7,5 cm M/16

[ludvig]

Hei ,

Gressholme batteri har fremdels piggene ( = boltene ) ute !

link :

http://home.online.no/~kerisk/gressholm ... m%F8ya.htm

Mvh

ludvig

[lilje]

Hei Stützpunkt ,
Du husker riktig ! Tegningen er i Andras Hauge: Kampene i Norge 1940
Bind 2 , side 191 .
Stedet er Mustad gård vest for Gjøvik.
Gamle norsk luftvernkanon fra Raufoss brukt som improvisert
panservern .
Skytset er :
3 in ( 7,62 cm ) 5 cwt engelsk luftvernkanon L 23

Under 1 . verdenskrigen ble det kjøpt inn 24 x stk.

Mvh

ludvig

Dette var flott! En nylig avdød tidligere medarbeider fra min arbeidsplass etterlot et langt manuskript (som jeg akkurat har lest) om sine opplevelser under 2. verdenskrig, skrevet i en alder av 85 år, for 6 år siden. Han var mannskap på den ene (den som ikke ble slått ut) av de to 76 mm. luftvernkanonene som ble brukt ved Mustad gård og skriver meget detaljert om trefningen. Han skrev bare at det var en meget gammel kanon med 76 mm kaliber. I boka om Akershus infanteriregiment nr. 4 sies det at dette var franske kanoner. Dett var da tydeligvis feil, de var altså engelske. Eller ble de kjøpt via Frankrike el.l.?

[J E F]

Hei Stützpunkt ,
Du husker riktig ! Tegningen er i Andras Hauge: Kampene i Norge 1940
Bind 2 , side 191 .
Stedet er Mustad gård vest for Gjøvik.
Gamle norsk luftvernkanon fra Raufoss brukt som improvisert
panservern .
Skytset er :
3 in ( 7,62 cm ) 5 cwt engelsk luftvernkanon L 23

Under 1 . verdenskrigen ble det kjøpt inn 24 x stk.

Mvh

ludvig

Dette var flott! En nylig avdød tidligere medarbeider fra min arbeidsplass etterlot et langt manuskript (som jeg akkurat har lest) om sine opplevelser under 2. verdenskrig, skrevet i en alder av 85 år, for 6 år siden. Han var mannskap på den ene (den som ikke ble slått ut) av de to 76 mm. luftvernkanonene som ble brukt ved Mustad gård og skriver meget detaljert om trefningen. Han skrev bare at det var en meget gammel kanon med 76 mm kaliber. I boka om Akershus infanteriregiment nr. 4 sies det at dette var franske kanoner. Dett var da tydeligvis feil, de var altså engelske. Eller ble de kjøpt via Frankrike el.l.?

Det ble kjøpt kanoner både fra Frankrike (75 mm) og England (3" = 76,2 mm)
Man kunne ikke være kravstor under disse innkjøpene, og man kjøpte materiellet slik det ble produsert originalt, uten de vanlige tilpasningene kalibermessig.
Mye rart materiell ble introdusert i perioden 1914 - 1918 av denne grunn.

[Øksnevad_2]

Her et bilde til

[Stutzpunkt]

Fra en utgått auksjon på ebay for en god stund siden, kan dette bildet av en 75 mm (?) stamme fra trefningene i 1940?

[ludvig]

Hei ,
Engelsk : QF 3 in 20 Cwt
Link :

http://en.wikipedia.org/wiki/QF_3_inch_20_cwt

RN tok med seg noen 3 in til Åndalsnes i aprildagene i 1940
Mvh
ludvig

[ervold]

Fra en utgått auksjon på ebay for en god stund siden, kan dette bildet av en 75 mm (?) stamme fra trefningene i 1940?

Dette bildet har jeg i et album som inneholder bilder fra Oslo tidlig 1940, fra kamper i Gudbrandsdalen og sansynligvis Åndalsnes. det bildet du viser er manipulert. Det er speilvendt og på mitt står det en person foran munningen litt i bakgrunnen. Han er skåret bort på ditt bilde, På mitt albumkopi er bildet lim inn på samme side som to bilder fra Sørkedalsveien i Oslo og tre bilder fra en totalt utbombet by ved vann/sjø (lang kai).

ervold

[Stutzpunkt]

Takker til dere begge for utfyllende informasjon! Det var greit å få avklart bakgrunnen til denne kanonen. Tipper at den tidligere engelske kanonen var et yndet fotoobjekt hos Günther og Fritz.

