under NORDEP på Rennesøy i Rogaland. Du kan se etter boka "Nordep - erindringer etter 34 års drift", gitt ut av Sjøforsvarets forsyningskommando i 1999.
(EDIT: Flyttet denne tråden til en mer passende seksjon!)
Mvh
Tormod
Tormod
Det store fjell-lageranlegget på Vestre Bolærne het i hvert fall NORDEP. Her var det lager for den norske marinen, først og fremst minene som skulle brukes til å sperre Oslofjorden etc., men den største delen av anlegget var sannsynligvis for Bundesmarine. En hovedoppgave for den tyske marinen ved en krig ville være å, sammen med den danske, å hindre Warszawapakten i å trenge gjennnom Øresund og de danske beltene og ut i Kattegat og Skagerrak, samt å bekjempe landgangsoperasjoner mot Danmark og Nord-Tyskland. Bundesmarine hadde særlig et stort antall mindre torpedo- og missilbåter samt mineleggere for dette. For å få større dybde i forsvaret ble det sett på som ideelt for spesielt disse mindre fartøyene å ha forsynings/reparasjons-base på den norske Skagerrak-kysten og Oslofjorden. NORDEP-anlegget på Vestre Bolærne tror jeg hadde mulighet for i hvert fall tyske torpedobåter å gå inn i fjellanlegget for bunkring og lasting av ammunisjon i beskyttede forhold, muligens også med tørrdokk for reparasjoner.
Jeg regner med at Bundesmarine også var tiltenkt vesentlig oppgave i forsvar mot invasjon i Sør-Norge (Oslofjorden, eventuelt Sørlandskysten), siden den norske marinen i liten grad opererte her, men konsentrerte seg om Nord-Norge og Vestlandet.
I hvert fall til å begynne med var det svært mye hemmelighold omkring dette anlegget, da det ble sett på som politisk sensitivt at det i Norge var store lagre av ammunisjon og andre forsyninger for den vesttyske marinen.
Jeg regner med at Bundesmarine også var tiltenkt vesentlig oppgave i forsvar mot invasjon i Sør-Norge (Oslofjorden, eventuelt Sørlandskysten), siden den norske marinen i liten grad opererte her, men konsentrerte seg om Nord-Norge og Vestlandet.
I hvert fall til å begynne med var det svært mye hemmelighold omkring dette anlegget, da det ble sett på som politisk sensitivt at det i Norge var store lagre av ammunisjon og andre forsyninger for den vesttyske marinen.
-
werner wernersen
- Posts: 1423
- Joined: 09 Feb 2006 21:13
- Location: Arendal
Hei
Takker for svar, Dette var noe som kom opp i forbindelse med noen rykter rundt Sanviken festning på Hisøy.
Det har blitt sagt at det ble foretatt en ombygning av en eksisterende bunker/sykehuskompleks, som er under jorden, dette fremkommer ikke på noen tidligere kart, der skal være plass til ca 200 personer, og gode lagringsmuligheter.
Dette skal ha blitt opprettet i 1952 og nedlagt rundt 1970, har noen beskrivelser fra 50 tallet men der er det heller ikke nevnt.
Ca 200 meter fra Sanviken festning er det et tidligere Natoanlegg/bensin diesel anlegg, noen av de samme ryktene svirrer rundt dette, med blant annet en inngang under vann osv.
Er det noen som har lignende erfaringer med Nordep eller lignende eller vet hvor jeg kan finne noe mere utfyllende informasjon rundt dette?
Mener selv at dette er litt for "fantastisk" og ligger vel litt utenfor min skala når det gjelder sansynlig.
Werner
Takker for svar, Dette var noe som kom opp i forbindelse med noen rykter rundt Sanviken festning på Hisøy.
Det har blitt sagt at det ble foretatt en ombygning av en eksisterende bunker/sykehuskompleks, som er under jorden, dette fremkommer ikke på noen tidligere kart, der skal være plass til ca 200 personer, og gode lagringsmuligheter.
Dette skal ha blitt opprettet i 1952 og nedlagt rundt 1970, har noen beskrivelser fra 50 tallet men der er det heller ikke nevnt.
Ca 200 meter fra Sanviken festning er det et tidligere Natoanlegg/bensin diesel anlegg, noen av de samme ryktene svirrer rundt dette, med blant annet en inngang under vann osv.
Er det noen som har lignende erfaringer med Nordep eller lignende eller vet hvor jeg kan finne noe mere utfyllende informasjon rundt dette?
Mener selv at dette er litt for "fantastisk" og ligger vel litt utenfor min skala når det gjelder sansynlig.
Werner
Be quiet brain or i`ll stab you with a Q-tip
Homer Simpson
Homer Simpson
Fjellanlegget på Vestre Bolærne ble bygget i første halvdel av 1960-tallet og lageret for Bundesmarine var i drift fra 1965. Fjellanlegget er på ca. 25.000 kvadratmeter og inkluderer bl.a. fire haller av "idrettshall-størrelse". Det ble brukt både for det norske sjøforsvaret (lager, ladestasjon etc. for miner, jeg vet ikke hva ellers?) og for Bundesmarine. Den vesttyske marinen hadde lagret drivstoff, ammunisjon, proviant, sanitetsutstyr etc. Det var ca. 50 ansatte som jobbet i den tyske delen av anlegget 8noen norske marineoffiserer, resten var sivile). Jeg leste et sted hvor mange slike lager det var foruten Vestre Bolærne (ca. 2 til), men husker ikke nå. NORDEP på Vestre Bolærne ble nedlagt i 1997, regner med at de øvrige lagrene i Norge ble nedlagt samtidig.
