Kystfort Quiz
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Det stemmer!
Ubåten var utstyrt med en Walter-turbin (det som nå kalles "air-indendent propulsion", AIP - muliggjør bruk av tradisjonelt brensel som diesel uten snorkling ol). V80 hadde voldsomt gode ytelser, som Kriegsmarine naturlig nok ble svært begeistret for, og det ble satt i gang bygging av flere videreuviklede ubåter basert på V80 og turbinen til Helmuth Walter - frem tom den første "ekte" undervannsbåten, Type XXI (som dog endte opp med batteridrift).
Hydrogenperoksid i oppløsning over 50% er svært ustabilt og reagerer voldsomt med de aller fleste materialer (må lagres og distribueres på tanker av svært ren aluminium, som stoffet reagerer lite med).
Den krevende logistikken ift produksjon/lagring/distribusjon og den store risikoen ved håndtering var grunnen til at tyskerne gav opp hydrogen-peroksiden ift ubåt-fremdrift, men de brukte det (i forskjellige varianter) som rakettbrennstoff i bla Me163 og A4/V2 (T-Stoff). Også i torpedoer (ingolin) var stoffet benyttet som brennstoff, men ingen av de forskjellige typene (G5/7u) ble ferdig utviklet til operativ bruk. Så vidt jeg vet, var det kun en torpedo som kom nær (60stk serieprodusert i april 1945): G7ut (TXIII) "K-Butt", som skulle brukes av miniubåter (Seehund/Schwertwaal) i K-verband. Her planla man mobile klargjøringsteam med spesielt opplært personell som skulle følge K-Flottillen: Tyskerne hadde så stor respekt for stoffet, at personell uten opplæring ikke fikk komme nær torpedoene, og prosedyren for håndtering av en øvelsestorpedo som ikke fungerte prikkfritt tilsa at den ikke engang ble tatt opp av vannet, men skulle sprenges på stedet (ref de allierte rapportene fra 1945-46: Briter og amerikanere fortsatte den tyske forskningen ved de originale TVA-anleggene et par år etter krigen, før de delte torpedoer/materiell mellom seg).
Britene kuttet ut hydrogenperoksid tvert etter sin første ulykke med en torpedo (på 60-tallet om jeg ikke husker feil), amerikanerne anså også stoffet å være for risikofylt til anvendelse i ubåter/torpedoer. Usikker på om russerne har fortsatt bruken etter torpedolekkasjen som forårsaket ulykken med "Kursk". I dag er det vel primært svenskene som holder på hydrogen-peroksid ifbm fremdriftssystemer til torpedoer (og ubåter).
For øvrig er det vel strangt tatt litt feil å si at hydrogenperoksiden er brensel, da det er det frigjorte oksygenet som ivaretar denne funksjonen gjennom reaksjon med "tradisjonelt" brennstoff som diesel (walter turbin) eller sprit (torpedo) osv i forbrenningskammeret, som så genererer termisk energi/damp el.
Til den bruk vi snakker om her, er det snakk om konsentrasjoner mellom 90-98%, hvor en liter hydrogenperoksid kan frigjøre rundt 600l oksygen vha en katalysator (typisk sølv). Stoffet er da så ustabilt at om en slipper noen dråper på bakken el vil det normalt starte å brenne voldsomt etter noen sekunder (vanlig demonstrasjon på sikkerhetskursene i Sjøforsvaret den tiden vi hadde TP61-torpedoer, var nettopp å dryppe litt på vanlige objekter som arbeidssko, oljefiller osv). Det er vanskelig å slukke siden det utvikler sin egen oksygen, så ved lekkasjer er det eneste man kan gjøre å raskt tynne det ut med store mengder vann til under 50% og stabil oppløsning.
En får være glad stoffet ikke er lett tilgjengelig i høye konsentrasjoner, da det åpenbart må være enhver pyromans drømmeverktøy... (hydrogenperoksid i kommersielle produkter for bleking/rensing ol holder normalt en konsentrasjon godt under 10%).
Vedlagt bilde fra lasting av TP613 på Hauk-klasse MTB, hvor de som håndterer torpedoen er ikledd spesielle støvler, hansker, visir og teflondrakt, med trykksatt vannslange i beredskap for å håndtere en lekkasje. Fylte torpedoer ble lagret over vannbasseng, slik at evt lekkasjer raskt ble tynnet ut i vann.
Beklager nok en lang digresjon (vanskelig å stoppe når en først begynner...)
Paul sin tur igjen!
Ubåten var utstyrt med en Walter-turbin (det som nå kalles "air-indendent propulsion", AIP - muliggjør bruk av tradisjonelt brensel som diesel uten snorkling ol). V80 hadde voldsomt gode ytelser, som Kriegsmarine naturlig nok ble svært begeistret for, og det ble satt i gang bygging av flere videreuviklede ubåter basert på V80 og turbinen til Helmuth Walter - frem tom den første "ekte" undervannsbåten, Type XXI (som dog endte opp med batteridrift).