[ervold]

Takker til dere begge for utfyllende informasjon! Det var greit å få avklart bakgrunnen til denne kanonen. Tipper at den tidligere engelske kanonen var et yndet fotoobjekt hos Günther og Fritz.

Albumet jeg har scannet er garantert Norsk. Det er på omtrent 90 sider og gjenomsnitt 6 bilder på siden. Hadde liten tid da jeg kopierte det. men har tilgang hvis jeg bestemmer meg for å gjøre en grundigere jobb. Skal vurdere å jobbe mer med saken.

ervold

[edvardbjorge]

Hei Stützpunkt ,
Du husker riktig ! Tegningen er i Andras Hauge: Kampene i Norge 1940
Bind 2 , side 191 .
Stedet er Mustad gård vest for Gjøvik.
Gamle norsk luftvernkanon fra Raufoss brukt som improvisert
panservern .
Skytset er :
3 in ( 7,62 cm ) 5 cwt engelsk luftvernkanon L 23

Under 1 . verdenskrigen ble det kjøpt inn 24 x stk.

Mvh

ludvig

Dette var flott! En nylig avdød tidligere medarbeider fra min arbeidsplass etterlot et langt manuskript (som jeg akkurat har lest) om sine opplevelser under 2. verdenskrig, skrevet i en alder av 85 år, for 6 år siden. Han var mannskap på den ene (den som ikke ble slått ut) av de to 76 mm. luftvernkanonene som ble brukt ved Mustad gård og skriver meget detaljert om trefningen. Han skrev bare at det var en meget gammel kanon med 76 mm kaliber. I boka om Akershus infanteriregiment nr. 4 sies det at dette var franske kanoner. Dett var da tydeligvis feil, de var altså engelske. Eller ble de kjøpt via Frankrike el.l.?

Har du noen kopi av den fortellingen fra mannskapet til kanonen på Mustad hadde jeg vært meget interesert. Her er et bilde av nettop den ene av de to engelske kanonene mvh
Edvard Bjørge

[lilje]

Dette kommer forferdelig sent, 7 år etter spørsmålet som jeg la merke til nå:

Fredag den 19-de: ”Til Vardal, Mustad”. Her satte vi opp kanonene, igjen med hjelp av flere hundre infanterister. Jeg havnet på 2-den kanon som blev plasert i bakken nedenfor fjøset på Mustad gård. 1-ste kanon blev satt opp lenger ned mot veien mot vest. Vi ventet tyskerne fra den kanten. Med hjelp fra infanteriet blev det bygget forskansninger foran kanonene, av tømmer i en dybde av 1.5 til 2 meter. Vi skulde omsider få sove litt da sersjanten kommanderte oss ut for å forsterke barrikaden. To mann løftet opp en tømmerstokk og plasserte den på skulderen til en tredje. Han måtte vakle bort til barrikaden med stokken og på den måten ble den bygget ut i tykkelse. Det viste seg siden at dette antagelig reddet våre liv.

General Ruge sendte oss en melding at i en linje fra Mustad og østover, over Mjøsa og videre til Ringsaker skulde tyskerne stoppes. Nå var det slutt på å trekke seg tilbake. Det blev laget en felle for tyskerne. Veien hadde blitt underminert og tyskerne skulde få passere videre over dette stedet. Ingen måtte løsne skudd før på signal. Når alle var kommet over skulde veien bak dem sprenges, og deretter skulde vi sette igang. Fellen var godt forberedt, Infanteriet var skjult, og mitraljøser var plasert i nedgravde groper slik at de skulde gå uforvarende i fellen. De kom marsjerende, iført Norske uniformskapper som de hadde forsynt seg med fra våre depoter, men vi kjente dem på hjelmene som var forskjellige fra våre. Så var det plutselig en av våre infanterister som skjøt et skudd med sin Krag-Jørgensen før alle var kommet over stedet hvor veien var underminert. Da måtte vi bare følge opp, og vi satte igang med kanonen. Granatene var brisanter, fyldt med kuler, og vi satte dem til å eksplodere på tid. Kulene spredte seg da utover, husk at det egentlig var gamle kanoner beregnet til å skyte ned fly. Nå ble de altså brukt mot mannskaper på veien. Jeg husker at jeg ble forbløffet over at de tyske soldatene ikke tok dekning i veigrøften med det samme, men den tyske disiplinen var tydeligvis meget streng. De ventet faktisk til en officer kom frem og kommanderte dem til å ta dekning i grøften.