Last edited by lilje on 13 Apr 2009 20:10, edited 1 time in total.
I Forsvarets Forum 1998, nr. 1 fant jeg mer info:
Det var to lagre for materiell (Vestre Bolærne og Åmøy/Rennesøy) og fire drivstofflagre (Langesund, Arendal, Mandal og Risvika).
Lagrene var offisielt NATO-lagre, men de var kun ment for Bundesmarine og alle utgifter ble betalt av Vest-Tyskland. I 1989 var årsbudsjettet til driften i Norge på 30 mill. N.Kr. Totalt var det en del over 100 ansatte som driftet NORDEP i fredstid.
Materiellet som ble lagret på Vestre Bolærne og Åmøy/Rennesøy besto av ammunisjon, reservedeler, sanitetsmateriell, sykehusmateriell (det ville i krig settes opp større marinehospitaler begge steder), våpen, proviant og intendanturmateriell.
I krig ville en stor del av den vesttyske marinens land/logistikkorganisasjon flyttes til disse basene på norskekysten og de ville være essensielle for Bundesmarine. Lagrene ble avviklet på slutten av 90-tallet og NORDEP (som organisasjon under Sjøforsvarets Forsyningskommando) ble nedlagt.
Det var to lagre for materiell (Vestre Bolærne og Åmøy/Rennesøy) og fire drivstofflagre (Langesund, Arendal, Mandal og Risvika).
Lagrene var offisielt NATO-lagre, men de var kun ment for Bundesmarine og alle utgifter ble betalt av Vest-Tyskland. I 1989 var årsbudsjettet til driften i Norge på 30 mill. N.Kr. Totalt var det en del over 100 ansatte som driftet NORDEP i fredstid.
Materiellet som ble lagret på Vestre Bolærne og Åmøy/Rennesøy besto av ammunisjon, reservedeler, sanitetsmateriell, sykehusmateriell (det ville i krig settes opp større marinehospitaler begge steder), våpen, proviant og intendanturmateriell.
I krig ville en stor del av den vesttyske marinens land/logistikkorganisasjon flyttes til disse basene på norskekysten og de ville være essensielle for Bundesmarine. Lagrene ble avviklet på slutten av 90-tallet og NORDEP (som organisasjon under Sjøforsvarets Forsyningskommando) ble nedlagt.
Last edited by lilje on 13 Apr 2009 20:44, edited 2 times in total.
-
werner wernersen
- Posts: 1423
- Joined: 09 Feb 2006 21:13
- Location: Arendal
Hei
Takker for info, når tråden ble opprettet så sendte jeg en mail til forsvaret angående emnet, har enda ikke fått noe svar fra den kanten.
Werner
Takker for info, når tråden ble opprettet så sendte jeg en mail til forsvaret angående emnet, har enda ikke fått noe svar fra den kanten.
Werner
Be quiet brain or i`ll stab you with a Q-tip
Homer Simpson
Homer Simpson
Jeg anbefaler en tur til Vestre Bolærne for å se på dette anlegget, det var imponerende på flere måter.
Noen av hallene er på 462 kvm, og noen er minst 3 ganger den størrelsen, og noen litt mindre.
Jeg hadde litt dårlig blitz på kamera og fikk mørke bilder PDT_Armataz_01_10 Må nok ta bilder pånytt med bedre saker.
Noen av avfukterne i den delen som ikke brukes er slått av for å spare strøm, og tempen ligger da på 10-12 grader, men med fuktighet på ca 80%. Der hvor det har stått på avfukting er det nede i 30% og lavere.
På de plassene det lagres båter er det 15 grader og knusktørt, her går avfuktingen konstant.
Noen av hallene er på 462 kvm, og noen er minst 3 ganger den størrelsen, og noen litt mindre.
Jeg hadde litt dårlig blitz på kamera og fikk mørke bilder PDT_Armataz_01_10 Må nok ta bilder pånytt med bedre saker.
Noen av avfukterne i den delen som ikke brukes er slått av for å spare strøm, og tempen ligger da på 10-12 grader, men med fuktighet på ca 80%. Der hvor det har stått på avfukting er det nede i 30% og lavere.
På de plassene det lagres båter er det 15 grader og knusktørt, her går avfuktingen konstant.
Ser Langesund ble nevnt lengre opp, og skyter bare inn av tankanlegget i NORDEP Langesund er nå lukket og låst, og området rundt er under avhending til næringsformål - men dypvannskaia er åpen og nå benyttet som midlertidig lagringsplass for Full City, så i alle fall her var det mulighet for skip mot 20000 tonn og vel så det.
I min tid i Sjøforsvaret (1978-1981), var jeg stasjonert på Vestre Åmøy, fra Desember 1979-August 1981.
