Har nok stått slik en god stund dessverre. Sto iallefall åpent alt da var innom der en tur i midten av oktober. Var overraskende fuktig og dårlig luft inne i anlegget.roberto_declaude wrote:Veeeldig gammel tråd dette, men nå er anlegge åpnet. Er noen som har tatt en kjettingtalje og dratt opp døra.
Fatter ikke hvordan de har greid det, men står nå hvertfal åpent
Hanekleiva stridsanlegg
Moderators: Stutzpunkt, KOS
--
Tommy
Tommy
Ja det er overraskende fuktig der inne, er vel fordi det er så tett og fint og bygd i god kvalitetTommyG wrote:Har nok stått slik en god stund dessverre. Sto iallefall åpent alt da var innom der en tur i midten av oktober. Var overraskende fuktig og dårlig luft inne i anlegget.roberto_declaude wrote:Veeeldig gammel tråd dette, men nå er anlegge åpnet. Er noen som har tatt en kjettingtalje og dratt opp døra.
Fatter ikke hvordan de har greid det, men står nå hvertfal åpent
Jeg holder nå på å lese Gullow Gjeseths nye bok "Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen". Gjeseth har gått gjennom planene både i Nord-Norge og Sør-Norge fra perioden 1950-1990 som nå er avgraderte. Masse interessant stoff, men han holder seg kun på det operasjonelle plan (oppdrag gitt til brigader/forsvardistrikt) og går ikke ned på det taktiske plan (oppdrag for den enkelte bataljon).
Når det gjelder planer for forsvaret mot invasjon mot Østlandet er det mye interessant. Man anså tydeligvis i hele perioden "sentralsperringen", dvs. minefeltet med ca. 500 sjøminer mellom Bolærne og Rauøy, bestrøket av Bolærne og Rauøy fort, for å være nærmest ugjennomtrengelig. Men det var også helt avgjørende at det ble tatt politisk beslutning tidsnok om å legge ut sentralsperringen. Men siden man mente en invasjon ikke ville være mulig før Danmark var nedkjempet og de danske sund og belter sikret, regnet man tidligste mulighet for invasjon til 6 døgn etter krigsutbrudd, og innen det ville nok sentralsperringen være klar. Flankefortene (Tangen, Oddane, Malmøya og Folehavna på vestsiden av Ytre Oslofjord, Mørvika, Kjøkøy og Torgauten på østsiden) ble tillagt stor vekt av Hæren, helt fram til 1990, selv om Sjøforsvaret hadde ønsket å legge dem ned (i hvert fall flere av dem). I tillegg til direkte virkning ved å bestryke minefelt som ville legges utenfor de mest naturlige invasjonshavner, ville fiendens forbekjempelse av dem gi et viktig indisium på hvor fiendens hovedangrep ville foregå, i hvert fall om det ville skje på vestsiden eller østsiden av fjorden.
Ellers var det gjennom lang tid stor diskusjon om det mest sannsynlige var invasjon på vestsiden eller østsiden av Ytre Oslofjord. Østsiden ga kortest og enklest vei til Oslo og Romerike, som var regnet som hovedmålet for en invasjon på Østlandet. Men til gjengjeld var det færre strender og havner som kunne brukes til invasjonen. På vestsiden var det lengre vei til Oslo, og veien var mye lettere å forsvare. På den annen side var det mange flere muligheter for hovedbrohode for invasjon, fra Larvik til Melsomvik (samt også nedre Telemark). Fram til ca. 1980 så det ut til at østsiden ble regnet som mest sannsynlig og gitt høyest prioritet, men fra begynnelsen av 1980-årene kom man til at for at en invasjon på østsiden skulle lykkes, måtte Fredrikstad havn tas intakt. Mens spesielt Larvik havn var viktig for Norge for mottak av forsyninger og allierte forsterkninger, ville ikke Fredrikstad havn ha den samme viktighet. Man kunne derfor planlegge å demolere og blokkere (ved å senke skip i innløpene) Fredrikstad havn tidlig i en konflikt, og dermed ville storinvasjon mot Østlandet måtte foregå på vestsiden av fjorden, slik at man utover 80-tallet ga større priorietet til FDI 3/Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt.
