UD 10-33 Felttelefon FF 33
Beskrivelse og bruk
utarbeidet av Luftforsvaret
(HFV 365-5), til bruk i Hæren.
Oslo, 2. november 1964
...for de som måtte ha skaffet seg etpar slike tyskerapparater.
Tips: tjukkeste, runde 1,5V lommelyktbatteri funker som en kule - originalbatteripakke er vanskelig å få fatt i.
Felttelefon FF 33 Beskrivelse og bruk - UD 10-33
Moderators: Stutzpunkt, KOS
- Attachments
-
- FF33_felttelefon.pdf
- (913.26 KiB) Downloaded 195 times
zwentzen,
Bergen
Bergen
-
- Posts: 3
- Joined: 12 Aug 2008 9:04
- Location: Odense, Denmark
- Contact:
Super. Mange tak.zwentzen wrote:UD 10-33 Felttelefon FF 33
Beskrivelse og bruk
utarbeidet av Luftforsvaret
(HFV 365-5), til bruk i Hæren.
Oslo, 2. november 1964
...for de som måtte ha skaffet seg etpar slike tyskerapparater.
Tips: tjukkeste, runde 1,5V lommelyktbatteri funker som en kule - originalbatteripakke er vanskelig å få fatt i.
- Mark
Har sett på nett at batterier for FF33 lages i Danmark av GN batteries, type BA-3115 N. Her er volttstyrken 1,5V.M. Stannius wrote:Super. Mange tak.
- Mark
Det finnes også replikabokser som kan isettes batterier, stort sett som det gjøres på gamle motorsykler.
z
ps har vedlagt forsvarets oversikt over batterispesifikasjoner. Husker ikke hva batteritypen het for forsvaret, men den er inni der etsteds
- Attachments
-
- forsvarets_batterier.pdf
- (576.14 KiB) Downloaded 94 times
zwentzen,
Bergen
Bergen
-
- Posts: 270
- Joined: 11 Feb 2008 20:52
- Location: Fredrikstad
Ang. div Tekniske Manualer så går det fint og kontakte Forsvarsmuseet på Akershus via mail. Det er bare og komme med forespørsel så har du en bunke kopier i løpet av en ukes tid. Det er min erfaring. EDM. Stannius wrote:Super. Mange tak.zwentzen wrote:UD 10-33 Felttelefon FF 33
Beskrivelse og bruk
utarbeidet av Luftforsvaret
(HFV 365-5), til bruk i Hæren.
Oslo, 2. november 1964
...for de som måtte ha skaffet seg etpar slike tyskerapparater.
Tips: tjukkeste, runde 1,5V lommelyktbatteri funker som en kule - originalbatteripakke er vanskelig å få fatt i.
- Mark
ErikD
Har bare opplevd god service ved Forsvarsmuseet!Erik Dreyer wrote:Ang. div Tekniske Manualer så går det fint og kontakte Forsvarsmuseet på Akershus via mail. Det er bare og komme med forespørsel så har du en bunke kopier i løpet av en ukes tid. Det er min erfaring. ED
FF33-manualen var fra en qxl-auksjon jeg tapte (men fikk tilsendt kopi av selger for noen kroner), men jeg fikk bl.a. tilsendt manual for min Norton WD16H fra Forsvarsmuseet ...
'propos museer og felttelefon: http://www.mil.no/felles/mmu/start/Slappkista/ har telefoner oa til en ikke ublu pris - og med batteri. Aldri handlet der, og man må vel til Horten ...
z
zwentzen,
Bergen
Bergen
-
- Posts: 270
- Joined: 11 Feb 2008 20:52
- Location: Fredrikstad
Joda, har vært flere ganger i Horten og handlet i "Slappkista" veldig greit og handle der av 2 grunner, den ene er at det de har er helt og pent og tydligvis lite brukt, nr to, er at det er lite folk der utnom sesongen (sommeren) så man kan ta seg all verdens tid og kikke, men det er ikke så stort rom de har til butikk heller.zwentzen wrote:Har bare opplevd god service ved Forsvarsmuseet!Erik Dreyer wrote:Ang. div Tekniske Manualer så går det fint og kontakte Forsvarsmuseet på Akershus via mail. Det er bare og komme med forespørsel så har du en bunke kopier i løpet av en ukes tid. Det er min erfaring. ED
FF33-manualen var fra en qxl-auksjon jeg tapte (men fikk tilsendt kopi av selger for noen kroner), men jeg fikk bl.a. tilsendt manual for min Norton WD16H fra Forsvarsmuseet ...