Slik begyndte ”slaget” som jeg har kalt det i min 7-de sans. Mange tyskere blev liggende igjen der nedenfor Mustad gård. Men så ble det en ny fase. Tyskerne fikk frem to store tanks som tok opp kampen mot våre to kanoner. Hver av dem hadde en maskinkanon samt to mitraljøser. Med hensyn til vår 1-ste kanon som lå i en mere fremskutt stilling, så utviklet det seg ille. De tyske maskinkanonene skjøt snart istykker deres barrikade av tømmer. (De hadde ikke forsterket den som vi hadde). Mannskapene var virkelig ille ute, for de hadde ingen annen dekning. De regnet faktisk med at de var fortapt, men så inntraff det fantastiske at det kom en tett snebyge som skjulte dem for tyskernes mitraljøseskyttere, og de kom seg vekk. (Jeg tror at de hadde tre falne som ble liggende igjen.)

Vi på 2-den kanon hadde forsøkt å treffe tyskernes ”tanks” direkte men svakheten ved å bruke en kanon som var beregnet på å skyte opover, mot fly, som stod på en tømmerflåte og skjøt horisontalt, ja nærmest nedover bakke, viste seg snart. Vi hadde stukket en serie med spett imellom tømmerstokkene og ned i jorden for å ta imot rekylen. Men allikevel hoppet flåten bakover ved hvert skudd. Det var egentlig ikke så farlig, men det førte til at siktet gikk ut av justering. For å justere det måtte vi sette op et hårkors i selve kanonmunningen. Kanonen raget jo opp over barrikaden, det måtte den jo. Kanoneren gikk foran den og gjorde dette en gang. Da tyskerne så dette satte de naturligvis igang med å skyte for fullt. Men da 1-ste kanon var satt ut av spill satte de hele sin ildkraft mot oss, og det ble umulig å gjenta dette. To maskinkanoner dundret uavbrutt mot barrikaden, og med sine maskingeværer feiet de over oss. Betjeningen av kanonen foregikk slik at 4 mann løftet op et nytt skudd på strake armer og ladde kanonen. Kanonéren stakk opp hodet og siktet langs løpet og fyrte av skuddet, hver gang med risiko for å bli truffet av maskingeværkuler. Først prøvde vi å la granaten eksplodere på tid, ”tempering”, like foran tanken, men det viste seg at kulene ikke trengte igjennom panseret. Deretter forsøkte vi å instille på direkte treff, med tanke på at selve eksplosjonen skulde slå igjennom. Men det lyktes ikkke å få inn noget direkte treff, siktet var jo hele tiden ute av justering. Vi fikk en erfaring i hvad det vil si å føre krig med forrige krigs utstyr.

Imidlertid fortsatte vi artilleriduellen med de to tanksene. Det viste seg at deres kanoner riktignok fliset op vår barrikade, men takket være vår forsterkning holdt den. Nogen trær like ved ble seende ut som opflisede stammer uten grener, sånn som jeg hadde sett på billeder fra fronten i første verdenskrig.

Vi var 8 mann til å betjene kanonen. Min opgave var å sitte med en kikkert (fra Zeiss) og observere nedslagene slik at vi kunde rette skuddene efter det. Dessuten hadde jeg en telefonkasse med forbindelse til 1-ste kanon sålenge den var i gang. For ikke å bli utsatt for regnet av tyske kuler satt jeg på telefonkassen helt fremme foran kanonmunningen helt nederst på høire siden av barrikaden for å kunne se uten å risikere å bli truffet med en gang. Det var farlig nok som det var. (Det er ikke bra for hørselen å sitte fremfor en kanonmunning uten skikkelig hørselsvern.) Vi traff aldri de to tanksene med direkte treff, men hvad vi opnådde var å forsinke dem. Aftenen falt på og tyskerne skjøt mere sporadisk. Vi slakket også av for å spare på ammunisjonen. I en slik pause kom en mann løpende ned til oss over gjødselhaugen nedenfor fjøset med en pose med brød og pakker med margarin. Jeg visste ikke før at en tykk skive brød med et tykt lag margarin kunde smake så godt.

