Hanekleiva stridsanlegg

[Espen K]

Litt offtopic men, fant endel info om oppsettet til norske forsvaret på slutten av 80 tallet her:

http://www.orbat.com/phpBB2/viewtopic.php?t=86

[lilje]

Det sto litt om dette i boka "Distriktskommando Østlandet 1945-2002: hærens regionale kjempe" av Ole Johan Silseth fra 2004. Jeg kikket så vidt på den i bokhandelen på Forsvarsmuseet i dag, må få lest den litt mer nøye på biblioteket. I hvert fall fra litt før 1980 (tidligere var det planlagt å ha lokalvernavdelinger fremskutt, mens feltbrigadene skulle være tilbaketrukket for å gå til motangrep når man visste hvor angepet kom) var det planlagt at 3. brigade skulle utplasseres svært fremskutt, direkte ved mulige landgangssteder i området Larvik-Sandefjord (støttet av kystartillerfortene Tangen fort, Oddane fort, Malmøya fort og Folehavna fort), mens man skulle plassere lokalvernavdelinger på hovedforsvarslinjen Holmestrand - Hillestad - Eplerød - Eidsfoss. Årsaken var at man anså at f.eks. 3. brigade var for lett utrustet (nesten ikke panser) til at den ville kunne klare å rykke fram mot panser og stor fiendtlig flykapasitet etter en invasjon. Hvis det ikke lyktes 3. brigade å straks hive fienden på sjøen, skulle den trekke seg tilbake til hovedforsvarslinjen som skulle holdes, nærmest for enhver pris. Det var derfor planlagt et forsvar av store norske avdelinger nettopp i dette området, hele 3. brigade og minst 2 lokalvernbataljoner. Fra midten av 1980-tallet ble det vedtatt å bygge ut permanente befestninger i fredstid til støtte for dette forsvaret. I Vestfold var det planlagt 6 anlegg, på Hanekleiva, ved Eidsfoss, i øvre og nedrte del av Lågendalen og to i Sandefjord-Larvik området. Første som ble bygd var på Hanekleiva (1987), neste ved Eidsfoss (ferdig i 1989), deretter falt muren, den kalde krigen tok slutt og de øvrige ble ikke bygget. Det sto også hvor mye disse kostet, men det husker jeg ikke, muligens omkring 50 mill. Tilsvarende ble planlagt i Østfold, men ble ikke påbegynt før den kalde krigen sluttet.

[Espen K]

Liten rettelse.

Byggår for hanekleiva er 1989, i følge infoen min.

Men sånn ellers virker det sansynlig det senarioet der.

[Espen K]

Et lite bilde av hva som ligger i nærområde til dette anlegget, ligger på en annen åskam rett i nærheten PDT_Armataz_01_11

Her må det leites mere i terenget.

[lilje]

Det var faktisk mer slike saker jeg hadde regnet med, ikke så store ting som selve stridsanlegget som var en morsom overraskelse for meg. Stridsanlegget er en klassisk bakskråningsstilling, for en fiende syd og vest for toppen av Hanekleiva er den ikke synlig, og det er ikke mulig å skyte inn i den med direkteskytende våpen før man kommer over toppen av veien og man kommer rett inn i skuddfeltet dens. Svakheten er at det er liten dybde i forsvaret der, har man nedkjempet anlegget er det meget kort vei igjen til panserlendet i Sande (bare et par kilometer vei til man er nede på flatene) der en norsk infanteristyrke ikke ville kunne hamle opp med en mekanisert fiende basert 100% på stridsvogner og stormpanservogner. Derfor ville jeg gjette på at den utgjorde en "siste skanse", og at det var planlagt en rekke forsvarsstillinger langs veien før dette, særlig langs veien fra Kronlia/Hillestad til Eplerød. Her er det flere bratte åser (Kjeksrudåsen, Tjuvborga etc.) som veien passerer langs, og som gir gode muligheter til flankerende stillinger mot veien/jordene. Dette ville gi mye større dybde i forsvaret. Mulig noen feltmessige stillinger var bygget ut i fredstid her og? Tilsvarende selvfølgelig langs riksvei 319 fra Hof til Eplerød, som er den andre hovedveien fra søndre Vestfold til Hanekleiva. Så har man jo mulige andre adkomstveier, f.eks. mellom Hillestadvannet og Haugestadvannet.

For å hindre en fiende å trenge nordover riksvei 35 mot Vestfossen har man jo stor dybde i forsvaret, foruten stillingen i Eidsfoss har man mye godt norsk terreng (infanterilende) både sør for Eidsfoss og særlig langs Eikern nord for Eidsfoss.

