Man kan lure på så mangt i mørke vinterkvelder.
Hvordan var f.eks "prosedyren" i opprettelsen av kystfortene,(HKB).
Tidlig under okkupasjonen ble det vel prioritert forsvar av viktige havner og innseilingsleder, så der lå jo de norske anleggene lagelig til for gjenbruk. Men hva skjedde når når man startet utbyggingen av Atlanterhavsvollen i Norge? Hvilket "organ" sto bak rekonoseringen?
Og etter fortets plassering var fastsatt, hvem fikk ansvaret for utbyggingen og bevepningen? Den beordrede fortskommandant, eller et annet "organ"? Tildelingen av hovedskyts. Lå det noen føringer bak , slik at skytset ble tildelt etter fortets oppgave, (kaliber skuddvidde), eller, "man tar hva man har"?
Noen som har vært borte i noe dokumentasjon om dette, eller har meninger?
Sigfred R.
Opprettelsen av tyske kystfort.
Moderators: Stutzpunkt, KOS
-
Christian B
- Posts: 320
- Joined: 24 Dec 2007 17:55
- Location: Trondheim
Jeg kan ikke gi deg 100% svar siden jeg er en stakkars inf 
Men "plassering" høyde, er for å kontrollere, men også om man bygger massivt så er det også for å bli sett, og kunne avskrekke.
Det du spør om nå er ganske omfattende
Men jeg likte tråden ..
Men "plassering" høyde, er for å kontrollere, men også om man bygger massivt så er det også for å bli sett, og kunne avskrekke.
Det du spør om nå er ganske omfattende
Men jeg likte tråden ..
Dette står ganske bra beskrevet i "Tyske Kystfort i Norge".
Tyskerne overtok alle norske planer for kystfort og fulgte i hovedsak disse. Dette gikk i hovedtrekk ut på å beskytte innseiling til alle større byer. Der man hadde spesielle behov, marinebaser + Narvik ble dette planlagt fra grunnen av med basis i eksisterende fort. Det ble derfor overordnet bestemt hvilke kanoner som skulle hvor alt etter tilgang. Som det fremgår ble også mange kanoner omgruppert underveis. Midlertidige batterier ble også anlagt under byggeperioden for tyngre batterier.
Arbeidene ble utført av org Todt og sivile entreprenører "brakkebaroner". HKBer fikk tildelt spader og en utbyggingsplan, mens på MKB flyttet man inn når alt var ferdig. Festningspioner dro rundt å assisterte HKB med bunkere og fortifikatoriske anleggetter hvert.
Grovt fortalt. Er det noe spesielt du er ute etter?
Tyskerne overtok alle norske planer for kystfort og fulgte i hovedsak disse. Dette gikk i hovedtrekk ut på å beskytte innseiling til alle større byer. Der man hadde spesielle behov, marinebaser + Narvik ble dette planlagt fra grunnen av med basis i eksisterende fort. Det ble derfor overordnet bestemt hvilke kanoner som skulle hvor alt etter tilgang. Som det fremgår ble også mange kanoner omgruppert underveis. Midlertidige batterier ble også anlagt under byggeperioden for tyngre batterier.
Arbeidene ble utført av org Todt og sivile entreprenører "brakkebaroner". HKBer fikk tildelt spader og en utbyggingsplan, mens på MKB flyttet man inn når alt var ferdig. Festningspioner dro rundt å assisterte HKB med bunkere og fortifikatoriske anleggetter hvert.
Grovt fortalt. Er det noe spesielt du er ute etter?
-
RasmusTerne
Hei.
I og med at de fleste HKB`er ikke kunne skyte rettet ild måtte vel skytset til en viss grad tilpasses fortets operasjonsordre? Dvs. at et fort som skulle forsvare et trangt innløp burde utstyres med grovkalibret skyts med høy skuddtakt, med mindre hensyn til rekkevidde?(Sperreild)
Så hva skjedde dersom fortssjefen mente han trengte 21 cm mørsere for å løse oppdraget, men fikk tildelt 10,5 cm fordi de var "på lager"
Eller ble slike vurderinger foretatt ved generalstab/regimentsstab?
Finnes det noe litteratur om slikt, altså kommandolinjer, beslutningsnivå,ansvarsområder? (Norsk/engelsk).
Desverre er "Tyske Kystfort"fremdeles bare en ledig plass i bokhylla PDT_Armataz_01_19
Sigfred R.
