Tjeld-klassen

[Sindre]

Jeg så en gang en presentasjon (og ble fortalt mye) om torpedoene som er i bruk (eller var i bruk, TP613 er det vel ikke så mye som kan bruke her til lands mer) i forsvaret, men det er noen år siden. Takk for all info =)

[Natter]

Ifbm. søk etter noe helt annet på jobb i dag, dukket tilfeldigvis SHV's historie opp i listen. Tjeld-klassen er nevnt der - sikkert kjent allerede, men siterer likevel det aktuelle avsnittet:

I 1974 ble det bestemt at Sjøheimevernet skulle trenes i å seile landgangsfartøyer av Kvalsund-klassen. To av disse fartøyene ble mobiliseringsdisponert med besetninger fra Nord-Hålogaland og Troms heimevernsdistrikter. To år senere utfaset Sjøforsvaret motortorpedobåtene av Tjeld-klassen. Åtte av disse båtene ble dermed bemannet med personell tilhørende Sjøheimevernet. Denne ordningen ble stående ved lag frem til 1989 da den opphørte og ble avløst av en ordning hvor Sjøheimevernet skulle bidra til å bemanne Storm-klasse kanonbåter ved mobilisering. I 1991 opphørte også dette. Bemanningen av landgangsfartøyer opphørte i 1998.

EDIT: Gjør alltid ting bakvendt nå ser det ut til...
Et søk avslører den samme artikkelen på internett:
http://www.mil.no/hv/shv/start/Kommando ... eID=170308

[Sindre]

Det skal ikke være lett.. takk for info, i alle fall =)

Hvilke våpen var det som stod på fordekket på disse - 20 mm Rheinmetall eller Oerlikon?

I følge boken "90 år under rent norsk orlogsflagg" var det Rheinmetall, men i følge tegninger jeg har fra Marinemuseet mener jeg det står 20 mm Oerlikon. Opprinnelig var det vel 12,7?

[Natter]

For noen år siden lå det gode beskrivelser av historikk for alle marinens fartøyer m/data om byggeår, bevæpning, utfasing osv. på intranettet (FISBasis). Har sett etter dette de siste dagene, men det er ikke bare organisasjonskartene som blir stokket om i hytt og pine - samme gjelder åpenbart for nettverksområder, og mye blir tydeligvis borte i prosessen...

Jeg har sett noen artikler om Tjeld-klassen andre steder, bla. med fine bilder av torpedoskytinger mm. Jeg trodde først det var på internett, men etter flere resultatløse søk, lurer jeg på om det er en bok jeg tenker på (ikke at jeg har spesiell interesse for temaet, men det irriterer meg å ikke finne/ huske ting... PDT_Armataz_01_19 ).

[Sindre]

En eller annen gang så jeg en plansje eller tegning med teori bak hvordan man skulle fyre av torpedoene for å være sikker på å treffe fartøyet man siktet etter. Hvor det var aner jeg ikke.

Såvidt jeg vet (=har lest) var en taktikk å seile tett inntil hverandre, for å fremstå som ett radarekko, for så å skille lag og gå mot en fiende fra flere kanter.

[mariuslepsøe]

Bare noe jeg lurer på: Det ble vel brukt store bensin motorer i kjeld-klassen sant?

[Sindre]

Store dieselmotorer: to Deltic Napier-motorer på rundt 3200 hk hver. Disse har/hadde et ganske spesielt oppsett, du kan se en animasjon her: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Napie ... _large.gif


Drivstofftankene tok for øvrig 12,3 tonn. Diesel var mer økonomisk enn andre drivstoff, i tillegg til at det var/er tilgjengelig langs hele kysten nær sagt overalt.

[ludvig]

Hei Sindre ,
* takker for fine bilder , var en ivrig modellbygger tideligere
* Tp brukt av Tjeld-klasse , marinen brukt en miks av engelske
VIII / IX + tyske T1 uten og med tråd + svenske TP 612 / TP 613
Skal se nærmere på det .
*bevæpning av Tjeldklasse :
a) 20 mm Oerlikon + 40 mm L 70 ( i marinen )
b) enkel 12,7 mitr + 40 mm L 70 ( første årene i SHV )
c) 20 mm Rheinmetall + 40 mm L70 ( de 6 x båtene i SVH 122
brukte 20 mm Rheinmetall foran )
Så mitt råd er at du setter på en 20 mm Oerlikon foran
d) For en uke viste NRK1 filmen Operasjon Sjøsprøyt fra 1964
der så vi skarpskyting med 20 mm Oerlikon !!!
* den omtalte formasjon av tett kjøring i 40 knop kalles : Close Bravo
* Vil anbefale deg :
Norske Torpedobåter gjennom 125 år
+
Historien om Sjøforsvarets Forsyningskommando
lykke til med byggingen !
Mvh
ludvig

[Sindre]

Hei! Takk for mye nyttig info. Da skjønner jeg hvorfor så mye forskjellig er oppgitt angående bevæpning rundt om kring. Det betyr også at jeg definitivt kommer til å bygge en oerlikon på fordekket.