Midt på natten fikk vi mulighet for en times søvn. Vi kom opp i kjøkkenet på gården. Den ble hele tiden beskutt av tyskerne som nå var kommet seg lenger frem på veien nede i dalen. Men kulene traff enten under kjøkkenets gulvnivå og blev stoppet av gulvbjelkene, eller de traff ovenfor, gikk gjennem veggen og på skrå opover slik at de slo i veggen på motsatt side ca. en meter over gulvnivå. Der kunde vi da sove trygt. Men det blev ikke mer enn en time, for tyskerne dro frem langs veien med flere tanks. Så var det bare å fortsette som før. Tyskerne tok tydeligvis ingen chanser. Vi hadde kanskje skadet dem så meget at de vilde konsolidere stillingen før de rykket videre. De hadde vel innsett at vår barrikade var vanskelig å ødelegge, og de begyndte å bombardere oss med en bombekaster. Den hadde vi ingen beskyttelse mot, nedslagene kom ovenfra. Først kom det et på den ene siden, så et på den andre, deretter et foran oss og så et bak. Dermed regnet jeg med at de hadde skutt seg inn, og at det neste vilde være treff. Men det var det ikke. Noe måtte ha forstyrret dem. Løitnanten hadde sittet oppe i en glugge i uthuset på gården og mente han hadde sett hvor bombekasteren var plasert. Han sendte en mann i fullt firsprang nedover møkkhaugen til meg og ba meg komme op for å se hvor den var. Så skulde jeg dra tilbake og vise kanonéren hvor den var. Budbringeren satte først igang opover over møkkhaugen. Da tyskerne opdaget ham satte de straks igang med å skyte igjen, men han var allerede i sikkerhet bak fjøset. Så var det min tur, og jeg ventet litt, men var jo klar over faren. Jeg kom meg opover fyllingen, men halvveis oppe hørte jeg kulene suse omkring meg.

Jeg kastet meg ned og grov med hendene ned i sneen og videre ned i selve møkken og krøp videre oppover. Jeg kom op uskadd, bare med en rift i uniformsjakken i ryggen. Jeg tenkte at jeg måtte se å få vasket meg, men efter enda noen dager i sneslapset blev jeg faktisk noenlunde ren igjen.

Det står for meg at dette var den tredje dagen vi holdt stand mot tyskerne, men av min 7-de sans fremgår det at det nok bare var den andre dagen.

For nå var de altså kommet forbi oss med flere tanks, og de skjøt gårdene i brann. Det blev gitt ordre til retrett. Vi samlet oss på tunet. Jeg fant ut at jeg vilde benytte baderummet i våningshuset. Mens jeg satt der slo det en branngranat inn i veggen ved siden av meg. Jeg kunde ingenting gjøre med det, for det måtte bare være et tidspørsmål før de fikk fyr på gården for fullt. Jeg gikk ut på tunet igjen. Da slo det ned noe fra et tungt tysk skyts, antagelig en Haubitser. Den traff midt på tunet hvor vi stod langs husene. Den trengte ned i jord før den eksploderte. Eksplosjonen slo op, og ingen blev skadd.

Da gav majoren, det må ha vært Hertzberg, ordre om at vi skulde trekke oss opp åsen mot Haug hvor det var satt op transport over til Snertingdal.

Det blev en spredt retrett opover bakkene. Det var nokså langt mellem oss, og jeg følte meg ganske ensom. Trett var jeg også, ja mer enn det. Mens jeg luntet opover bakken så jeg plutselig en tysk motorsykkel komme opover nedenfor meg der veien gjorde en sving. De skjøt efter meg, men bommet. Da benyttet jeg et knep. Jeg hadde hørt at folk som var truffet i hodet gjerne beveget seg litt til før de falt. Så jeg luntet et par skritt videre, og deretter falt jeg som en sekk rett ned, og sørget for å havne i grøften. Tyskerne dro videre, og jeg fortsatte videre op til Haug. Der traff jeg en student fra Blindern Studenterhjem. Han studerte medisin, og gjorde derfor tjeneste i en sanitetsavdeling. De hadde et stort flagg med Røde Kors-merket som de viftet med. Men da de forsøkte å gå nedover bakken for å ta seg av sårede ble de beskutt, og de måtte bare gi det op.