Hydrogenperoksid i oppløsning over 50% er svært ustabilt og reagerer voldsomt med de aller fleste materialer (må lagres og distribueres på tanker av svært ren aluminium, som stoffet reagerer lite med).
Den krevende logistikken ift produksjon/lagring/distribusjon og den store risikoen ved håndtering var grunnen til at tyskerne gav opp hydrogen-peroksiden ift ubåt-fremdrift, men de brukte det (i forskjellige varianter) som rakettbrennstoff i bla Me163 og A4/V2 (T-Stoff). Også i torpedoer (ingolin) var stoffet benyttet som brennstoff, men ingen av de forskjellige typene (G5/7u) ble ferdig utviklet til operativ bruk. Så vidt jeg vet, var det kun en torpedo som kom nær (60stk serieprodusert i april 1945): G7ut (TXIII) "K-Butt", som skulle brukes av miniubåter (Seehund/Schwertwaal) i K-verband. Her planla man mobile klargjøringsteam med spesielt opplært personell som skulle følge K-Flottillen: Tyskerne hadde så stor respekt for stoffet, at personell uten opplæring ikke fikk komme nær torpedoene, og prosedyren for håndtering av en øvelsestorpedo som ikke fungerte prikkfritt tilsa at den ikke engang ble tatt opp av vannet, men skulle sprenges på stedet (ref de allierte rapportene fra 1945-46: Briter og amerikanere fortsatte den tyske forskningen ved de originale TVA-anleggene et par år etter krigen, før de delte torpedoer/materiell mellom seg).
Britene kuttet ut hydrogenperoksid tvert etter sin første ulykke med en torpedo (på 60-tallet om jeg ikke husker feil), amerikanerne anså også stoffet å være for risikofylt til anvendelse i ubåter/torpedoer. Usikker på om russerne har fortsatt bruken etter torpedolekkasjen som forårsaket ulykken med "Kursk". I dag er det vel primært svenskene som holder på hydrogen-peroksid ifbm fremdriftssystemer til torpedoer (og ubåter).
For øvrig er det vel strangt tatt litt feil å si at hydrogenperoksiden er brensel, da det er det frigjorte oksygenet som ivaretar denne funksjonen gjennom reaksjon med "tradisjonelt" brennstoff som diesel (walter turbin) eller sprit (torpedo) osv i forbrenningskammeret, som så genererer termisk energi/damp el.
Til den bruk vi snakker om her, er det snakk om konsentrasjoner mellom 90-98%, hvor en liter hydrogenperoksid kan frigjøre rundt 600l oksygen vha en katalysator (typisk sølv). Stoffet er da så ustabilt at om en slipper noen dråper på bakken el vil det normalt starte å brenne voldsomt etter noen sekunder (vanlig demonstrasjon på sikkerhetskursene i Sjøforsvaret den tiden vi hadde TP61-torpedoer, var nettopp å dryppe litt på vanlige objekter som arbeidssko, oljefiller osv). Det er vanskelig å slukke siden det utvikler sin egen oksygen, så ved lekkasjer er det eneste man kan gjøre å raskt tynne det ut med store mengder vann til under 50% og stabil oppløsning.
En får være glad stoffet ikke er lett tilgjengelig i høye konsentrasjoner, da det åpenbart må være enhver pyromans drømmeverktøy... (hydrogenperoksid i kommersielle produkter for bleking/rensing ol holder normalt en konsentrasjon godt under 10%).
Vedlagt bilde fra lasting av TP613 på Hauk-klasse MTB, hvor de som håndterer torpedoen er ikledd spesielle støvler, hansker, visir og teflondrakt, med trykksatt vannslange i beredskap for å håndtere en lekkasje. Fylte torpedoer ble lagret over vannbasseng, slik at evt lekkasjer raskt ble tynnet ut i vann.
Beklager nok en lang digresjon (vanskelig å stoppe når en først begynner...)
Paul sin tur igjen!
- Attachments
-
- walter-submarines.jpg (69.55 KiB) Viewed 1231 times
Last edited by Natter on 07 Oct 2014 20:40, edited 1 time in total.
Informasjon som ikke deles, går tapt!
OK, da prøver jeg. Hva er dette og hvilken nasjonalitet begynte med den?
- Attachments
-
- 1-DSC_0088.JPG (71.08 KiB) Viewed 1183 times
Mvh
Yngvar
Yngvar
Den ligner jo veldig på norsk improvisert personellmine M/1951C, en mine vi trente mye på å bruke da jeg var i førstegangstjenesten i 1976/77. Men den passer ikke helt med dimensjonene, og heller ikke at fronten var spisset nedover. Men det kan være en variant av den.
H-Bu har helt rett 43 n (lilje var inne på en variant) så da er det din tur. Denne minen var blant annet brukt på HKB 5/980 Vesterøen
- Attachments
-
- 1-DSC_0088.JPG (125.06 KiB) Viewed 1170 times
Mvh
Yngvar
Yngvar
Vedlagt et scan fra originalen ("A.101-06 Håndbok i Minetjeneste for Hæren - Hefte Nr 6, Tilleggshefte" (1944)).