I og med at de fleste HKB`er ikke kunne skyte rettet ild måtte vel skytset til en viss grad tilpasses fortets operasjonsordre? Dvs. at et fort som skulle forsvare et trangt innløp burde utstyres med grovkalibret skyts med høy skuddtakt, med mindre hensyn til rekkevidde?(Sperreild)
Så hva skjedde dersom fortssjefen mente han trengte 21 cm mørsere for å løse oppdraget, men fikk tildelt 10,5 cm fordi de var "på lager"
Eller ble slike vurderinger foretatt ved generalstab/regimentsstab?
Finnes det noe litteratur om slikt, altså kommandolinjer, beslutningsnivå,ansvarsområder? (Norsk/engelsk).
Desverre er "Tyske Kystfort"fremdeles bare en ledig plass i bokhylla PDT_Armataz_01_19
Sigfred R.
Jeg har ingen annen kunnskap en det som jeg har tilegnet meg i en snart utslitt "TKF" (kjøpt på 80 tallet) samt ting snappet opp underveis. Oppdragene ble tildelt av høyere enhet (nasjonalt) og man fikk utstyr tilpasset oppdraget. Mulig noe hadde bedre kontakter å kunne "grine" seg til bedre utstyr og tilleggsutsyr men det er ukjent. Uansett var det en stadig trussel om østfronten hvis man ikke tilpasset seg.
Trenger du mer må du få tak i boken eller få J E F på banen.
Trenger du mer må du få tak i boken eller få J E F på banen.
Dette emne syns jeg er interesant, hvordan ble tildelingen av skyts fordelt på de forskjelige fortene. Utifra strategiske hensyn, som antydet, eller fra "dette er det vi har, ta det" ?
Mvh
Yngvar
Yngvar
Tyskerne gjorde ikke noe tilfeldig, alt var nøye planlagt utifra den tilgang på resursser man hadde til ulik tid. Planene ble derfor endret etterhvert. Krigen mot Russland hadde også en kraftig innvirkning på planene. Det enkleste er å se på plasseringen utifra det tyngste batteriene og når de ble bygget.
Feks Batteri Vardås på Nøtterøy ble bygget veldig sent, hvorfor. Min antagelse er område var bra dekket med kystfort allerede og minefelt + Hanstholm & Vara utgjorde en effektiv sperring av Oslofjorden. Men da man fant nok ammunisjon til kanonene på Jean-Bart ble byggingen igangsatt.
Hansthom var opprinnelig planlagt med 40,6cm men det ble 38cm, men krigen mot Russland gjorde det antagelig viktigere å beskytte den livsviktige malm trafikken fra Narvik samt bedre beskyttelse av nord områdene.
Har ikke fullt ut belegg for dette men utifra en taktisk vurdering virker det som en sannsynlig begrunnelse.
Feks Batteri Vardås på Nøtterøy ble bygget veldig sent, hvorfor. Min antagelse er område var bra dekket med kystfort allerede og minefelt + Hanstholm & Vara utgjorde en effektiv sperring av Oslofjorden. Men da man fant nok ammunisjon til kanonene på Jean-Bart ble byggingen igangsatt.
Hansthom var opprinnelig planlagt med 40,6cm men det ble 38cm, men krigen mot Russland gjorde det antagelig viktigere å beskytte den livsviktige malm trafikken fra Narvik samt bedre beskyttelse av nord områdene.
Har ikke fullt ut belegg for dette men utifra en taktisk vurdering virker det som en sannsynlig begrunnelse.
-
RasmusTerne
Ja, utviklingen i Russland spillte nok en stor rolle for utviklingen i Norge også. Da russerne startet offensiven mot Finnmark og tyskerne så at de ble nødt til å oppgi regionen, ble det jo etter hvert flyttet batterier sørover til posisjoner i Lofoten og Troms. Hvor nøye planlagt dette var er vel et åpent spørsmål, planlagte retretter var vel ikke særlig velsett i Berlin.
Et annet spørsmål jeg synes det kunne vært intressant å vite mer om er hvordan tyskerne selv så på forsvaret av Narvik/Bardufoss-området mot inntrenging fra Vestfjorden/Andfjorden. Hvordan så de selv på mulighetene for å slå tilbake et invasjonsforsøk i dette området? Iflg.Føreren var jo dette en stor mulighet. Dokumentasjon om dette,(forholdsordrer,krigsspill,vurderinger fra stabene), finnes dette noen steder?
