Du har sikkert rettervold wrote:
Fjærene stammer sikkert fra en gammel springfjærmadrass. Det var noe som ble benyttet før skumplastens og vannsengens tid, forøvrig begynt å brukes på nytt.
Mvh
ervold

Moderators: Stutzpunkt, KOS
Du har sikkert rettervold wrote:
Fjærene stammer sikkert fra en gammel springfjærmadrass. Det var noe som ble benyttet før skumplastens og vannsengens tid, forøvrig begynt å brukes på nytt.
Mvh
ervold
Øst:
2 stk. tanker a 50 cbm - 100 cbm
Tanker under bakken, elektrisk pumpestasjon.
Vest:
2 stk. tanker tanker a 50 cbm - 100 cbm
Tanker under bakken, elektrisk pumpestasjon.
Anlegg III
2 stk. tanker a 25 cbm - 50 cbm
2 stk. tanker a 10 cbm – 20 cbm
Totalt: 70 cbm
Tanker under jorden. Fylling/tømming fra/til motortankvogner. Provisoriske håndpumper.
Vet du om tankene på Øst og Vest henviser til de på selve flyplassområdet på Haslemoen, eller om de som er nevnt lå utenfor flyplass området? For i tillegg til de to på Haslemoen, skal det ha vært ihvertfall to anlegg utenom. Ett på nevnte fotballbane og ett på gården Rivenes noen hundre meter lenger øst. Altså 4 anlegg inkludert de to på flyplassen.Stutzpunkt wrote:Jeg har følgende beskrivelse av drivstoffanleggene i Våler ved krigens slutt:
Øst:
2 stk. tanker a 50 cbm - 100 cbm
Tanker under bakken, elektrisk pumpestasjon.
Vest:
2 stk. tanker tanker a 50 cbm - 100 cbm
Tanker under bakken, elektrisk pumpestasjon.
Anlegg III
2 stk. tanker a 25 cbm - 50 cbm
2 stk. tanker a 10 cbm – 20 cbm
Totalt: 70 cbm
Tanker under jorden. Fylling/tømming fra/til motortankvogner. Provisoriske håndpumper.
Bindhaker brukes ikke i lafting, der er jo hensikten å koble stokkene uten å buke jern. Derimot fantes det bindhaker i alle forbruksatser til arbeidsettene i forsvaret. De ble ofte brukt til å koble sammen stokker under bygging av provisoriske stillinger ved hjelp av stokker. De ble brukt når kunnskapen om lafting var fraværende. De eldre typene var av glatt jern, senere ble de laget av kamjern. Du vil sansynligvis finn slike de fleste steder hvor soldater har bygget stillinger i øvingsområder.voggis wrote:En siste tur ut i Haslemoens skoger før elg jakten, ble belønnet med følgende funn: Et betong fundament på omlag 5x5 meter. I tillegg er det to betong klosser på omlag 100x60x50 cm. Den ene ligger på sitt opprinnelige sted, mens den andre er ved et eller annet tidspunkt flyttet fra motsatt side av fundamentet og plassert på høykant oppå den andre. I hver av de to klossene er det indentiske spor som er felt inn i klossene. Disse sporene er omlag 15 cm dype, 20 cm brede og 60 cm lange.
Fundamentet er heller ikke en hel flate. Et eget fundament på ca. 4x4 meter er innfelt.
Ellers var det lite å finne av "løsøre" under mosen som ble fjernet. Noen rester av innvendig og utvendig strømledninger, litt glasskår og en festesak av jern som brukes i forbindelse med lafting. Kan tyde på at det har stått en laftet bygning her med vindu og innlagt strøm.
Ut fra de sporene i "klossene" og det innfelte fundamentet ser det ut til å ha blitt bygd til et spesielt formål. Men hvilket? Noen som kan ha en formening?
I forhold til andre installasjoner så er den plassert omtrent midt i mellom leiren for den operative driften av flyplassen (Lager Krill med OP-bunker og brannstasjon m.m.) og drivstofftankene vest for flystripa. Omlag to hundre meter fra begge.
Setter min nyinnkjøpte bok på prøve, og foreslår følgende:voggis wrote:Jeg lurer på hva forkortelsene nederst med sikkerhet står for.
På en liste med tyske forkortelser jeg fant et annet sted skal MOT. stå for Mororisiert, men hva står ARKT. for?
Jeg leste dette som en B, da det med slik preging er lett å holde jernet litt skjevt slik at deler av bokstaven ikke blir like tydelig, men det er nå uansett bare et forslag fra min side.voggis wrote:for det står tydelig ARKT.?