Det er jo fire hovedakser en fiende som har okkupert søndre Vestfold kan bruke nordover (før nye E18 ble bygd), Lågendalen til Skollenborg, Rv. 35 via Hillestad til Vestfossen, Rv. 319 over Hanekleiva og gamle E18 gjennom Holmestrand (nå Rv. 313). Det som forundrer meg litt er at man har brukt ressurser på rv. 35 og rv. 313, hvis man ikke har gjort det på gamle E18. Det er jo den mest selvfølgelige aksen. Jeg regner med at det var planlagt utsprengning der veien og jernbanen går på hylle mot fjorden den første kilometeren nord for byen, og sikkert flere steder nordover og, men slike KOMØDer er mer effektive hvis det er bygget ferdige sprengkammere etc. i fredstid. En forberedt KOMØD må alltid sikres av en sikringsstyrke, for å hindre fienden i å hindre oss i å sette den av på riktig tidspunkt, og selvfølgelig også hindre at den blir sprengt før det er nødvendig (altså mens norske styrker ennå slåss i søndre Vestfold og er avhengig av forbindelse nordover), stillinger for en slik sikringsstyrke ville være et pluss. Det sovjetiske ingeniørvåpenet hadde meget god oversettingskapasitet (meget godt bro- og fergemateriell), så selv om man sprengte bort veien over et lengre parti, måtte man sette inn styrker for å hindre fienden å rykke nordover med slikt materiell. Mange gode muligheter mellom Holmestrand og Smørstein og videre mot Holm, som sagt merkelig at man ikke bygget noe her da man brukte penger på Hanekleiva og Eidsfoss...

[Espen K]

Var en kjapp tur innom Hanekleiva i dag og oppdaget at enkelte benytter ufine metoder for å få tilgang til anlegget.

Luken fra agregatrom og ut til luftvernstillingen var åpnet, øverste hengsle var kuttet av med vinkelkutter.

Varslet grunneier som skulle komme å rette på det, trolig ble luken sveiset fast for at dette ikke skulle gjenta seg.

[Stutzpunkt]

Veldig trist at sånt skjer....

Det er nok flere individer som overvåker dette forumet etter potensielle anlegg å komme seg inn i. Derfor blir det jo alltid denne evige balansegang på hva man egentlig skal legge ut av bilder..dessverre....

[Espen K]

Nå er vel ikke dette nalegget så veldig hemmelig lenger, men det er heller inget å hente her inne.

Foreløpig er døre innenfor blokert slik at en ikke kommer lenger enn inn i denne lille trappe gangen.
Men det viser hvor langt enkelte er villige til å gå for å få tilgang.

[Espen K]

Etter det jeg har hørt så er det lokal ramp som har vert på ferde her.

[Even H]

.

[Espen K]

Leste i boka om HV distrik 06 at Sande/holmestrand HV område øvde ved hanekleiva anlegget samt sperre stillinger ved smørstein tidligere.

[lilje]

Hvis dette ikke fremdeles er gradert: Hva var i fredstid gjort av forberedelser til sperrestilling ved Smørstein? Var det laget/forberedt sprengkammer for utsprengning av gamle E18/jernbanen? Stillinger? Skulle vært artig å vite om noe var bygget, eller om kun planer var lagt.

[lilje]

Veistykket langs vannet mellom Smørstein og Holmestrand var forresten ikke farbart for mennesker før ca. 1800, fjellet gikk som stup rett ned i vannet flere steder. Tidligere gikk ferdelsveien opp på Holmestrandplatået fra Bogenbukta like nord for Smørstein med den bratte Angerskleiva. Det ble satt igang et enormt ingeniørverk der mange hundre arbeidere og utkommanderte soldater i flere år omkring 1800 (hvis jeg husker riktig) bygget hylle langs veikanten og farbar vei mellom Smørstein og Holmestrand. Dette skal ha vært det største offentlige veiarbeid i Norge til da.

[Espen K]

Hvis dette ikke fremdeles er gradert: Hva var i fredstid gjort av forberedelser til sperrestilling ved Smørstein? Var det laget/forberedt sprengkammer for utsprengning av gamle E18/jernbanen? Stillinger? Skulle vært artig å vite om noe var bygget, eller om kun planer var lagt.

Det lurer jeg på også, tror en nesten må dra ditt og utforske når snøen har forsvunnet helt.
Tviler på at disse forsvarsplanene er nedgradert og offentlig tilgjengelig.

[roberto_declaude]

Veeeldig gammel tråd dette, men nå er anlegge åpnet. Er noen som har tatt en kjettingtalje og dratt opp døra.
Fatter ikke hvordan de har greid det, men står nå hvertfal åpent