'propos museer og felttelefon: http://www.mil.no/felles/mmu/start/Slappkista/ har telefoner oa til en ikke ublu pris - og med batteri. Aldri handlet der, og man må vel til Horten ...
z
ErikD
Det er interessant å kikke på slike gamle tråder, FF33 er fortsatt lett tilgjengelige på f.eks finn.no til priser fra kr 200 pr stk.
Jeg har tatt service på en del slike gjennom de siste årene, og det som går igjen av slitasje og skader er hovedsaklig ødelagt bakelitt i telefonrøret, deretter noe rust fordi den har vært lagret feil samt magnetis spon og urenheter i "ringemotoren". Stort sett så går det i rengjøring, noen dråper olje på generatoren (4 lager) og gir. Telefonrør kan ofte limes, men av og til må det erstattes, får man ikke tak i originalrør så passer alle rør som får plass i kassa når man lukker. Mikrofonelementet kan være for ulikt, men da putter man inn et som passer. Det holder vanligvis veldig lenge med et alkalisk AA batteri med på-loddede ledninger. Med uorginal mikrofon kan man trenge flere volt, da må man prøve seg frem. Rett spenning gir et strømforbruk på 25mA +/- 20%
Mikrofoner fra f.eks nyere feltveksler er avhengig av at pluss og minus ikke bytter plass.
Jeg har litt vondt for å tro at mer moderne felttelefoner vil funger så bra i 85 år
Jeg har tatt service på en del slike gjennom de siste årene, og det som går igjen av slitasje og skader er hovedsaklig ødelagt bakelitt i telefonrøret, deretter noe rust fordi den har vært lagret feil samt magnetis spon og urenheter i "ringemotoren". Stort sett så går det i rengjøring, noen dråper olje på generatoren (4 lager) og gir. Telefonrør kan ofte limes, men av og til må det erstattes, får man ikke tak i originalrør så passer alle rør som får plass i kassa når man lukker. Mikrofonelementet kan være for ulikt, men da putter man inn et som passer. Det holder vanligvis veldig lenge med et alkalisk AA batteri med på-loddede ledninger. Med uorginal mikrofon kan man trenge flere volt, da må man prøve seg frem. Rett spenning gir et strømforbruk på 25mA +/- 20%
Mikrofoner fra f.eks nyere feltveksler er avhengig av at pluss og minus ikke bytter plass.
Jeg har litt vondt for å tro at mer moderne felttelefoner vil funger så bra i 85 år
Det er greit å friske litt opp på dette, se hva som funker i Ukraina!
Nå har jeg rota rundt, og testet den amerikanske EE-8 telefonen mot den tyske FF-33, begge ble brukt av forsvaret lenge etter krigen, men til slutt var det FF-33 som ble brukt, til og med lenge etter at den lille norske elektronisk TP-6N kom. De er omtrent like store, men FF-33 veier over 1,5 kg mer enn EE-8 (inklusive batterier). Lydkvaliteten er omtrent like god. Ledningen til røret på EE-8 er lang nok til at de fleste kan stå oppreist å snakke selv om telefonen står på bakken. EE-8 kan brukes på sentralbatterianlegg, men det har knapt vært brukt i Norge. FF-33 Har testknapp slik at egen klokke og generator lett kan testes. FF-33 har to kontakter slik at den kan brukes som et enkelt sentralbord sammen med andre FF-33, men den ledningen har jeg aldri sett. FF-33 kan fint stå stødig på et bord, og røret ligge på toppen, mens EE-8 stort sett må ligge, eller henges opp. Røret på FF-33 har en ring slik at det kan henge på en krok, det mangler på røret til EE-8. Strømbryteren er ulik på rørene, men det oppfatter jeg som en vanesak. Sveiva på EE-8 spretter inn når du slipper den, mens sveiva til FF-33 er mer betjeningsvennlig, men må skrues av ved transport, og kan derfor mistes. Hvorfor endte vi da med gamle telefoner med hakekors og ørn, og ikke telefoner fra allierte? Jeg har ikke noe godt svar, men jeg må gjette på at tilgangen til FF-33 var bedre for funksjon og kvalitet var ikke vesentlig bedre på den ene. Skal du bære de med deg så betyr over 1,5 kg forskjell noe, men "vi" valgte den tyngste. Jeg liker også FF-33 best, den er greiere å betjene når den kan stå på et bord, men skulle jeg måtte bære den med meg så hadde jeg gått for EE-8.