Jeg var der som vervet personell (Minekommando Sør-Norge). Jeg var den eneste menige (ledende matros) der. Det var også to Kapteinløytnanter stasjonert der. Det var strengt forbudt å bære uniform i arbeidstiden/fritiden.
Jeg er fra Karmøy, og jeg hadde fri hver eneste helg. Det var ansatt tre sivile vakter (24 timer i døgnet). Disse var bevæpnet med automatpistoler (skarpladde).
Vi hadde i tillegg til vedlikeholdsrutiner på bunn og flyteminer, også vedlikeholdet på to(tre) ubemannede minefort i innseilingen til Stavanger.
Ønskes ytterligere info, kan jeg gi dette, selv om noe av det jeg holdt på med fremdeles er "sensitivt".
Jeg var der som vervet personell (Minekommando Sør-Norge). Jeg var den eneste menige (ledende matros) der. Det var også to Kapteinløytnanter stasjonert der. Det var strengt forbudt å bære uniform i arbeidstiden/fritiden.
Jeg er fra Karmøy, og jeg hadde fri hver eneste helg. Det var ansatt tre sivile vakter (24 timer i døgnet). Disse var bevæpnet med automatpistoler (skarpladde).
Vi hadde i tillegg til vedlikeholdsrutiner på bunn og flyteminer, også vedlikeholdet på to(tre) ubemannede minefort i innseilingen til Stavanger.
Ønskes ytterligere info, kan jeg gi dette, selv om noe av det jeg holdt på med fremdeles er "sensitivt".
-
Stykkjunkeren
- Posts: 13
- Joined: 23 Jul 2007 22:01
- Location: Trøndelag
Ah, de sivile vaktmannskapene på Vestre Bolærne ja. 
To pensjonerte politifolk og en gråhåret Schäferhund var på vakt da jeg stoppet innom der med gummibåt en mørk kveld i 1989 for å orientere meg litt.
Både hund og vaktfolk kom løpende langs kaia for å arrestere meg, og siden de veivet med noen eldgamle S&W revolvere fant jeg det best å klatre i land før det skjedde noen ulykke.
Da de skjønte at jeg bare var på vei til Østre Bolærne etter endt perm ble det fryd og gammen, de syns det var koselig med et avbrekk i monotonien og spanderte kaffe før avreise.
Vel tilbake på fortet traff jeg stedfortredenede vaktkommandør som var rimelig bleik om nebbet, han hadde nemlig snakket med "Østre" noen timer tidligere (rutineoppkalling) og spurt om de så noen folk der.
Han hadde fått til svar at "Hit kommer det ingen, for da skyter vi!"
Da de så ringte for å sjekke om han kjente til noen som skulle returnere fra permisjon pr. gummibåt begynte han å se for seg sykeleie, død og begravelse for romkameraten.
To pensjonerte politifolk og en gråhåret Schäferhund var på vakt da jeg stoppet innom der med gummibåt en mørk kveld i 1989 for å orientere meg litt.
Både hund og vaktfolk kom løpende langs kaia for å arrestere meg, og siden de veivet med noen eldgamle S&W revolvere fant jeg det best å klatre i land før det skjedde noen ulykke.
Da de skjønte at jeg bare var på vei til Østre Bolærne etter endt perm ble det fryd og gammen, de syns det var koselig med et avbrekk i monotonien og spanderte kaffe før avreise.
Vel tilbake på fortet traff jeg stedfortredenede vaktkommandør som var rimelig bleik om nebbet, han hadde nemlig snakket med "Østre" noen timer tidligere (rutineoppkalling) og spurt om de så noen folk der.
Han hadde fått til svar at "Hit kommer det ingen, for da skyter vi!"
Da de så ringte for å sjekke om han kjente til noen som skulle returnere fra permisjon pr. gummibåt begynte han å se for seg sykeleie, død og begravelse for romkameraten.
Jeg kommer over noen tyske og danske kilder som har en del interessante opplysninger om NORDEP, men som også får meg til å stille noen spørsmål.
I en opplisting av alle avdelinger i Bundeswehr (vesttyske forsvaret) i 1989 finner man Logistisches Kommando im Bereich AFNORTH med stab i Flensburg-Neustadt.
Som kjent var NATOs kommandokjede under den kalde krigen slik at man hadde 2 (+ 1/2) hovedkommandanter, SACLANT (Supreme Allied Commander Atlantic) og SACEUR (Supreme Allied Commander Europe). (Den halve var CINCCHAN, Commander in Chief Channel, en britisk admiral som hadde kommando over den Engelske kanal og den sydligste del av Nordsjøen uten å stå under SACLANT eller SACEUR, samme offiser og hovedkvarter var også CINCEASTLANT, dvs. sjef for NATOs styrker i den østlige halvdel av Atlanterhavet, men da var han underlagt SACLANT; dette var en politisk konstruksjon for å gi Storbritannia en "godbit".)
