Julekvelden er som vi alle vet ikke like behagelig for alle rundt om i verden og jeg tror det er flere som er enige med meg i at «inne» ikke er noe blivende sted på en slik kveld hvis taket er borte.Men hvilket alternativ har man hvis det er ennå verre utendørs?
Det er alltid noen som har det verre uansett hvor ille man selv måtte ha det sier man.Selv har jeg ingenting å klage på men ifølge noen så var det mye bedre før i tiden eller verre ettersom hvem man spør.Ungene i dag er bortskjemte og får altfor flotte og dyre julegaver sier man også.Idag får ungene alt det de peker på uansett hva det måtte være og prisen spiller visstnok ingen rolle.Sånn var det ikke før i tiden men mye av det kommer vel av at mange av de tingene som finnes i dag ikke fantes før.Det nyttet lite å ønske seg en topp moderne ipod på 70-tallet nettopp fordi de ikke fantes den gang.Var man heldig,og det var man som regel ikke,så fikk man et ishockey-spill til jul.Det var en skikkelig dyr gave som bare var de færreste forunt og var man riktig riktig heldig så var det spillere med også.For noen kom spillerne først julen etter.Her i heimen var de gyngehester i tre som var det helt store.De ble bare større for hvert år ettersom man vokste.Som regel var hesten hjemmesnekret av en onkel i kjelleren og halen manglet siden den hadde en tendens til å miste hårene ganske fort.Hestehår var vanskelig å få tak på i nord-norge på den tiden så ofte var det puttet inn en do-kost i hullet der bak siden det var nettopp det mor hadde ønsket seg og på den måten sparte man innpakningspapir.Innpakningspapir var heller ikke vanlig,det ble gjerne brukt den striesekken som far bar inn veden med og alle som har prøvd å pakke inn en gyngehest er nok enige i at en sekk er det mest praktiske.I bunnen av sekken kunne man ofte se restene etter fjorårets gyngehest som nå gjorde nytten som opptenningsved.Annen brensel var som regel ikke å få tak i før det avblomstrede juletreet kunne brennes til Påske.Påsken på den tiden kom gjerne allerede 2.juledag i de uisolerte husene vi bodde i men det visste vi barna ingenting om.Vi hadde jo ikke noen kalender.Den som hang på veggen og som ble kalt adventskalender hadde jo bare 20 dager,mer kunne man ikke avse i disse trange førjulstider.
Julemiddagen var et kapittel for seg og det var sjelden svoren på ribba var sprø.Hvis det var noen svor da.Det var år da svoren var brukt som pålegg i dagene før jul så da ble det ribbe med sprøstekt ost på.Geitost.Geitost fikk man billig på bondegårdene omkring.Iallefall på de gårdene som var så heldige å ha noen geiter igjen.I gamle dager jaktet ulv og ravn i flokk og geiter var favorittretten kunne det virke som.Det var ikke få ganger man ikke kom seg på skolen på grunn av de enorme ulveflokkene som hadde samlet seg rundt huset i løpet av natten.Grunnen var at men hadde sett seg nødt til å lage vinterklær til barna av geitskinn av mangel på boblestoff.Boblestoff var dyrt og det var bare de som hadde en far som var i arbeid som hadde råd til noe sånt.Min far var trikkekonduktør og det sier seg selv at det kunne bli langt mellom lønningene når nærmest trikk var i Kristiania,eller Oslo som det ble hetende etter hvert.Kirkenes fikk ikke egen flyplass før i 1941 og det var takket være tyskerne så når far først dro på jobb så kunne han bli borte en stund.Da var det å ta Hurtigruten (som ikke var fullt så hurtig den gang) ned til vestlandet,en tur som gjerne kunne ta flere uker siden alle fjordene langs kysten var frosset igjen og man måtte bare ta seg inn der man kunne.Og det var ikke alltid at det var i Norge.En Jul kom far hjem med Portugisisk pass og lønningen i pesetas så det sier seg selv at det ble ikke rare julehandelen det året.Mor fikk ikke engang den sedvanlige do-kosten bakpå gyngehesten og måtte nøye seg med striesekken som hun oppfinnsom og fingernem som hun var sydde seg en sommerkjole av.At hun fikk en diger ørn med hakekors i klørne midt på ryggen brydde hun seg ikke om.Mor tok aldri notis av hva folk måtte mene og hun brukte kjolen til langt ut på 80-tallet og hun var spesielt populær i aviser og på fjernsynssendinger på 17.mai.Fjernsynet kom først til nord-norge på 70-tallet og de første 20 årene var det uten bilde.Deretter fulgte 5 år med prøvebilde før det svømte rundt noen fisk i et aquarium til jeg begynte på skolen.De ble det forresten færre og færre av for hver sending.Skolegangen den gang var preget av lite lærdom og mye juling men detr var sånn det skulle være og jeg skulle ikke ha det noe bedre enn de andre.Nabogutten dro til sjøs og utdannet seg til kokk noe som gjorde et dypt inntrykk på meg som ikke smakte kjøtt før jeg fikk en makkflue i halsen på en sykkeltur.Syklene da jeg vokste opp var ikke så avanserte som de man ser på gaten i dag.Man var heldig hvis den hadde hjul og det var bare en stang der man i dag har et sete.Det er ikke rart man har en litt spesiell gange i dag etter alle turene til kjøpmannen på nærmeste hjørne.Nærmeste hjørne kunne ofte være ganske langt unna,ja ofte flere mil en vei og det var ikke uvanlig at butikken var tom for varer slik at da man kom utslitt hjem utpå morgenkvisten uten matvarer bare måtte starte rett ut igjen for å komme frem før butikken stengte.
Da jeg omsider kom i puberteten i slutten av 20-årene så forundrer det vel kanskje ikke så mange av de som leser dette at jeg slet litt med jenter og slikt i starten på grunn av alle de lange turene til butikken på en sykkel med bare en stang uten sete på men dette tror jeg at jeg skal fortelle mer om ved en senere anledning.Nå må jeg ned i kjelleren å snekre ferdig gyngehesten til sønnen min,det er jo tross alt julaften i morgen.
Dolmen.
