Kystfort

Konstruert og produsert av svenske Bofors i Karlskrona i 13 eksemplarer på bestilling fra Norge i 1916. Kanonene var spesialbestilt for den nylig vedtatte utbyggingen av Oslofjord festning. Av mange årsaker skjedde ikke leveransen før i 1922/23, og kanonene ble da satt på lager. Utbyggingen av Oslofjord festning startet i 1932. Fire kanoner var ferdig montert på Rauøy i 1934, med ytterligere tre kanoner på Bolærne i 1935. Neste trinn var Torås Fort på Tjøme, der den første kanonen ble montert i 1939, men batteriet ble ikke fredig før i 1941. Batteriet ble stående på stedet etter nedleggelsen, men en kanon ble demontert og flyttet til Oscarsborg`s utstilling i 1996. Tre kanoner står igjen på Torås Fort. Kanonen hadde en skuddvidde på 19500 meter.
(tekst: Oscarsborgs samlinger)
Mvh
Yngvar

Mulig svært dumt spørsmål PDT_Armataz_01_04 men hva er poenget med det skåret på høyre side?

Og altså ferdigstilt og benyttet av tyskerne? PDT_Armataz_01_02

Det var vel forøvrig "typisk norsk" at det gikk 25 år fra bestilling til installasjon. Ja jeg er kan hende litt kritisk til enkelte grep av våre myndigheter utover mellomkrigstida PDT_Armataz_01_17

Det skåret er vel for å få endå betre skuddvinkel. Du får dreie kanona endå nokre få grader ved å lage innpass for løpet.

Men er desse kasemattane er vel ikkje tyske? Syns dei ser etterkrigs ut. Ser heller ikkje ut som om dei opprinnelig er konstruert for skytset som er montert i dei no.

Det ser ut som om kasemattene er bygget i 1960 til de to 15 cm kanonene som tidliger sto i åpne stillinger. Rauøy fort fikk i 1934, fire stk av disse kanonene. Tyskerne fjernet to av kanonene og monterte to tyske(?) 10,5 cm kanoner.

Kankje JEF vet noe mer om dette?

Mvh
Yngvar

hei

det "innkuttet" i betongen ble ihvertfall på de tyske kassemattene brukt til å kunne beskytte løpet ved bombeangrep, og skjule siluetter når den ikke var i bruk. Denne ser ikke helt ut til å passe overens så det er vel mulig at det har vært en omvæpning under bygging eller før montering?

Werner

Hei.
Samme "innhogg " kan man se på NATO-kasematten på Grøtavær.(60-tallet)Heller nok til Werners teori om hensikten med denne. Elevasjon/plongering vil jo ikke være mulig med løpet i "hakket".
Sigfred R.

Her har det skjedd en forveksling.
Bildene i tråden viser kanon 4 på Rauøy.
Det er 15 cm SKC/28 i Kst.MPLC/36, ikke Bofors. Kanonene var opprinnelig satt opp i Lyngen (Djupvik/Spåkenes) og ble demontert i 1944 for å bli satt opp på Eigerøy. Kanonene kom ikke lenger enn til MAZA lager på Forus, og der ble de liggende i mange år.Kanonene ble overhalt på Kongsberg i 1962 og montert på Rauøy syd i 1963 i stillingene etter det gamle tyske 15 cm batteriet (2 av disse stillingene var fra 1934). Kanonene ble ommontert i det nye kasemattbatteriet i 1966.

Så til slissen i kasemattveggen. Her er det nok noen misforståelser. Slissen er for at man skal kunne bruke kanonens sideretningskikkert i hele skytesektoren. På andre typer kanoner med siktekikkerter på begge retteplasser ble det laget slisser på begge sider. Dette prinsipp gjaldt for tyske kasematter også.

Slissen er for at man skal kunne bruke kanonens sideretningskikkert i hele skytesektoren. På andre typer kanoner med siktekikkerter på begge retteplasser ble det laget slisser på begge sider. Dette prinsipp gjaldt for tyske kasematter også.

De som ikke har lagt merke til det bør ta seg en titt på R 671 bilder for "nye overaskelser"
Her er alle varianter å finne selv om bunkeren i utgangspunktet er samme type.....

hei

godt å få fakta klart for seg.

Jeg mener selv å ha lest og sett på flere bilder der løpet er satt inn i slissen, med det formålet å skjule løpet, men det er greit å få dette avklart.

Werner

Takk for oppklaring JEF, det er varierende opplysninger i mine kilder. På Rauøy er det stillinger over det hele, som du sier helt fra 1934 til 7,5 cm tårnkanonene som forrøvrig var meget interesant med sine tre etasjer nedover i fjellet. Har vært inne i den nærmest messa.
Kan du svare meg på hvorfor det er et slags rekkverk i bakkant på 10,5 cm stillingen på Rauøy? Jeg har ikke sette dette før.

Mvh
Yngvar

Fint å få oppklart det med slissa i veggen. I veldig mange bøker står det forklart det som eg sa, at det er for for å utnytte sideretting av kanonen.
Men når en begynner å tenke etter så er jo det fullstendig ulogisk med tanke på elevasjon etc som ein annan nevnte her.

Yngvar wrote:Takk for oppklaring JEF, det er varierende opplysninger i mine kilder. På Rauøy er det stillinger over det hele, som du sier helt fra 1934 til 7,5 cm tårnkanonene som forrøvrig var meget interesant med sine tre etasjer nedover i fjellet. Har vært inne i den nærmest messa.
Kan du svare meg på hvorfor det er et slags rekkverk i bakkant på 10,5 cm stillingen på Rauøy? Jeg har ikke sette dette før.

Mvh
Yngvar

Husker ikke hvordan dette rekkverket eventuelt så ut.
Slike rekkverk var vanlig på 40 mm stillinger for å markere maskering, det vil si retninger og elevasjoner man ville treffe eget materiell/personell hvis skudd ble løsnet. I en stridssituasjon sitter man ikke og kontrollerer dette - løsningen er mekaniske hindre for å hindre ildgivning i farlige sektorer. Dersom dette gjerdet er profilert, så er det nok et slik formål det er snakk om. Har skutt med 10,5 på Rauøy, men kan ikke huske noe slik på 10,5. Men på 40 mm stillinger har jeg sett dette ofte.

Her er et regnfylt bilde fra 10,5 stilling på Rauøy....

Hei

Her er bilder av en Bofors 15cm HKL/50 kanon som står på Oscarsborg kanonutstilling.
All informasjon hilses velkommen

Mvh.
Jo Bakken

Kunne disse Bofors-kanonene bruke ammunisjon beregnet på 15 cm SKC/28, eller måtte de ha egen ammunisjon? Hvor mye kunne generelt ammunisjon av samme kaliber (f.eks. 15 cm) brukes "på tvers" av kanontype?