Under SACEUR hadde man igjen AFSOUTH, AFCENT og AFNORTH med hver sin Commander in Chief. AFNORTH hadde hovedkvarter på Kolsås, og hadde ansvaret for i krig å ha kommando over alle NATO-styrker i og rundt Norge, Danmark, Schleswig-Holstein og Hamburg, samt hele Østersjøen. Sjefen, CINCNORTH, var alltid en britisk general. I sin stab hadde han en stabssjef som alltid var vesttysk viseadmiral og en sjef for luftstridskreftene som alltid var en generalløytnant fra US Air Force (og som kunne ha direkte kommando over luftstridskreftene uten å gå gjennom underkommandoene), og dessuten en land deputy og sea deputy på generalmajor/kontreadmiral-nivå som vekslet mellom å være danske og norske.
Under AFNORTH var det igjen tre NATO-kommandører, COMNONO (det samme som ØKN i FKN), COMSONOR (det samme som ØKS med FKS som hovedkvarter, ut på 80-tallet samlet på Jåtta, tidligere med hoveddelen på Holmenkollen men den maritime delen på Jåtta) og til sist COMBALTAP, med ansvaret for Danmark, Schleswig-Holstein og Hamburg, og havområdene omkring, inklusive hele Østersjøen.
Mens COMNONO og COMSONOR hadde hver sin landkommandør, sjøkommandør og luftkommandør, var BALTAP lagt opp litt annerledes, i og med at det var en mulltinasjonal kommando også i fredstid, mens COMNONO/FKN og COMSONOR/FKS i fredstid var rent norske. Sjefen for COMBALTAP (hovedkvarter Karup i Danmark) var alltid en dansk generalløytnant eller viseadmiral mens nestkommanderende alltid var en vesttysk gneralløytnant eller viseadmiral. UNder COMBALTAP hadde man fire underkommandoer, NAVBALTAP (Allied Naval Forces Baltic Approaches), AIRBALTAP (Allied Naval Forces Baltic Approaches), LANDJUT (Allied Land Forces Schleswig-Holstein and Jutland) og LANDZEALAND (Allied Land Forces in Zealand).
NAVBALTAP er det som har interesse her. NAVBALTAP, med hovedkvarter på Karup i Danmark, med sjef alternerende dansk og vesttysk (og stabssjef fra den annen nasjon). Ansvarsområdet for NAVBALTAP var Østersjøen, de danske sund og belter, hele Kattegat, den sydlige halvdel av Skagerrak og Nordsjøen nærmest vestkysten av Schleswig-Holstein og Danmark (ut til 100 km fra kysten). I krig ville hele den danske og hele den vesttyske marine, inkludert den vesttyske marinens flyvåpen, bli direkte underlagt NAVBALTAPs kommando. Oppgaven ville være å bekjempe Warszawapaktens sjøstridskrefter i Østersjøen, hindre landgangsoperasjoner i Danmark og Schleswig-Holstein, og først og fremst hindre Warszawapaktens sjøstridskrefter adgang til Kattegat, Skagerrak og Nordsjøen. NAVBALTAP var dermed også helt avgjørende for forsvaret av Sør-Norge, så lenge NAVBALTAP hindret fiendtlig passasje av de danske sund og belter kunne ikke noen invasjon i Sør-Norge skje.
Den vesttyske marinen var minst 4 ganger så stor som den danske, men de ville være svært integrerte med hverandre. I 1985 hadde f.eks. den vesttyske marinen 7 jagere, 9 fregatter, 40 missil-kanon-torpedobåter og 24 ubåter, samt et større antall minestridsfartøyer, mens den danske hadde 2 fregatter, 3 korvetter, 16 missil-torpedo-kanonbåter og 3 ubåter. Den vesttyske marinens flyvåpen hadde da 96 Tornado som var spesialisert i antiskipkrigføring og væpnet med Kormoran-antiskipsmissiler.
Problemet for den vesttyske marinen var at dens baser i strid ville være svært langt fremme og utsatte for fiendtlige angrep, og ga svært liten dybde i forsvaret. Det var grunnen til at man ønsket vesttyske logistikkbaser i større dybde. Det endte med en stor vesttysk forsyningsbase i den nederlandske marinens hovedbase Den Helder, en serie forsyningsbaser i Danmark for den vesttyske marine, kalt NAFDEP, og forsyningsbaser på kysten av Sør-Norge kalt NORDEP. I tillegg kom forsyningsbaser for den vesttyske hær og flyvåpen i Belgia og Danmark. De i Danmark het NADEP.
NAFDEP (NATO Depot Fleet Administration) ble bestemt i en avtale mellom NATO (SACEUR), Vest-Tyskland og Danmark i 1960, og depotene i Danmark sto ferdige i 1966. NORDEPs (Norwegian Depot Administration) depoter ble bestemt i en avtale mellom NATO og Norge i 1962 og en avtale mellom Norge og Vest-Tyskland i 1964. Selve anleggsutgiftene til depotene var fra NATOs infrastrukturmidler, mens driften ble helt og fullt betalt av Vest-Tyskland. De norske lagrene var i drift fra 1972. Dette var stadig såpass kort etter krigen at militært samarbeid med Vest-Tyskland var politisk følsomt, og lagrerne ble av den grunn omtalt som NATO-anlegg og det ble hemmeligholdt at de helt og fullt var ment for den vesttyske marinen. Dette tror jeg også gjaldt i Danmark med NAFDEP. Hvor viktig rolle den vesttyske marinen hadde for forsvaret av Sør-Norge var vel også noe som ble underslått (jeg vet forresten ikke nøyaktig hvor teiggrensen i Skagerrak gikk mellom KOMSJØSØR (COMNAVSONOR på NATO-språk) og COMNAVBALTAP).