Ellers var forholdene i FDI 1 (Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt, på 90-tallet Østfold Regiment) og i FDI 3 (på 90-tallet Telemark Regiment) temmelig like. I begge forsvarsdistrikt var det ved mobilisering en brigade (Brig 1 i FDI 1 og Brig 3 i FDI 3) og tre lokalvernbataljoner. Disse to brigadene var blant de lavest prioriterte brigader (Brigade 78) med bare 105 mm artilleri i deres artilleribataljon, bare en panserjagereskadron med 9 stk NM116 og ingen stridsvogner og ellers var de lett infanteri. Men de fikk begge Rb-70 luftvernmissilbatteri mot slutten av 80-tallet. I FDI 1 var det i tillegg to artilleribataljoner direkte under FDI, mens det var en (155 mm) i FDI 3. FDI'ene hadde også hver et ingeniørparkkompani.
Det som var det store spørsmålet gjaldt utgangsgruppering av brigadene. Rent teoretisk ville det gunstigste være å gruppere dem inne i landet, med kun HV og lokalvern ved kysten. Dermed ville man kunne bruke dem til samlet å angripe fiendens brohode når man visste hvor fienden angrep. Men etter hvert ble det mer og mer umulig, da disse brigadene uten panserbeskyttelse ikke ville være i stand til å rykke fram i åpent lende mot en mekanisert fiende med flystøtte. Alt fra begynnelsen av 60-tallet ble de planlagt utgangsgruppert fremskutt, ved kysten, og utover 70- og 80-tallet ble den planlagte utgruppering mer og mer fremskutt, ut i fjæresteinene, dvs. Onsøy-Fredrikstad for Brig 1 og Melsomvik-Larvik for Brig 3. Det negative her var selvfølgelig mangel på mulighet for kraftsamling. De styrker som var akkurat der fienden angrep ville kunne delta i kampen, resten av brigaden ville i liten grad kunne virke. Dessuten måtte man regne med store tap på grunn av fiendens forbekjempelse (bombing fra fly). Målet måtte være at brigadene allerede lå på strendene/havnene når invasjonen kom, hadde fått tid til å bygge feltbefestninger og fortrinnsvis heiv fienden på sjøen straks. Hvis ikke ville de måtte trekkes seg tilbake med oppholdende strid til mer gunstig terreng i bakre område. Dette ble ikke sett på som helt umulig: En sovjetisk invasjon ville i første pulje foregå med marineinfanteri som var trenet i amfibiestrid, støttet av luftlandeavdelinger. De ville sikre et brohode som ville omfatte minst en større havn. Hovedstyrken med ordinære hærdivisjoner ville fraktes på handelsskip/RO-Ro-skip, og ville være avhengig av havner. Hvis man klarte å hive marineinfanteriet på sjøen før de klarte å sikre større havner, mente man invasjonen ville mislykkes, og dette var ikke en helt umulig oppgave for 1. og 3. brigade.
Hvis dette ikke lyktes ville man altså trekke seg tilbake til bakre forsvarsområder som skulle holdes. For FDI 3 var dette linjen Hvittingfoss - Hof - Holmestrand, mens det for FDI 1 var områdene på begge sider av Vansjø. I hvert fall på 80-tallet var utgangsgrupperingene til alle de tre lokalvernbataljonene i hvert forsvarsdistrikt i disse holdområdene. Og det er her de stillingsutbyggingene som ble gjort på bl.a. Hanekleiva og i Eidsfoss kommer inn.
Ellers var det jo planer for motangrep, på østsiden av fjorden hadde man planene "Martini" og "Cinzano"!