Grunnen til denne interessen er et planlagt "prosjekt" om den tyske virksomheten på holmer og nes i distriktet, så slik bakgrunnsinformasjon hadde vært til stor nytte.
Sigfred R.
Et annet spørsmål jeg synes det kunne vært intressant å vite mer om er hvordan tyskerne selv så på forsvaret av Narvik/Bardufoss-området mot inntrenging fra Vestfjorden/Andfjorden. Hvordan så de selv på mulighetene for å slå tilbake et invasjonsforsøk i dette området? Iflg.Føreren var jo dette en stor mulighet. Dokumentasjon om dette,(forholdsordrer,krigsspill,vurderinger fra stabene), finnes dette noen steder?
Grunnen til denne interessen er et planlagt "prosjekt" om den tyske virksomheten på holmer og nes i distriktet, så slik bakgrunnsinformasjon hadde vært til stor nytte.
Sigfred R.
Prioriteringene gikk i faser:AndersHJ wrote: Feks Batteri Vardås på Nøtterøy ble bygget veldig sent, hvorfor. Min antagelse er område var bra dekket med kystfort allerede og minefelt + Hanstholm & Vara utgjorde en effektiv sperring av Oslofjorden. Men da man fant nok ammunisjon til kanonene på Jean-Bart ble byggingen igangsatt.
1940 : Vestkysten fra Kristiansand til Bergen (Nærheten til England), Trondheim (Ålesund til Namsos - lærdom fra felttoget 1940)
1941 : Sikring av sjø- og landtransport til felttoget mot Murmansk - mye Nord-Norge.
1942: Bergen, Trondheim, Narvik samt Varanger - Petsamo.
1943: Konsolidering - standardisering
1944: Det går dårligere, trusselen mot Oslofjorden blir reell- 28 cm jernbanebatteri pluss Nøtterøy
1944/45: Evakuering av Finnmark og Nordtroms - mesteparten havner i Vesterålen - Lofoten området.
Ellers kan det nevnes at utbyggingen i Norge hele tiden ble hengende etter utbyggingen på kontinentet når det gjaldt de avsluttende detaljer for å øke kampkraft og overlevelsesevne. Tildeling av sokkelaffutasjer for feltskytset og adekvat ildledningsutstyr kom først mot slutten av krigen. Hærkystartilleriet var med få unntak (blant annet K.331) kun utrustet med øyeblikksdetonerende ammunisjon - ingen panserbrytende ammunisjon.
De franske 38 cm kanonene til Nøtterøy ble renovert hos Hanomag. Opprinnelig var det planlagt å sette de opp på Leirangerhalvøya, men når man kort etter iverksatte planene fikk dette batteriet 40,6 cm kanoner og ble endelig rekognosert litt lenger nord på Engeløya.
I OT var forøvrig de tunge batteriene gitt dekknavn slik:
PETER - Petsamo
THEO - Trondenes
ERICH - Engeløy (senere Dietl)
OTTO - Ørland
FELIX - Fjell
NERO - Nøtterøy
JEF
Det har mange spurt om, og jeg kan bare vise til at den av og til dukker opp som bruktbok - men til en pris som er ganske høy.BOFF127mm wrote:hei.
Noen tips om hvordan enn kan få tak i boka di?
mvh
siste BOFF på RØF
Når det gjelder teksten i boken, så er denne gjennomgått og delvis utvidet i boken Klar til Strid, som vel fremdeles er å få til en ikke alt for ublu pris.
mvh
JEF
Sylsler med en full revisjon, der utvikling i løpet av krigsårene kommer bedre frem. Får ikke fullført dette så lenge jeg er i full jobb i Forsvaret, men har så smått tenkt på at dette eventuelt kan bli til noe om noen år når jeg sitter som pensjonist i Trøndelag.BOFF127mm wrote:Du har ikke tenkt på å gi ut ett nytt opplag da?
Å gi ut Tyske Kystfort urevidert blir neppe aktuelt - koster alt for mye i royalties til Bundesarchiv i Koblenz til at det kan bli lønnsomt.
(Det er ikke særlig innbringende å drive med denne hobbyen - men det er gøy
)JEF
Som du ser av bosted så jobber jeg i Oslo - det er jo der Forsvaret er samlet - i de store stabene PDT_Armataz_01_40ole w wrote:hva driver du med i forsvaret? trodde ikke det var så mye igjen annet enn ørland og befalskole+ hv igjen?
JEF