NAFDEP-depotene i Danmark var spredt i tre områder, omkring Frederikshavn, omkring Ebeltoft (begge disse under flåtestasjon Frederikshavn) og omkring Korsør (under flåtestasjon Korsør) besto fra starten av:
Under flåtestasjon Frederikshavn:
Ålbæk (mellom Skagen of Frederikshavn): Mine- og torpedodepot
Jerup (mellom Ålbæk og Frederikshavn): Materielldepot
Bunken (nord for Ålbæk): Ammunisjonsdepot
Flade (ved Frederikshavn): Drivstofflager
Dråby (ved Ebeltoft): Ammunisjonsdepot
Lyngsbæk bro/Handrup (ved Ebeltoft): Drivstoff- og smøreoljelager
Under flåtestasjon Korsør:
Bøstrup (ved Slagelse): Mine- og torpedodepot
Boeslunde (ved Korsør): Materielldepot
Tornved (ved Holbæk): Ammunisjonslager
Flåtestasjon Korsør: Drivstofflager
Midt på 1970-tallet utgikk depotet i Boeslunde, ammunisjonslageret i Tornved og drivstoffanlegget i Korsør som NATO/vesttyske-anlegg og ble overført til Danmark som nasjonale anlegg.
Det som står på listen over Bundeswehrs avdelinger i 1989 er:
NATO-Marinedepot AALBAEK – Ålbæk (DA)
NATO-Marinedepot BUNKEN – Bunken (DA)
NATO-Marinedepot DRAABY – Dråby (DA)
NATO-Marinedepot JERUP – Jerup (DA)
NATO-POL-Depot FLADE – Frederikshavn-Flade (DA)
NATO-POL-Depot HANDRUP – Handrup (DA)
NATO-Marinedepot BOESTRUP – Bøstrup (Slagelse) (DA)
I den samme oversikten står NORDEP-lagrene i Norge i 1989:
NATO-Marinedepot AMOY/RENNESOY – Rennesøy (NO)
(Materiell- og sanitetsmeteriellager på Rennesøy og ammunisjonslager på Rennesøy-Vestre Åmøy)
NATO-Marinedepot VESTRE BOLAERNE – Vestre Bolærne (NO)
(Materiell, sanitetsmateriell og ammunisjon)
NATO-POL-Depot ARENDAL (drivstoff) – Arendal (NO)
NATO-POL-Depot LANGESUND (drivstoff) – Bamble (NO)
NATO-POL-Depot MANDAL (drivstoff) – Mandal (NO)
NATO-POL-Depot RISAVIKA (drivstoff) – Sola (NO)
Det er jo stadig lett å finne samtlige på flyfoto på nett. Når jeg måler på nett får jeg at samtlige har en 70 meter lang dypvannskai. Det er de samme som er nevnt tidligere i tråden, og bl.a. omtalt i Forsvarets Forum 1998, nr. 1. Langesund-anlegget ligger egentlig omtrent midt mellom Langesund og Stathelle (addresse Stathelleveien 201), Arendal-anlegget på østsiden av Hisøy, i enden av Losveien (Losveien 26), Mandal-anlegget sør for Homsvika, noen få km sørøst for Mandal (Skjernøyveien 123 er nærmeste hus med adresse) og Risavika er rett og slett Risavika havn, det er til og med en vei som heter Tankveien der.
Så vidt jeg finner hadde hvert av de fire drivstofflagrene 25.000 - 40.000 kubikkmeter drivstoff i tanker i fjell, samt lagre for smøreoljer etc.
Det er en del jeg lurer på i forbindelse med NORDEP-anleggene:
Så vidt jeg har sett av i hvert fall Vestre Bolærne-anlegget var det ingen fasiliteter (dokk el.l.) for reparasjon av skadde fartøyer ved depotene, så skadde tyske krigsfartøyer måtte sannsynligvis ha gått til Bergen for reparasjon, eventuelt Den Helder eller andre steder. Eller var det planlagt vedlikehold og mindre reparasjoner ved Vestre Bolærne og Rennesøy?
Det er forholdsvis beskjedent med kaiplass, både på Vestre Bolærne, Rennesøy og på de fire drivstoffanleggene. Neppe mulig å legge til med mer enn ett fartøy om gangen (hvis man ikke lå utenfor hverandre), og så har man jo ganske smale tunneler inn til fjellanleggene. Hvor effektiv ville lasting av f.eks. våpen være. På 80-tallet ville det først og fremst gjelde torpedoer for ubåtene og Exocet-missiler og 76 mm ammunisjon (samt RAM for noen av dem) for missilbåtene av klassene Albatros (10 stk., 398 tonn, 4 stk. Exocet-missiler og 2 stk 76 mm kanoner), Gepard (10 stk., 390 tonn, 4 stk. Exocet, 1 stk. 76 mm kanon og RAM luftvernmissil) og Tiger (20 stk., 265 tonn, 4 stk. Exocet, 1 76 mm og 1 40 mm kanon). Dessuten sjøminer som de fleste tyske fartøyer kunne ta. Det samme med bunkring, hvor lang tid tar det for et fartøy av disse typene fra et slikt anlegg?