Når det gjelder planer for forsvaret mot invasjon mot Østlandet er det mye interessant. Man anså tydeligvis i hele perioden "sentralsperringen", dvs. minefeltet med ca. 500 sjøminer mellom Bolærne og Rauøy, bestrøket av Bolærne og Rauøy fort, for å være nærmest ugjennomtrengelig. Men det var også helt avgjørende at det ble tatt politisk beslutning tidsnok om å legge ut sentralsperringen. Men siden man mente en invasjon ikke ville være mulig før Danmark var nedkjempet og de danske sund og belter sikret, regnet man tidligste mulighet for invasjon til 6 døgn etter krigsutbrudd, og innen det ville nok sentralsperringen være klar. Flankefortene (Tangen, Oddane, Malmøya og Folehavna på vestsiden av Ytre Oslofjord, Mørvika, Kjøkøy og Torgauten på østsiden) ble tillagt stor vekt av Hæren, helt fram til 1990, selv om Sjøforsvaret hadde ønsket å legge dem ned (i hvert fall flere av dem). I tillegg til direkte virkning ved å bestryke minefelt som ville legges utenfor de mest naturlige invasjonshavner, ville fiendens forbekjempelse av dem gi et viktig indisium på hvor fiendens hovedangrep ville foregå, i hvert fall om det ville skje på vestsiden eller østsiden av fjorden.
Ellers var det gjennom lang tid stor diskusjon om det mest sannsynlige var invasjon på vestsiden eller østsiden av Ytre Oslofjord. Østsiden ga kortest og enklest vei til Oslo og Romerike, som var regnet som hovedmålet for en invasjon på Østlandet. Men til gjengjeld var det færre strender og havner som kunne brukes til invasjonen. På vestsiden var det lengre vei til Oslo, og veien var mye lettere å forsvare. På den annen side var det mange flere muligheter for hovedbrohode for invasjon, fra Larvik til Melsomvik (samt også nedre Telemark). Fram til ca. 1980 så det ut til at østsiden ble regnet som mest sannsynlig og gitt høyest prioritet, men fra begynnelsen av 1980-årene kom man til at for at en invasjon på østsiden skulle lykkes, måtte Fredrikstad havn tas intakt. Mens spesielt Larvik havn var viktig for Norge for mottak av forsyninger og allierte forsterkninger, ville ikke Fredrikstad havn ha den samme viktighet. Man kunne derfor planlegge å demolere og blokkere (ved å senke skip i innløpene) Fredrikstad havn tidlig i en konflikt, og dermed ville storinvasjon mot Østlandet måtte foregå på vestsiden av fjorden, slik at man utover 80-tallet ga større priorietet til FDI 3/Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt.
Ellers var forholdene i FDI 1 (Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt, på 90-tallet Østfold Regiment) og i FDI 3 (på 90-tallet Telemark Regiment) temmelig like. I begge forsvarsdistrikt var det ved mobilisering en brigade (Brig 1 i FDI 1 og Brig 3 i FDI 3) og tre lokalvernbataljoner. Disse to brigadene var blant de lavest prioriterte brigader (Brigade 78) med bare 105 mm artilleri i deres artilleribataljon, bare en panserjagereskadron med 9 stk NM116 og ingen stridsvogner og ellers var de lett infanteri. Men de fikk begge Rb-70 luftvernmissilbatteri mot slutten av 80-tallet. I FDI 1 var det i tillegg to artilleribataljoner direkte under FDI, mens det var en (155 mm) i FDI 3. FDI'ene hadde også hver et ingeniørparkkompani.
