Kystfort

Hvor er dette?

På lyset i bildet kan det se ut som det er i Oslofjord-området?

Du er inne på noe der, Chris218!

Nå mener jeg bestemt at du har vært langt ute på Langøya (Vestre del av Kråkerøy utenfor Fredrikstad), på Vesterelvas østside vis a vis Vikerkilen som ligger på vestsida av Vesterelva. Dette er den vestre innseilingen til Fredrikstad, den eneste for større fartøyer opp til verftene. MG_bunker?

Det stemmer bra det, h-bu! Jeg valgte å bruke et bilde av denne Vf "Oslofjord" MG-bunkeren som var fra en litt annen vinkel enn det man pleier å se. Forhåpentligvis for å gjøre det litt vanskeligere å kjenne igjen!

Her er flere bilder fra bunkeren på Langøya:

http://blog.kak.net/2016/10/16/bunker-pa-langoya/

Dataproblemer i julestria!

Fritt fram for andre å legge ut ny oppgave.

Dette er kanon 4 på Brettingen. Det er for lett å stille spørsmål rundt. Men, hva er spesielt med denne bunkeren? Er det en Regelbau ( ), i så fall hva?

J E F wrote:Dette er kanon 4 på Brettingen. Det er for lett å stille spørsmål rundt. Men, hva er spesielt med denne bunkeren? Er det en Regelbau ( ), i så fall hva?

B_070-5-12 Brettingen.jpg

Brettingen er oppført med 4 stk M153 i byggeprogram fra 1943 (dvs regelbau, "Geschützbettung für Mittelbatterie") som er åpne kanonstillinger. Jeg antar derfor at bildet viser stillingen etter norsk etterkrigs ombygning til kasematt?

Brettingen er oppført med 4 stk M153 i byggeprogram fra 1943 (dvs regelbau, "Geschützbettung für Mittelbatterie") som er åpne kanonstillinger. Jeg antar derfor at bildet viser stillingen etter norsk etterkrigs ombygning til kasematt?

Den er nok tysk, eneste av denne typen i Byggeprogram 1944 som faktisk ble bygget. Flere forslag?

J E F wrote:Den er nok tysk, eneste av denne typen i Byggeprogram 1944 som faktisk ble bygget. Flere forslag?

Ser nå at M200 var planlagt i byggeprogram 1944, men det er jo også en åpen stilling, så da er jeg like langt...

Jeg antar det er denne stillingen det er snakk om? https://www.youtube.com/watch?v=oFReST6-skY
Jeg vet ikke svaret på spørsmålet men kanskje den videoen kan gi noen hint til de som kan mer enn meg

Ikke den helt store responsen, muligens fordi dette er noe som ikke står i bøkene om Regelbau, men like fullt var fastsatt som standard utbygging i Norge mot slutten av krigen. Stikkordet er "F" som i Fels.

F 178 = Rundumgeschützstd / Bettung für C 43 ?
mvh
PAul S.

Paul S. wrote:F 178 = Rundumgeschützstd / Bettung für C 43 ?
mvh
PAul S.

Det var nesten fulltreff.
Byggeprogrammet 1943 var preget av Führerbefehl om kasemattering av 75% av skytset i et kystbatteri. Dette medførte sterke operative begrensninger, som ikke var akseptable. For batterier med eldre, erobret skyts, aksepterte man bruk av kasematter. For sperrebatterier med moderne 15 cm skyts var saken en annen. Enkelte internasjonale fora og forfattere omtaler 15 cm SKC/28 i Kst.MPLC/36 som en skipskanon plassert på land. Det er feil. Denne versjonen av kanonen var fra designet av i 1936 ment som Kriegsmarines standard middelstunge kystartillerikanon og skulle ertatte eldre 17 cm og 15 cm kanoner. Som tungt artilleri utviklet man en 30,5 cm SKC/39 som skulle monteres i Drh.L.C/37. Ved krigens utbrudd ble prosjektet med 30,5 cm lagt på is, og erstattet av ledig skyts fra nybyggeprogrammet (40,6, 38 cm og eldre 28 cm materiell). Nok om det.

Den løpende produksjon av 15 cm SKC/28 til kystartilleriet samt 15 cm Tbts K C/36 og 12,7 cm SKC/34 til jagere ble satt bort til Skodaverkene i Tjekkia. Imidlertid gikk kanonproduksjonen raskt og greit i dette bakre området, mens fartøysproduksjonen ble sterkt forsinket. Derfor ble en rekke av de planlagte fartøyskanonene omdisponert til kystforsvaret. Av 15 cm TbtsK C/36 er vel Batterie Longues i Frankrike det mest kjente. Ingen batterier med denne kanontypen kom til Norge, kun en reservekanon for fartøyer ved MAZA Horten. 12,7 cm havnet i et større antall i Norge, og ble standard kystartillerikanon i det norske etterkrigskystartilleriet. Etter invasjonen i Normandie stanset tildelingen av nytt skyts til Norge mer eller mindre opp til fordel for andre "trengende" områder.

Det ble under utarbeidelsen av byggeprogrammet for 1944 (høsten 1943) besluttet at moderne 15 cm batterier ikke skulle bygges inn i kasematter, men beholde den evnen til å skyte ut over de begrensninger en kasematt ville gi. Dette ble tenkt løst ved at man konstruerte roterende kupler av panserstål og/eller stålbetong og bygde over kanonene. Siden kanonaffutasjen ikke tålte en slik belastning ble kuplene konstruert som selvstrendige strukturer med egen rettemekanisme uten å være i fysisk kontakt med selve kanonen (C/43). Man trengte ikke alle kanoner i panserekuppel og der kommer denne F178 halvkasematten inn.

For Norge tok man hensyn til de innsendte protester mot en del av Regelbau-konstruksjonene, som i hovedsak var designet for bygging på løse masser. I Norge var det ikke vankelig å finne fjellgrunn å bygge i så OKM godkjente en rekke konstruksjoner for bygging i fjell hvor også tunelldrift (F.H.-Bau) var et vesentlig moment. Disse konstruksjonene dukker opp i byggelistene som F+pluss et nummer. Det spesielle med F178 er at den har dyptliggende ammunisjonslager med paternosterheis opp til omladerommet i strukturen bak kanonstandplass, hvor ammunisjonen blir lagt i utrullingssluser ut til standplass. Over standplassen er det et halvtak som beskytter de betjeningsmannskapene som stod utenfor skjoldet, dvs ladegruppen på 3-4 mann. Denne strukturen var planlagt ved flere batterier, men kun denne rakk å bli bygget før det var game over.
Forøvrig er standplassen er ombygging av den gamle norske 15 cm standplassen til kanon nr 3.
(Edit)

Det var nesten fulltreff.

Da satser jeg på at det er greit å legge ut ett nytt spørsmål. Forøvrig kjekt å få informasjon knyttet til dette
Hvor ? (skulle likt å vite hva disse tårnene var laget av.)
mvh
Paul S.