Jeg ser på et annet forum at Natter også nevner tyske marinesykehus i Halden, Kristiansand og Stavanger, som jeg ikke finner i den tyske listen. Er det noe mer informasjon om dem? Det samme med NORDEP-drivstofflager ved Haakonsvern.
Til sist, og kanskje viktigst, hva var KOP-oppsetningen ved NORDEP-lagrene? Hvor mange tyske mannskaper var ment å komme for å bemanne dem ved mobilisering? Hvordan ville de komme? Norske i støttefunksjoner?
I en opplisting av alle avdelinger i Bundeswehr (vesttyske forsvaret) i 1989 finner man Logistisches Kommando im Bereich AFNORTH med stab i Flensburg-Neustadt.
Som kjent var NATOs kommandokjede under den kalde krigen slik at man hadde 2 (+ 1/2) hovedkommandanter, SACLANT (Supreme Allied Commander Atlantic) og SACEUR (Supreme Allied Commander Europe). (Den halve var CINCCHAN, Commander in Chief Channel, en britisk admiral som hadde kommando over den Engelske kanal og den sydligste del av Nordsjøen uten å stå under SACLANT eller SACEUR, samme offiser og hovedkvarter var også CINCEASTLANT, dvs. sjef for NATOs styrker i den østlige halvdel av Atlanterhavet, men da var han underlagt SACLANT; dette var en politisk konstruksjon for å gi Storbritannia en "godbit".)
Under SACEUR hadde man igjen AFSOUTH, AFCENT og AFNORTH med hver sin Commander in Chief. AFNORTH hadde hovedkvarter på Kolsås, og hadde ansvaret for i krig å ha kommando over alle NATO-styrker i og rundt Norge, Danmark, Schleswig-Holstein og Hamburg, samt hele Østersjøen. Sjefen, CINCNORTH, var alltid en britisk general. I sin stab hadde han en stabssjef som alltid var vesttysk viseadmiral og en sjef for luftstridskreftene som alltid var en generalløytnant fra US Air Force (og som kunne ha direkte kommando over luftstridskreftene uten å gå gjennom underkommandoene), og dessuten en land deputy og sea deputy på generalmajor/kontreadmiral-nivå som vekslet mellom å være danske og norske.
Under AFNORTH var det igjen tre NATO-kommandører, COMNONO (det samme som ØKN i FKN), COMSONOR (det samme som ØKS med FKS som hovedkvarter, ut på 80-tallet samlet på Jåtta, tidligere med hoveddelen på Holmenkollen men den maritime delen på Jåtta) og til sist COMBALTAP, med ansvaret for Danmark, Schleswig-Holstein og Hamburg, og havområdene omkring, inklusive hele Østersjøen.
Mens COMNONO og COMSONOR hadde hver sin landkommandør, sjøkommandør og luftkommandør, var BALTAP lagt opp litt annerledes, i og med at det var en mulltinasjonal kommando også i fredstid, mens COMNONO/FKN og COMSONOR/FKS i fredstid var rent norske. Sjefen for COMBALTAP (hovedkvarter Karup i Danmark) var alltid en dansk generalløytnant eller viseadmiral mens nestkommanderende alltid var en vesttysk gneralløytnant eller viseadmiral. UNder COMBALTAP hadde man fire underkommandoer, NAVBALTAP (Allied Naval Forces Baltic Approaches), AIRBALTAP (Allied Naval Forces Baltic Approaches), LANDJUT (Allied Land Forces Schleswig-Holstein and Jutland) og LANDZEALAND (Allied Land Forces in Zealand).
NAVBALTAP er det som har interesse her. NAVBALTAP, med hovedkvarter på Karup i Danmark, med sjef alternerende dansk og vesttysk (og stabssjef fra den annen nasjon). Ansvarsområdet for NAVBALTAP var Østersjøen, de danske sund og belter, hele Kattegat, den sydlige halvdel av Skagerrak og Nordsjøen nærmest vestkysten av Schleswig-Holstein og Danmark (ut til 100 km fra kysten). I krig ville hele den danske og hele den vesttyske marine, inkludert den vesttyske marinens flyvåpen, bli direkte underlagt NAVBALTAPs kommando. Oppgaven ville være å bekjempe Warszawapaktens sjøstridskrefter i Østersjøen, hindre landgangsoperasjoner i Danmark og Schleswig-Holstein, og først og fremst hindre Warszawapaktens sjøstridskrefter adgang til Kattegat, Skagerrak og Nordsjøen. NAVBALTAP var dermed også helt avgjørende for forsvaret av Sør-Norge, så lenge NAVBALTAP hindret fiendtlig passasje av de danske sund og belter kunne ikke noen invasjon i Sør-Norge skje.
Den vesttyske marinen var minst 4 ganger så stor som den danske, men de ville være svært integrerte med hverandre. I 1985 hadde f.eks. den vesttyske marinen 7 jagere, 9 fregatter, 40 missil-kanon-torpedobåter og 24 ubåter, samt et større antall minestridsfartøyer, mens den danske hadde 2 fregatter, 3 korvetter, 16 missil-torpedo-kanonbåter og 3 ubåter. Den vesttyske marinens flyvåpen hadde da 96 Tornado som var spesialisert i antiskipkrigføring og væpnet med Kormoran-antiskipsmissiler.