Det som var det store spørsmålet gjaldt utgangsgruppering av brigadene. Rent teoretisk ville det gunstigste være å gruppere dem inne i landet, med kun HV og lokalvern ved kysten. Dermed ville man kunne bruke dem til samlet å angripe fiendens brohode når man visste hvor fienden angrep. Men etter hvert ble det mer og mer umulig, da disse brigadene uten panserbeskyttelse ikke ville være i stand til å rykke fram i åpent lende mot en mekanisert fiende med flystøtte. Alt fra begynnelsen av 60-tallet ble de planlagt utgangsgruppert fremskutt, ved kysten, og utover 70- og 80-tallet ble den planlagte utgruppering mer og mer fremskutt, ut i fjæresteinene, dvs. Onsøy-Fredrikstad for Brig 1 og Melsomvik-Larvik for Brig 3. Det negative her var selvfølgelig mangel på mulighet for kraftsamling. De styrker som var akkurat der fienden angrep ville kunne delta i kampen, resten av brigaden ville i liten grad kunne virke. Dessuten måtte man regne med store tap på grunn av fiendens forbekjempelse (bombing fra fly). Målet måtte være at brigadene allerede lå på strendene/havnene når invasjonen kom, hadde fått tid til å bygge feltbefestninger og fortrinnsvis heiv fienden på sjøen straks. Hvis ikke ville de måtte trekkes seg tilbake med oppholdende strid til mer gunstig terreng i bakre område. Dette ble ikke sett på som helt umulig: En sovjetisk invasjon ville i første pulje foregå med marineinfanteri som var trenet i amfibiestrid, støttet av luftlandeavdelinger. De ville sikre et brohode som ville omfatte minst en større havn. Hovedstyrken med ordinære hærdivisjoner ville fraktes på handelsskip/RO-Ro-skip, og ville være avhengig av havner. Hvis man klarte å hive marineinfanteriet på sjøen før de klarte å sikre større havner, mente man invasjonen ville mislykkes, og dette var ikke en helt umulig oppgave for 1. og 3. brigade.
Hvis dette ikke lyktes ville man altså trekke seg tilbake til bakre forsvarsområder som skulle holdes. For FDI 3 var dette linjen Hvittingfoss - Hof - Holmestrand, mens det for FDI 1 var områdene på begge sider av Vansjø. I hvert fall på 80-tallet var utgangsgrupperingene til alle de tre lokalvernbataljonene i hvert forsvarsdistrikt i disse holdområdene. Og det er her de stillingsutbyggingene som ble gjort på bl.a. Hanekleiva og i Eidsfoss kommer inn.
Ellers var det jo planer for motangrep, på østsiden av fjorden hadde man planene "Martini" og "Cinzano"!
Nesten litt synd de ikke fikk bygget noe mere rundt her så vi fikk noe mere å undersøke 
Er innom hanekleiva hver gang jeg er hos bestemor, hun bor 5-7 minutters kjøretur unna
Er innom hanekleiva hver gang jeg er hos bestemor, hun bor 5-7 minutters kjøretur unna
-
Jon-Vegard
- Posts: 1321
- Joined: 17 Apr 2008 11:46
Grunneier har gitt opp å gjøre noe med dette anlegget. Blir bare ødelagt gang på gang. I fjor var det noen som klarte å stjele hele aggregatet!! Forbasket at ingenting får stå i fred!! 
!! Vurderingen der oppe er at alle innganger blir fullstendig blokkert slik at ingen kommer inn overhode!
!! Vurderingen der oppe er at alle innganger blir fullstendig blokkert slik at ingen kommer inn overhode!Mvh.
Jon-Vegard
Jon-Vegard
Ja, det ligger vel dessverre såpass avsides til at om det er noen som vil inn, så har de god tid på seg, og ingen til å forstyrre de.Jon-Vegard wrote:Grunneier har gitt opp å gjøre noe med dette anlegget. Blir bare ødelagt gang på gang. I fjor var det noen som klarte å stjele hele aggregatet!! Forbasket at ingenting får stå i fred!!
Mener å huske at aggregatet fremdeles sto der da vi var innom i fjor høst, men skal ikke si det 100% sikkert. Har iallefall ingen bilder av det.
Det er jo tydeligvis kraftig utstyr som er brukt der oppe for å få opp døren. Eidsfoss var vel fremdeles stengt da vi var innom, men regner med det kun er et spørsmål om tid det og.
--
Tommy
Tommy
Døren er løftet rett opp Tommy, og den er konstruert slik att det er mulig.
Om det ligger masse forann døren så den ikke kan åpnes på vanlig måte så er en nødløsning å vippe den opp fra innsiden så den løfter seg av hengslene og faller fremmover.
Desverre er det laget en festeannordning for tau/krok på utisden slik at den kan løftes av utvendig, uavhengig i om den er låst eller ikke.