[RoarP]

* Tp brukt av Tjeld-klasse , marinen brukt en miks av engelske
VIII / IX + tyske T1 uten og med tråd + svenske TP 612 / TP 613

Svenske 612 og 613 er for nye til å ha vært ombord på disse båtene.

*bevæpning av Tjeldklasse :
a) 20 mm Oerlikon + 40 mm L 70 ( i marinen )
b) enkel 12,7 mitr + 40 mm L 70 ( første årene i SHV )
c) 20 mm Rheinmetall + 40 mm L70 ( de 6 x båtene i SVH 122
brukte 20 mm Rheinmetall foran )

Er du sikker på at det var L70 ? Hadde ikke marinen endel L60 som på slutten av 80 tallet ble gitt til Tyrkia ?

d) For en uke viste NRK1 filmen Operasjon Sjøsprøyt fra 1964
der så vi skarpskyting med 20 mm Oerlikon !!!

En ok film som viser litt av den norske marine anno 1963. Kan også anbefale "Operasjon Løvsprett" som viser litt av hæren og det ustyr den hadde, men dette var litt O/T.

[ludvig]

Hei Roar P ,

1) Torpedoer etter 1945 er et krongelte kapittel , jeg skal
se nærmere etter . God del av mine kilder er lagret i klaffe -
mapper på loftet ! Tjeldklasse hadde lang brukstid vel 1960 - 1989 .

2) Tjeld - klasse og 40 mm ???
Elco + Rapp klasser brukte L/60
Jeg har sett nærmere etter i mine kilder ( primært
Thomassen + Norske Torpedobåter gjennom 125 år )
Bildene viser entydig 40 mm L/70 akter ( firkantet kasse )
Noen bildene viser Tjeldklasse med 40 mm L/70 allerede
i 1962 / !963 . På side 172 i sistnevnte bok vises et stillbilde
fra NRK - filmen Sjøsprøyt en Tjeldklasse med utstyrt med 40 mm
L/70 . Du har rett at filming skjedde i 1963 i Tromsø

Mvh
ludvig

[Natter]

Tjeldklasse hadde lang brukstid vel 1960 - 1989

Brukstid er bare delvis relevant ift. hvilke torpedoer som fartøyene benyttet. Det er ikke bare å ta ombord en ny type torpedo, selv om den rent fysisk passer i røret. Både mekanisk (åpninger for tilgang til stengeventiler, innstillinger osv. + evt. zeta-drenering for TP61) og elektrisk grensenitt (evt. styretråd) krever tilpasning, for ikke å snakke om ildlednings/ kontrollsystem som er vidt forskjellig for f.eks. Mk VIII og T1 (ingen styring) og T1 mod 1 / TP61. Ingen skal fortelle meg at det har vært TP61 på noen Tjeld-klasse!

[Natter]

Jeg så en gang en presentasjon (og ble fortalt mye) om torpedoene som er i bruk (eller var i bruk, TP613 er det vel ikke så mye som kan bruke her til lands mer) i forsvaret, men det er noen år siden. Takk for all info =)

I dag er det kun UVB'ene som er utstyrt med torpedoer (DM2). Fregattene og Luftforsvarets Orion-fly (+ de nye fregatthelikopterne) har i tillegg StingRay A/U-torpedo - som faktisk ikke tilhører torpedo/mine-detaljen men ligger under sonar.

[Sindre]

Sistnevnte er utstyrt med hulladning, såvidt jeg husker? I tillegg til at den er ganske kort?

[Natter]

Sistnevnte er utstyrt med hulladning, såvidt jeg husker? I tillegg til at den er ganske kort?

Jeg har bare generell kunnskap om Stingray (disse ligger som sagt innunder sonardetaljen på fartøyene), men den (som de fleste andre luftbårne/overflateleverte A/U-våpen) er betydelig mindre enn en konvensjonell torpedo - typisk 2-3m, sammenlignet med 6-8m for f.eks. DM2 eller TP61. Diameter er ca. 30cm i motsetning til typisk 53cm for en konvensjonell torpedo mot overflatemål.
Stingray og tilsv. er også svært lette, da de har skrog av plast eller glassfiber. Kan nevnes at vi hadde problemer med Mk44 i sin tid. På enkelte fartøyer (f.eks. mineleggerne Vidar og Vale) var launcher plassert på øverste dekk, og torpedoene ble "knust" hvis de ikke traff vannflaten i optimal vinkel.

Mtp. den begrensede ladningsvekten, så har både Stingray og tilsvarende våpen normalt en rettet ladning, for optimal effekt. Om det er en hulladning er jeg usikker på (det er sannsynligvis gradert informasjon).