Kystfort

ser ut som noen må ta seg en nærmere titt

"Det foregår febrilsk bunkersbygging i Moldelia og omkring byen,"
skrev journalisten Jakob Bolstad i sin dagbok 15. februar 1945.
Restene av tyskernes påbegynte forsvarsanlegg er fortsatt synlig
mange steder ved flere av stiene som leder opp i Moldemarka.

Anleggene var bare halvferdige da krigen sluttet i mai 1945.

Skogen raseres, til dels ved hjelp av dynamittbelter rundt stammen.

Dersom du går fra Glomstua eller Kringsjå og tar av til Brattlihaugen,
kommer du også snart over påbegynte forsvarsanlegg med løpegraver, stillinger og bunkere.
De ligger på toppen av haugen og i hellinga mot dalen i nor.

Ved Sivertplassen ble det sprengt ut en tunell inne fjellet, anslagsvis 50 meter lang.
Tunnelen er i u-form og har to åpninger.
Oppe i Hatlelihaugen er det spor over alt etter det som ville blitt et stort forsvaranlegg.
Her er løpegraver, stillinger og bunkere, og en påbegynt tunnel sprengt 7-8 meter innover i fjellet.
Helt opp forbi S-svingene ble det satt i gang arbeider.
Men det var i og på Hatlelihaugen den største konsentrasjoen
av forsvarsanlegg skulle være, i og med den strategiske beliggenheten
til i forhold til bysentrum og hamna.

Langs den gamle Vardevegen finns fortsatt flere av ferdige bunkere.

De halvferdige anleggene forfalt etter krigen.
Noen bunkere ble revet for å hindre uønsket tilhold og leik.
Noe er også fjernet i forbindelse med nye byggearbeider,
men mange vises fortsatt, selv om de sakte med sikkert gror igjen.

Erik E wrote: Utover disse + denne sambandsbunkeren har jeg ikke sett annet i Molde, men det er garantert mer for den som leter!

Mvh
Erik E

sundgot wrote:Tyskeranlegg i Moldemarka:
http://www.digitaltfortalt.no/show_sing ... _id=111592

Erik E wrote: Tok bilder der i 2004, men da jeg kom hjem var minnekortet avgått med døden, derav kun hjemmesnekret skisse

sundgot wrote: Ved Sivertplassen ble det sprengt ut en tunell inne fjellet, anslagsvis 50 meter lang.
Tunnelen er i u-form og har to åpninger.

sundgot wrote: Når du går Pedervegen vestover, passerer du flere steder langs stien spor i terrenget
som er rester etter løpegraver, bunkere og maskingeværstillinger.
Noen av disse er markert på kartet som aktive høsten -44,
men også her var anlegget tenkt mye større enn det som ble ferdig.

Det siste de gjorde var å åpne lagerbygningen (1) slik at folk kunne forsyne seg. Til sin store overraskelse oppdaget folk som bodde i området at huset ikke bare inneholdt mat - men også relativt mye vin og sprit. De fleste var jo ikke vant med flotte tyske hvitviner og fransk cognac - og kanskje var de engstelige for både myndigheter og KONER. For flere kameratgjenger fraktet med seg flaske etter flaske - grov dem ned, gjemte dem i skogen og inne i steingardene. Sommeren 1945 var visstnok en eneste stor fest i Kringstadbukta - der mannfolkene snek seg hjemmefra og koste seg med vin og sprit av ypperste merke langt utpå høsten. Ikke ulikt det livet vi kjenner fra 1. mai og 17. mai i nyere tid . . .

Misund wrote:I bunkeren ovenfor fergekaia i Molde, den med 6 kantet rødt treoverbygg står det faktisk en 40 mm Bofors luftvernkanon den dag i dag.

"Det foregår febrilsk bunkersbygging i Moldelia og omkring byen,"
skrev journalisten Jakob Bolstad i sin dagbok 15. februar 1945.
Restene av tyskernes påbegynte forsvarsanlegg er fortsatt synlig
mange steder ved flere av stiene som leder opp i Moldemarka.

Anleggene var bare halvferdige da krigen sluttet i mai 1945.

Skogen raseres, til dels ved hjelp av dynamittbelter rundt stammen.

Dersom du går fra Glomstua eller Kringsjå og tar av til Brattlihaugen,
kommer du også snart over påbegynte forsvarsanlegg med løpegraver, stillinger og bunkere.
De ligger på toppen av haugen og i hellinga mot dalen i nor.

Ved Sivertplassen ble det sprengt ut en tunell inne fjellet, anslagsvis 50 meter lang.
Tunnelen er i u-form og har to åpninger.
Oppe i Hatlelihaugen er det spor over alt etter det som ville blitt et stort forsvaranlegg.
Her er løpegraver, stillinger og bunkere, og en påbegynt tunnel sprengt 7-8 meter innover i fjellet.
Helt opp forbi S-svingene ble det satt i gang arbeider.
Men det var i og på Hatlelihaugen den største konsentrasjoen
av forsvarsanlegg skulle være, i og med den strategiske beliggenheten
til i forhold til bysentrum og hamna.

Langs den gamle Vardevegen finns fortsatt flere av ferdige bunkere.

De halvferdige anleggene forfalt etter krigen.
Noen bunkere ble revet for å hindre uønsket tilhold og leik.
Noe er også fjernet i forbindelse med nye byggearbeider,
men mange vises fortsatt, selv om de sakte med sikkert gror igjen.

Det siste de gjorde var å åpne lagerbygningen (1) slik at folk kunne forsyne seg. Til sin store overraskelse oppdaget folk som bodde i området at huset ikke bare inneholdt mat - men også relativt mye vin og sprit. De fleste var jo ikke vant med flotte tyske hvitviner og fransk cognac - og kanskje var de engstelige for både myndigheter og KONER. For flere kameratgjenger fraktet med seg flaske etter flaske - grov dem ned, gjemte dem i skogen og inne i steingardene. Sommeren 1945 var visstnok en eneste stor fest i Kringstadbukta - der mannfolkene snek seg hjemmefra og koste seg med vin og sprit av ypperste merke langt utpå høsten. Ikke ulikt det livet vi kjenner fra 1. mai og 17. mai i nyere tid . . .

Erik E wrote:

ser ut som noen må ta seg en nærmere titt

Bunkeren med rødt påbygg/tak er sannsynligvis en ombygget KwK stilling, videre ligger det to stk Vf1a mannskapsbunkere der + noen løpegraver.
Tok bilder der i 2004, men da jeg kom hjem var minnekortet avgått med døden, derav kun hjemmesnekret skisse

I april i 2009 skrev Romsdals Budstikke for første gang
om planene om storutbyggingen i Brattlia.
Seks terrasserte blokker med til sammen 160 leiligheter planlegges,
og politikerne, så nær som SV, er positive til planene.
Da Budstikka intervjuet grunneier Rolf Martin Møller i 2009,
var han optimistisk og trodde på byggestart i 2011.
Så fort gikk det ikke.

Å justere markagrensa der er en kurant sak.
Men hvorfor tar vi ut bare den lille biten i Brattlia.
Jeg kunne tenkt meg at vi trakk grensa enda lenger vestover,
og at vi slik kunne bygge enda flere boliger lenger vest.
Det er bratt, men absolutt mulig både med boliger og veg der, mener Solheim.