Og det er det tydeligvis noen som har fått med seg
Jeg så att det var åpnet der sist jeg var innom og innformerte Jon-Vegard om dette da han har kontakt med grunneier.
Og nå resulterer det i att hele skiten blir lukket for godt, sikker med endel meter med sveis kan jeg tenke meg.
Men da får vi se hvor lenge det får stå i fred før noen igjen tar med en vinkelkutter opp ditt, jeg stikker uansett innom når jeg er på de trakter og ser over anlegget.
Anleggene i eidsfoss er fremdeles såpass skjult og ligger ikke så lett tilgjengelig som hanekleiva så det får vel forhåpentligvis stå i fred en stund til
Om det ligger masse forann døren så den ikke kan åpnes på vanlig måte så er en nødløsning å vippe den opp fra innsiden så den løfter seg av hengslene og faller fremmover.
Desverre er det laget en festeannordning for tau/krok på utisden slik at den kan løftes av utvendig, uavhengig i om den er låst eller ikke.
Og det er det tydeligvis noen som har fått med seg
Jeg så att det var åpnet der sist jeg var innom og innformerte Jon-Vegard om dette da han har kontakt med grunneier.
Og nå resulterer det i att hele skiten blir lukket for godt, sikker med endel meter med sveis kan jeg tenke meg.
Men da får vi se hvor lenge det får stå i fred før noen igjen tar med en vinkelkutter opp ditt, jeg stikker uansett innom når jeg er på de trakter og ser over anlegget.
Anleggene i eidsfoss er fremdeles såpass skjult og ligger ikke så lett tilgjengelig som hanekleiva så det får vel forhåpentligvis stå i fred en stund til
Var innom Hanekleiva anlegget i helgen og prøvde å ta noen bilder. Veldig mørkt og vått der inne og utfordrene å ta bilder. Tente noen store "ute-te-lys" (husker ikke hva det heter..) som stod der inne, men må nok tilbake med andre metoder. Syns det var et spennende sted med en interessant historie.
Var innom Eidsfoss anleggene og men dørene var låst med hengelåser.
Håper ikke siste bilde blir for useriøst for et så seriøst forum som dette faktisk er. Kommer nok flere bilder ihvertfall på flickr etterhvert.
Var innom Eidsfoss anleggene og men dørene var låst med hengelåser.
Håper ikke siste bilde blir for useriøst for et så seriøst forum som dette faktisk er.
Kommer nok flere bilder ihvertfall på flickr etterhvert.Blog: http://uexplorer.wordpress.com/ || Flikcr konto: http://www.flickr.com/photos/norue/
Var det ikke en som postet noe om det før? Tror det var at fargene på dører og vegger sier noe om hvilket beskyttelsesnivå rommet har (for døren, rommet bak døren). Blå vegger er ytre rom med lavere beskyttelse mens grønt eller gult er de innerste, mest beskyttede rommene, røde dører fører fra høyere beskyttelse til lavere beskyttelse etc. Jeg husker ikke detaljene i dette, men mener en eller annen har postet noe slikt, enten på dette eller på et annet forum.
"ute-te-lys" kaller det fakkelboks jeg
Har lekt med tanken om å kle opp to personer i full stridsuniform samt med MG3 og RFK i respektive stillinger for å illustrere hvordan det kunne sett ut om de ble besatt.
Selvfølgelig med tidsriktig bekledning og utstyr.
Har lekt med tanken om å kle opp to personer i full stridsuniform samt med MG3 og RFK i respektive stillinger for å illustrere hvordan det kunne sett ut om de ble besatt.
Selvfølgelig med tidsriktig bekledning og utstyr.
TrulsM wrote:Stilige bilder
Men hva er grunnen, til at alle rommene er i ulike farver ?
Det er en foklaring på hvilke rom som er gasstette og ikke, dermed vet du om du er i ett sikkert rom eller et sted der du må påregne å komme i kontakt meg gass om det benyttes mot anlegget.
Har også hørt at blåfargen skyldes at malingen inneholder komponenter som skulle beskytte elektronikken mot såkalt EMP (elektomagnetisk puls), så ville lamme anlegg ved en evt a-bombe