Et lite notat som dukket opp på RA denne uken:

Dette var jo interessant, natter. info om dette jernbaneartilleriet er sjeldent

689 Bruno var en stund på Marnardal. Her sees restene av kanonsidesporet og dreieskiven:
https://kart.1881.no?lat=58.19840878986183&lon=7.5193262100219735&z=17&v=4&r=&o=&layer=https%3a%2f%2fwaapi.webatlas.no%2fwms-orto-hist%2f%3fapi_key%3d9da664c7-e5b9-4dc7-a093-7ef0f90563c0Audnedal-Marnardal-Finsland-1974

Tysk minekart over området:
https://www.vestagdermuseet.no/forsiden/forsvarsverk-paa-agder/marnardal/heddeland/

Egen tråd her: viewtopic.php?f=32&t=5988

Takk

Spor av batteriet på Knatterød. Bilde fra 1957

https://kart.finn.no/?lng=11.25375&lat=59.33560&zoom=17&mapType=historicalm-Skjeberg-Sarpsborg-1957%40h&markers=11.25449,59.33531,r,Brukerdefinert%7C11.25622,59.33520,r,Brukerdefinert%7C11.25074,59.33541,r,Brukerdefinert%7C11.24976,59.33573,r,Brukerdefinert

På stillingen til høyre er det jo en tydelig struktur av betong ser det ut som, og til venstre er det jo også et tydelig sidespor. Hva sier de lokale, er det noen slike spor igjen nå?

Begge dreieskivene med sidespor og diverse strukturer er synlige i terrengmodellen fra 2012.
https://hoydedata.no/LaserInnsyn/?x=286900&y=6583399&level=16&utm=33&projects=127&layers=&raster=8:100&background=wmtsTopoGraatone

Andre er også interesserte i kanoner...

http://www.varteig-historielag.no/2018. ... eiren.html

Dette var detaljert opplysninger, fortalt av de som var der

Bilde fra Østfold Fylkes bildearkiv

Kanon på jernbanevogn, batteriet på Knatterud, Varteig ved Sarpsborg 1945. Soldat, ukjent. Deutsche Reichsbahn, Berlin. Fotografering 1945
FOTOGRAF Larsen, Christian Emil
Tekst fra Digitalarkivet:
Dette er en "28 cm kanon Schwere Bruno" Den hadde en totallengde på 22.8 meter og en vekt på 118 tonn. Lengden på kanonrøret 11.93 meter.

Utgangshastighet på granaten var 860 m/sek. Maks skuddvidde 37.8 km. Skuddhastighet ca 10 skudd i timen. Kanonbatteriet deltok først under det tyske angrepet på Frankrike i 1940, og i mars 1941 gikk det fra Sassnitz i Tyskland til Trelleborg med ferge.Deretter gjennom Sverige via Kornsjø opp til Storlien i Trøndelag. Så inn i Sverige igjen og opp til Kiruna og videre til Narvik. Jernbanekanonene ble transportert gjennom Sverige under benevnelsen "maetrialer for brubygging" Tyskerne hadde laget en ramme av vinkeljern over mekanismen og kanonløpet. Det hele ble dekket med presenning under transporten. Siden svært få hadde sett noe lignende noen gang, gikk transporten visstnok uten noen problemer. Så ble batteriet montert og var klar til bruk på Framnesodden ved Narvik etter kort tid. I august 1942 ble batteriet beordret til Nypan ved Trondheim, også denne gang gjennom Sverige. Allerede i september samme år ble det beordret videre til Vestlandet. Der hadde det forskjellige standplasser, men fra desember 1942 ble det fast standplass ved Øyslebø, som ligger 2 mil nord for Mandal. Grunnen til at det ikke kom lenger vestover, var at jernbanen videre var smalsporet. Der ble Batterie 689 stående til januar/februar 1944 hvoretter det ble beordret til Østfold. Etter krigen sto kanonene på Mysen og det ble foretatt noe vedligehold på kanonene i 1950. Deretter, antagelig 1953-54 ble batteriet levert til Christiania Spigerverk. Kilde: Østfold Historielags tidsskrift WIWAR nr1 2002.

Sto kanonene virkelig på Nypan bare fra en gang i august 1942 til en gang i september 1942? Virker lite gjennomtenkt å bygge dreieplater bare for et par uker? Vet noen hvorfor det ble slik?