Kystfort

Det er Oddane fort, på bildet er det en 10,5cm SKC/32L i R671 og en i paddeskjold. Oddane fort har 3 10,5 cm SKC/32L.

Det stemmer. Vi ser den sydligste kanonen (i paddeskjold) og den midterste (i kasematt). Den nordligste (også i kasematt) er ikke synlig på dette bildet. Kanonen ligger omtrent på linje nord-syd med skuddfelt mot vest (Langesundsfjorden). Dvs. den sydligste (i paddeskjold) har selvfølgelig 360 graders skuddfelt. På det bildet jeg viser her har vi også med den nordligste kanonen (helt til venstre) sammen med den midtre (helt til høyre).

I følge verneplanen og det som står her på forumet startet tyskerne arbeidet med fortet i april 1941. Det ble etablert som 2/HKAR 980 Nevelungshavn utrustet med 4 stk. 12 cm K.370(b) som ble byttet ut med 4 stk. 105 mm K.331(f) ved årsskiftet 1943/44. Kystartilleriet overtok fortet etter krigen som Oddane fort, flankefort/bestrykningsbatteri. Kanonene er skiftet ut med 3 x 105 mm SKC/32. I verneplanen står det at nytt skyts ble montert 1979-80, men jeg regner med at det også var SKC/32-kanoner før det (fra begynnelsen av 60-tallet) og? Ble konisk skjold etc. montert i de to nordre kanonene i forbindelse med oppgraderingen 1979/80?

Det står at nytt ildledningssystem (G, BODIL) også ble installert i 1979/80, og kommandobunkeren også da ble forbedret.

Jeg vet ikke om de tidligere 12 cm og 10,5 cm kanoner under krigen hadde de samme plasseringer?

Skuddfelt mot vest viser at hovedformålet (i hvert fall i nyere tid) var å operere sammen med Tangen fort og bestryke uavhengig minefelt i Langesundsfjorden og hindre innseiling gjennom den. Derimot ser det ut til at man hadde liten evne til å virke mot landgang mellom Larvik og Nevlunghavn (f.eks. Naverfjorden) og også til å samvirke med Malmøya bestrykningsbatteri(avstanden mellom disse er vel også i største laget for samvirke).

Jeg skulle ha nevnt at i henhold til Stortingsvedtak ble Oddane nedlagt fra 1. august 1995 ( i verneplanen står det at det var mob-oppsatt inntil 1993).

Hva er dette?

moderne op med lyttestasjon/signal anlegg et skudd i mørket

Noen som har vært på Herdla for en stund siden?

ole w wrote:moderne op med lyttestasjon/signal anlegg et skudd i mørket

Nei, men dog...

Einherjer wrote:Hva er dette?

En slik:

elektroniske siktemidler da

...som er koblet til denne:

tror nok du tok en da for å si de sånn

Mao. Elektro-optisk sensor for torpedobatteriet på Herdla (IDA-system).

Enhetene på toppen av plattformen er: Simrad LA7N laser avstandsmåler (øverst til venstre), TV-kamera (under laseren) og et TC-10 IR-kamera (den store enheten til høyre). Plattformbordet kjøres vha. servomotorer (en er synlig på høyre side), som kontrolleres av plattformkontrolleren (den store kassen helt nederst). Kassen under TV-kameraet er kommunikasjonsenheten (data- og videooverføring på fiberkabler til Torpedokontrollromskontainer i kommandoplass).

Hele dette arrangementet er plassert i en rund stålkontainer med indre diameter lik bredden på plattformen, dekket av en hydraulisk hevbar kuppel (kamuflert med ekspansjonsskum dekket av glassfiber). Trangt som bare F**** i kontaineren, og et aldri så lite H****** mtp. å få ut plattformkontrolleren ved evt. feil, da den er tung og kun har noen mm. klaring (jeg har noen dårlige minner fra nettopp den avbildede sensoren på Herdla, som i tillegg til bytte av plattformkontroller inkluderer bytte av kamera og kabelføringer midtvinters i sterk vind med horisontal sludd... ).

Natter wrote:Noen som har vært på Herdla for en stund siden?

Stemmer, og svaret ditt er selvfølgelig riktig.

Hva viser bildet, og hva er forskjellen på de to enhetene?

Torpedogyroskop, den til venstre er modifisert for trådstyring.

Asbjørn² wrote:Torpedogyroskop, den til venstre er modifisert for trådstyring.

Korrekt. Tysk standard GA VIII gyroskop, brukt i bla. G7a og G7e torpedoer. Gyroskopet til venstre er modifisert og var brukt på T1 mod 1 (G7a modifisert med norsk trådstyring). I motsetning til den orginale gyroen, som hadde en ren analog justering av rorutslaget, hadde det modifiserte gyroskopet kun mulighet for to stillinger: Maks rorutslag til hhv. babord og styrbord. Ildledningssystemet sendte pulser via styretråden til elektronikken i batterboksen, som vha. en steppmotor (den sorte komponenten til venstre) flyttet referansebasen for gyrohjulet - 1 grad pr. puls (retning ble styrt av pulsenes polaritet). Rimelig enkelt, men effektivt. IDA-systemet introduserte en datamaskin i torpedoen, med toveis datakommunikasjon (overføring av posisjonsdata for hhv. mål og torpedo), og en ny sensor for å måle motorens RPM (benyttet for beregning av torpedoens fart). Selve gyroskopet ble imidlertid ikke endret.

Hva heter denne?