Problemet for den vesttyske marinen var at dens baser i strid ville være svært langt fremme og utsatte for fiendtlige angrep, og ga svært liten dybde i forsvaret. Det var grunnen til at man ønsket vesttyske logistikkbaser i større dybde. Det endte med en stor vesttysk forsyningsbase i den nederlandske marinens hovedbase Den Helder, en serie forsyningsbaser i Danmark for den vesttyske marine, kalt NAFDEP, og forsyningsbaser på kysten av Sør-Norge kalt NORDEP. I tillegg kom forsyningsbaser for den vesttyske hær og flyvåpen i Belgia og Danmark. De i Danmark het NADEP.
NAFDEP (NATO Depot Fleet Administration) ble bestemt i en avtale mellom NATO (SACEUR), Vest-Tyskland og Danmark i 1960, og depotene i Danmark sto ferdige i 1966. NORDEPs (Norwegian Depot Administration) depoter ble bestemt i en avtale mellom NATO og Norge i 1962 og en avtale mellom Norge og Vest-Tyskland i 1964. Selve anleggsutgiftene til depotene var fra NATOs infrastrukturmidler, mens driften ble helt og fullt betalt av Vest-Tyskland. De norske lagrene var i drift fra 1972. Dette var stadig såpass kort etter krigen at militært samarbeid med Vest-Tyskland var politisk følsomt, og lagrerne ble av den grunn omtalt som NATO-anlegg og det ble hemmeligholdt at de helt og fullt var ment for den vesttyske marinen. Dette tror jeg også gjaldt i Danmark med NAFDEP. Hvor viktig rolle den vesttyske marinen hadde for forsvaret av Sør-Norge var vel også noe som ble underslått (jeg vet forresten ikke nøyaktig hvor teiggrensen i Skagerrak gikk mellom KOMSJØSØR (COMNAVSONOR på NATO-språk) og COMNAVBALTAP).
NAFDEP-depotene i Danmark var spredt i tre områder, omkring Frederikshavn, omkring Ebeltoft (begge disse under flåtestasjon Frederikshavn) og omkring Korsør (under flåtestasjon Korsør) besto fra starten av:
Under flåtestasjon Frederikshavn:
Ålbæk (mellom Skagen of Frederikshavn): Mine- og torpedodepot
Jerup (mellom Ålbæk og Frederikshavn): Materielldepot
Bunken (nord for Ålbæk): Ammunisjonsdepot
Flade (ved Frederikshavn): Drivstofflager
Dråby (ved Ebeltoft): Ammunisjonsdepot
Lyngsbæk bro/Handrup (ved Ebeltoft): Drivstoff- og smøreoljelager
Under flåtestasjon Korsør:
Bøstrup (ved Slagelse): Mine- og torpedodepot
Boeslunde (ved Korsør): Materielldepot
Tornved (ved Holbæk): Ammunisjonslager
Flåtestasjon Korsør: Drivstofflager
Midt på 1970-tallet utgikk depotet i Boeslunde, ammunisjonslageret i Tornved og drivstoffanlegget i Korsør som NATO/vesttyske-anlegg og ble overført til Danmark som nasjonale anlegg.
Det som står på listen over Bundeswehrs avdelinger i 1989 er:
NATO-Marinedepot AALBAEK – Ålbæk (DA)
NATO-Marinedepot BUNKEN – Bunken (DA)
NATO-Marinedepot DRAABY – Dråby (DA)
NATO-Marinedepot JERUP – Jerup (DA)
NATO-POL-Depot FLADE – Frederikshavn-Flade (DA)
NATO-POL-Depot HANDRUP – Handrup (DA)
NATO-Marinedepot BOESTRUP – Bøstrup (Slagelse) (DA)
I den samme oversikten står NORDEP-lagrene i Norge i 1989:
NATO-Marinedepot AMOY/RENNESOY – Rennesøy (NO)
(Materiell- og sanitetsmeteriellager på Rennesøy og ammunisjonslager på Rennesøy-Vestre Åmøy)
NATO-Marinedepot VESTRE BOLAERNE – Vestre Bolærne (NO)
(Materiell, sanitetsmateriell og ammunisjon)
NATO-POL-Depot ARENDAL (drivstoff) – Arendal (NO)
NATO-POL-Depot LANGESUND (drivstoff) – Bamble (NO)
NATO-POL-Depot MANDAL (drivstoff) – Mandal (NO)
NATO-POL-Depot RISAVIKA (drivstoff) – Sola (NO)
Det er jo stadig lett å finne samtlige på flyfoto på nett. Når jeg måler på nett får jeg at samtlige har en 70 meter lang dypvannskai. Det er de samme som er nevnt tidligere i tråden, og bl.a. omtalt i Forsvarets Forum 1998, nr. 1. Langesund-anlegget ligger egentlig omtrent midt mellom Langesund og Stathelle (addresse Stathelleveien 201), Arendal-anlegget på østsiden av Hisøy, i enden av Losveien (Losveien 26), Mandal-anlegget sør for Homsvika, noen få km sørøst for Mandal (Skjernøyveien 123 er nærmeste hus med adresse) og Risavika er rett og slett Risavika havn, det er til og med en vei som heter Tankveien der.
