Re: MKB 1./507 Husöen - Tarva, Bjugn
Posted: 20 Jul 2014 22:39
Austrått sine 6 peilestasjoner var fra høyre: Skippervik, Vaeret, Husöen, Valsholmen, Garten og Stavøy (vest for Løkhaug, tyskerne rotet litt her ettersom Været ligger på en annen Stavøy).
Husöen sine stasjoner er ikke så godt spesifisert. Som nevnt tidligere nevner MNO Drontheim i 1942 at batteriet har to peilestasjoner på nærliggende øyer og planlegger anlegg av tre ytre stasjoner. Den eneste jeg finner belegg for i dokumentene er stasjonen på Herøy ved Hitra. Der ble det lagt sjøkabel fra Herøy til Ørland, videre til Nes og så over til Tarva. Så mye tyder på at Herøy var den innerste stasjonen til Tarva. Ut fra systemets virkemåte og batteriets rekkevidde kan Gjesingan og eller Asenvågøy ha vært knyttet opp i dette, muligens også Froan. En peilestasjon hadde 4 mann: en stasjonsleder, en peiler (kikkertoperatør), en ordreformidler og en sambandsmann radio. Stasjonene var alle utrustet med en 5 watt Hagenuk radio sender/mottaker. En slik stasjon kan gjerne samlokaliseres med andre funksjoner, men peileutstyr og samband var strengt øremerket bruk mot eget batteri.
I tillegg til egen KO-plass med peilesøyler og avstandsmåler var det også en fransk 14 meter avstandsmåler på Husøya, og jeg har en følelse av at peilestasjonen rett til høyre for den jeg utpekte som Pest Husoen (Austrått) kan være knyttet til denne 14 meteren, slik at disse leverte data ifm enstasjonsskyting.
Hovedskytemetoden på både Austrått og Tarva var langbasis-skyting med bruk av en ledestasjon (normalt peilesøyla i egen kommandoplass) og en ytre stasjon. (LEST pluss PEST). Første reservemetode var enstasjonskyting, med KO peilesøyle og avstandsmåler. Andre reservemetode kom i 1944 ved monteringen av FuMO 214 radar, KO peilesøyle med radar avstand. Radar peiling var helt illusorisk med disse radarsettene. Problemet med FuMO 214 var at du ikke kunne skille nedslaget fra målet om nedslaget lå mindre enn 2-300 meter fra målet.
Husöen sine stasjoner er ikke så godt spesifisert. Som nevnt tidligere nevner MNO Drontheim i 1942 at batteriet har to peilestasjoner på nærliggende øyer og planlegger anlegg av tre ytre stasjoner. Den eneste jeg finner belegg for i dokumentene er stasjonen på Herøy ved Hitra. Der ble det lagt sjøkabel fra Herøy til Ørland, videre til Nes og så over til Tarva. Så mye tyder på at Herøy var den innerste stasjonen til Tarva. Ut fra systemets virkemåte og batteriets rekkevidde kan Gjesingan og eller Asenvågøy ha vært knyttet opp i dette, muligens også Froan. En peilestasjon hadde 4 mann: en stasjonsleder, en peiler (kikkertoperatør), en ordreformidler og en sambandsmann radio. Stasjonene var alle utrustet med en 5 watt Hagenuk radio sender/mottaker. En slik stasjon kan gjerne samlokaliseres med andre funksjoner, men peileutstyr og samband var strengt øremerket bruk mot eget batteri.
I tillegg til egen KO-plass med peilesøyler og avstandsmåler var det også en fransk 14 meter avstandsmåler på Husøya, og jeg har en følelse av at peilestasjonen rett til høyre for den jeg utpekte som Pest Husoen (Austrått) kan være knyttet til denne 14 meteren, slik at disse leverte data ifm enstasjonsskyting.
Hovedskytemetoden på både Austrått og Tarva var langbasis-skyting med bruk av en ledestasjon (normalt peilesøyla i egen kommandoplass) og en ytre stasjon. (LEST pluss PEST). Første reservemetode var enstasjonskyting, med KO peilesøyle og avstandsmåler. Andre reservemetode kom i 1944 ved monteringen av FuMO 214 radar, KO peilesøyle med radar avstand. Radar peiling var helt illusorisk med disse radarsettene. Problemet med FuMO 214 var at du ikke kunne skille nedslaget fra målet om nedslaget lå mindre enn 2-300 meter fra målet.