"A.101 Håndbok i Minetjeneste for Hæren" (senere UD 9-14) består av en rekke hefter - 7 stk pr 1945 - samlet i en perm.
"A.101 Håndbok i Minetjeneste for Hæren" (senere UD 9-14) består av en rekke hefter - 7 stk pr 1945 - samlet i en perm.
- Attachments
-
- IMG.jpg (198.18 KiB) Viewed 1167 times
-
- 00.jpg (134.16 KiB) Viewed 1167 times
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Artig at M/1951C bygget på en tidligere norsk mine, jeg trodde ideen kom fra den tyske SchUmine. M/1951C ble produsert i meget stort antall i Norge på 50- og 60-tallet. På 60- og 70-tallet ble det produsert en øvingsmodell i blå plast (av Bakelittfabrikken, den kunne forresten brukes skarp). M/1951C hadde standard 500 g sprengkloss av TNT som sprengladning og ZZ42 som tenner.
Natter wrote:Hvis den avbildede torpedoen er en TP617, så er det formodentlig prototypen (TP617 var en planlagt eksportversjon av TP613 til land utenom Sverige, Danmark og Norge, men ble aldri realisert. Kun endringer i software ift TP613).h-bu wrote:Bildet viser en svensk 617 som teknisk er nesten helt lik 613, 617 er en oppdatert eksportversjon av 613.
h-bu wrote:Skal ikke gjøre noe stort nummer ut av typebetegnelsen, men 617 er ett år yngre enn 613 og primært beregnet på eksportmarkedet. Den er ikke bare en prototyp. men er eksportert i et visst antall til bl a Danmark, Norge, Singapore, Polen, se http://www.saabgroup.com/en/Naval/Preci ... 17/In-use/
Forsøker meg på litt "oppnøsting" av løse tråder...Natter wrote:iflg informasjonen jeg har og referer til ovenfor (teknisk TP613 dokumentasjon fra Sjøforsvaret, og historikk innhentet fra de som jobbet med torpedoen i hele levetiden i FLO) var som sagt 617 noe som ikke ble realisert. Dog: Mulig svenskene endret navn av markedsføringsgrunner, eller etter en softwareoppdatering, men betegnelsen "TP613" var den som ble brukt (i alle fall i NATO-landene), og det var ikke snakk om forskjellige torpedoer
Liker ikke feil/unøyaktigheter, så jeg skal grave litt mer i dette...
Det er mye avvikende informasjon ift temaet (spesielt ift årstall) når en søker rundt, og mye man finner på visse nettsteder og bøker er åpenbart direkte feil (kan ha en sammenheng med at det er snakk om delvis operative systemer hvor mye informasjon har vært gradert, og at det derfor blir noe "synsing" for å tette hull).
Jeg stoler dog primært på kolleger med lang fartstid og kompetanse på dette.
Kort historikk ift TP61-serien:
TP61, ca 1970 (basert på en rekke "forgjengere" med HTP-basert fremdriftssystem fra starten i 1955): Rettløpende anti overflatetorpedo for bruk fra undervannsbåter og overflatefartøy.
TP611: Kontrollerbar TP61 (styretråd).
TP612: Videreutvikling av TP611 med "swim-out" launch for ubåtrør (i motsetning til utskytning med trykkluft) og redusert egenstøy.
TP618, ca 1980: Eksportversjon av TP612 (høyere hastighet og mindre støyreduksjon).
TP613, ca 1982: Videreutvikling av TP612 med akustisk søker og tennapparat, datakommunikasjon, motor med to valgbare hastigheter (under løp).
TP617, ca 1982: Eksportversjon av TP613 (identisk, dog med andre parametersettinger i sw for styring av sonar og tennapparat som gir noe "dårligere" ytelse).
De fleste land vil naturlig nok beholde visse fordeler/hemmeligheter for seg selv (ref spesielt USA, som normalt ikke selger 100% likeverdige produkter engang til NATO-medlemmer). Merk dog at tross tilgjengelig "eksportversjon" med noe redusert ytelse skal det med ett unntak kun være TP613 som er solgt til utlandet (inkl Norge og Danmark).
Normalt benyttes nå kun betegnelsen TP617 i omtale av torpedoen, selv om det i realiteten er snakk om TP613 (sannsynligvis er det kun "617" som er tilgjengelig på markedet pd, og formodentlig virker uansett den betegnelsen mer moderne/utviklet ift "613" mtp markedsføring).
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Tysk flyplass på Øysand, sør for Trondheim.
Stedet har vel sin egen tråd på forumet med beskrivelse av diverse rester som et par bunkere og et fjellanlegg. I tillegg er de to hangarene nede til høyre i bildet bevart (med mindre de er revet siden tilgjengelig luftfoto ble tatt i 2011).
Stedet har vel sin egen tråd på forumet med beskrivelse av diverse rester som et par bunkere og et fjellanlegg. I tillegg er de to hangarene nede til høyre i bildet bevart (med mindre de er revet siden tilgjengelig luftfoto ble tatt i 2011).
Informasjon som ikke deles, går tapt!