Så vidt jeg finner hadde hvert av de fire drivstofflagrene 25.000 - 40.000 kubikkmeter drivstoff i tanker i fjell, samt lagre for smøreoljer etc.
Det er en del jeg lurer på i forbindelse med NORDEP-anleggene:
Så vidt jeg har sett av i hvert fall Vestre Bolærne-anlegget var det ingen fasiliteter (dokk el.l.) for reparasjon av skadde fartøyer ved depotene, så skadde tyske krigsfartøyer måtte sannsynligvis ha gått til Bergen for reparasjon, eventuelt Den Helder eller andre steder. Eller var det planlagt vedlikehold og mindre reparasjoner ved Vestre Bolærne og Rennesøy?
Det er forholdsvis beskjedent med kaiplass, både på Vestre Bolærne, Rennesøy og på de fire drivstoffanleggene. Neppe mulig å legge til med mer enn ett fartøy om gangen (hvis man ikke lå utenfor hverandre), og så har man jo ganske smale tunneler inn til fjellanleggene. Hvor effektiv ville lasting av f.eks. våpen være. På 80-tallet ville det først og fremst gjelde torpedoer for ubåtene og Exocet-missiler og 76 mm ammunisjon (samt RAM for noen av dem) for missilbåtene av klassene Albatros (10 stk., 398 tonn, 4 stk. Exocet-missiler og 2 stk 76 mm kanoner), Gepard (10 stk., 390 tonn, 4 stk. Exocet, 1 stk. 76 mm kanon og RAM luftvernmissil) og Tiger (20 stk., 265 tonn, 4 stk. Exocet, 1 76 mm og 1 40 mm kanon). Dessuten sjøminer som de fleste tyske fartøyer kunne ta. Det samme med bunkring, hvor lang tid tar det for et fartøy av disse typene fra et slikt anlegg?
Jeg ser på et annet forum at Natter også nevner tyske marinesykehus i Halden, Kristiansand og Stavanger, som jeg ikke finner i den tyske listen. Er det noe mer informasjon om dem? Det samme med NORDEP-drivstofflager ved Haakonsvern.
Til sist, og kanskje viktigst, hva var KOP-oppsetningen ved NORDEP-lagrene? Hvor mange tyske mannskaper var ment å komme for å bemanne dem ved mobilisering? Hvordan ville de komme? Norske i støttefunksjoner?
Har du sjekket disse?
"Chronik des Logistischen Kommandos im Bereich AFNORTH, Marz 1961 - Juni 1999" (Bundeswehr, 2000. 268s, tysk tekst)
"NORDEP - Erindringer etter 34 års drift" (Sjøforsvarets Forsyningskommando, 1999. 134s, norsk tekst)
(du snoker rundt på britiske ammosamlerforum også..?
)
"Chronik des Logistischen Kommandos im Bereich AFNORTH, Marz 1961 - Juni 1999" (Bundeswehr, 2000. 268s, tysk tekst)
"NORDEP - Erindringer etter 34 års drift" (Sjøforsvarets Forsyningskommando, 1999. 134s, norsk tekst)
(du snoker rundt på britiske ammosamlerforum også..?
)- Attachments
-
- Bok2.jpg (161.35 KiB) Viewed 571 times
-
- Bok1.jpg (109.67 KiB) Viewed 571 times
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Lest den siste nå. Det som mangler er en beskrivelse av hva man hadde av mobiliserings/krigsplaner, f.eks. overføring av vesttyske mannskaper til lagre i Norge ved beredskap. Det var ymtet litt om det her og der, men uten noen detaljer. Inntrykket var i hvert fall at fredstidsstaben var for liten til effektiv etterforsyning av den vesttyske marinen i krig uten vesentlige mannskapsforsterkninger.
Disse er vel ment som en oppsummering av historien uten å grave i detaljer vil jeg tro (det er jo ikke noe som er publisert - kun gitt til personell tilknyttet anleggene, museer osv).lilje wrote:Lest den siste nå. Det som mangler er en beskrivelse av hva man hadde av mobiliserings/krigsplaner, f.eks. overføring av vesttyske mannskaper til lagre i Norge ved beredskap. Det var ymtet litt om det her og der, men uten noen detaljer. Inntrykket var i hvert fall at fredstidsstaben var for liten til effektiv etterforsyning av den vesttyske marinen i krig uten vesentlige mannskapsforsterkninger.
De tyske planene ville vel uansett være litt utenfor rammen av den norske boken (muligens også et spørsmål om gradering på det tidspunkt den ble skrevet). Kan hende det står mer i den tyske (mine språkkunnskaper strekker ikke til ift detaljene der), selv om også den bærer mer preg av å være en "mimrebok" for personellet som tjenestegjorde i organisasjonen.
Det er i alle fall nok av navn oppgitt som mulige kilder hvis en skulle ønsker å grave seg mer ned i materialet.
Informasjon som ikke deles, går tapt!