Så kom TP-6N og hva ligner den på? Tekstilveske som de siste EE-8, telefonrør med fast ledning, som EE-8. Runde batterier som EE-8, mens røret kanskje er ørlite nærmere FF-33 Jeg ble rett og slett ikke noe sikrere på hvorfor det ble gjort slik.
Min far måtte rømme til Sverige under krigen, han hadde delt ut illegale aviser. Når han kom hjem etter krigen ble det heimvernet og samband. Begge typene telefon var tilgjengelige, men selv etter den oppelevelsen det var med krigen så holdt han en knapp på FF-33!
Nå har jeg rota rundt, og testet den amerikanske EE-8 telefonen mot den tyske FF-33, begge ble brukt av forsvaret lenge etter krigen, men til slutt var det FF-33 som ble brukt, til og med lenge etter at den lille norske elektronisk TP-6N kom. De er omtrent like store, men FF-33 veier over 1,5 kg mer enn EE-8 (inklusive batterier). Lydkvaliteten er omtrent like god. Ledningen til røret på EE-8 er lang nok til at de fleste kan stå oppreist å snakke selv om telefonen står på bakken. EE-8 kan brukes på sentralbatterianlegg, men det har knapt vært brukt i Norge. FF-33 Har testknapp slik at egen klokke og generator lett kan testes. FF-33 har to kontakter slik at den kan brukes som et enkelt sentralbord sammen med andre FF-33, men den ledningen har jeg aldri sett. FF-33 kan fint stå stødig på et bord, og røret ligge på toppen, mens EE-8 stort sett må ligge, eller henges opp. Røret på FF-33 har en ring slik at det kan henge på en krok, det mangler på røret til EE-8. Strømbryteren er ulik på rørene, men det oppfatter jeg som en vanesak. Sveiva på EE-8 spretter inn når du slipper den, mens sveiva til FF-33 er mer betjeningsvennlig, men må skrues av ved transport, og kan derfor mistes. Hvorfor endte vi da med gamle telefoner med hakekors og ørn, og ikke telefoner fra allierte? Jeg har ikke noe godt svar, men jeg må gjette på at tilgangen til FF-33 var bedre for funksjon og kvalitet var ikke vesentlig bedre på den ene. Skal du bære de med deg så betyr over 1,5 kg forskjell noe, men "vi" valgte den tyngste. Jeg liker også FF-33 best, den er greiere å betjene når den kan stå på et bord, men skulle jeg måtte bære den med meg så hadde jeg gått for EE-8.
Så kom TP-6N og hva ligner den på? Tekstilveske som de siste EE-8, telefonrør med fast ledning, som EE-8. Runde batterier som EE-8, mens røret kanskje er ørlite nærmere FF-33 Jeg ble rett og slett ikke noe sikrere på hvorfor det ble gjort slik.
Min far måtte rømme til Sverige under krigen, han hadde delt ut illegale aviser. Når han kom hjem etter krigen ble det heimvernet og samband. Begge typene telefon var tilgjengelige, men selv etter den oppelevelsen det var med krigen så holdt han en knapp på FF-33!