Hanekleiva stridsanlegg
Moderators: Stutzpunkt, KOS
- Jon-Vegard
- Posts: 1321
- Joined: 17 Apr 2008 11:46
Trist å se, men her blir det mer og mer ramponert!
Mvh.
Jon-Vegard
Jon-Vegard
Det er vel bare synd om det skulle bli snakk om vern (vet ikke om disse anleggene blir omhandlet i den nye landsverneplanen for Forsvaret som er under utarbeidelse?), ellers spiller det neppe noen rolle mtp anleggets kommende skjebne ift avhending/opprydning i regi av Forsvarsbygg/Skifte Eiendom.Jon-Vegard wrote:Trist å se, men her blir det mer og mer ramponert!
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Disse anleggene er vel så vidt jeg vet alt avhendet og ikke lenger i forsvarets eie.Natter wrote:Det er vel bare synd om det skulle bli snakk om vern (vet ikke om disse anleggene blir omhandlet i den nye landsverneplanen for Forsvaret som er under utarbeidelse?), ellers spiller det neppe noen rolle mtp anleggets kommende skjebne ift avhending/opprydning i regi av Forsvarsbygg/Skifte Eiendom.Jon-Vegard wrote:Trist å se, men her blir det mer og mer ramponert!
--
Tommy
Tommy
- Jon-Vegard
- Posts: 1321
- Joined: 17 Apr 2008 11:46
Joda, de er avhendet og tilbakeført grunneiere, men allikevel trist at noen absolutt skal ødelegge! På Hanekleiva var det ikke noe problem å låne nøkkel av grunneier. Ved Eidsfoss blir anlegget ivaretatt, strømmen står på. Håper ikke noen bryter seg inn og ødelegger her også! Sist jeg var der inne var det godt holdt!
Mvh.
Jon-Vegard
Jon-Vegard
Ok, da stiller jo saken seg litt anderledes. Dog veldig merkelig at grunneier har overtatt anlegget i komplett stand - det må være rimelig unikt (ref Frøy-linjen), og neppe i tråd med avhendingsinstruksen...
Her må jo grunneierne ha hatt et formål med å overta anlegget (evt fikk de kanskje en god økonomisk kompensasjon for at Forsvaret skulel slippe å rydde etter seg)?
Er det lenge siden?
Her må jo grunneierne ha hatt et formål med å overta anlegget (evt fikk de kanskje en god økonomisk kompensasjon for at Forsvaret skulel slippe å rydde etter seg)?
Er det lenge siden?
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Jeg har funnet passerseddelen min bestefar måtte ha når han jobbet med å bygge anlegget
Når nøyaktig var det forresten dette anlegget ble bygget? Skummet gjennom tråden for å se om det sto noen plass her, men fant ikke umiddelbart noe om det.Espen K wrote:Jeg har funnet passerseddelen min bestefar måtte ha når han jobbet med å bygge anlegget
--
Tommy
Tommy
Dette var del av den såkalte "Plan Njord". I følge "Distriktskommando Østlandet 1945-2002 : Hærens regionale kjempe": I 1983 ble det laget planer for en utbygging av befestningsanlegg for landforsvaret i Vestfold og Østfold, tilsvarende Frøy i Troms. Planen for Vestfold ble kalt Njord og planen for Østfold Brage. Man skulle dels bygge befestninger ved mulige landgangssteder for en sjøinvasjon, dels stillinger i holdområder lenger bak som egnet seg for forsvar hvis man måtte gi opp å kaste fienden på sjøen i første omgang.
Alle forsvarsplaner for Østlandet (se også "Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen") bygget på at "sentralsperringen", dvs. det planlagte uavhengige minefelt i Oslofjorden mellom Bolærne og Rauøy og kystartilleriet der ville gjøre det umulig for en fiende å gjenta 1940, slik at en invasjon ville måtte skje i det sørlige Østfold (Fredrikstad) og/eller sørlige Vestfold (Larvik/Sandefjord), eventuelt også Grenland (støttet av luftlandeoperasjoner i nærområdet og på dypet), fulgt av en fremrykning mot Oslo-området over land. Målet for norsk forsvar (etter en revurdering av muligheter ca. 1980) ved en invasjon på Østlandet var i første omgang å føre kampen "helt i strandkanten" og kaste fienden på sjøen, hvis det mislyktes å trekke seg tilbake til lett forsvarbart lende ("holdområder") som i Vestfold var en linje ca. Hvittingfoss-Smørstein, i Østfold der lendet ble kanalisert av Vansjø-Glomma - sjøene omkring Sarpsborg, der man skulle holde en statisk linje inntil man hadde fått tilstrekkelig forsterkninger til å kunne gå på offensiven. I området mellom Hvittingfoss og Smørstein (særlig i Hof kommune) og også i Østfold var det tidligere bygget et mindre antall enkle stillinger, men Njord og Brage la opp til både mange flere stillinger og høyere kvalitet på disse.
I plan Njord planla man 43 anlegg til en prosjektert pris på 254 millioner kroner, liggende i områdene Sandefjord, Larvik, Langangen, nedre Lågendal, øvre Lågendal, Eidsfoss og Hillestad (inklusive Hanekleiva). I Brage planla man 40 anlegg til en prosjektert pris av 236 mill. kroner i områdene Onsøy, Fredrikstad, Skjeberg, Ise, Moss, Råde og Slangsvoll. Man startet aldri bygging av Brage. I 1987 ble det bevilget 5,9 millioner kroner til det første anlegget i Njord-planen, sperrestillingen på toppen av Hanekleiva. Dobbeltstillingen i Eidsfoss ble bevilget i 1989. Begge disse ble fullført, men den videre utbygging av Njord og Brage ble oppgitt etter slutten på den kalde krigen og etter at Gulfkrigen hadde gitt stasjonært forsvar i faste stillinger et meget dårlig rykte. Erfaringen viste dessuten at kostnadsanslaget fra 1983 på 5,9 millioner kroner pr. stilling (hver stilling stort sett ment for en halv geværtropp) var mildest talt lavt. Frøy, som er mer kjent og i mye større grad ble fullført, ga jo også enorme kostnadsoverskridelser.
Alle forsvarsplaner for Østlandet (se også "Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen") bygget på at "sentralsperringen", dvs. det planlagte uavhengige minefelt i Oslofjorden mellom Bolærne og Rauøy og kystartilleriet der ville gjøre det umulig for en fiende å gjenta 1940, slik at en invasjon ville måtte skje i det sørlige Østfold (Fredrikstad) og/eller sørlige Vestfold (Larvik/Sandefjord), eventuelt også Grenland (støttet av luftlandeoperasjoner i nærområdet og på dypet), fulgt av en fremrykning mot Oslo-området over land. Målet for norsk forsvar (etter en revurdering av muligheter ca. 1980) ved en invasjon på Østlandet var i første omgang å føre kampen "helt i strandkanten" og kaste fienden på sjøen, hvis det mislyktes å trekke seg tilbake til lett forsvarbart lende ("holdområder") som i Vestfold var en linje ca. Hvittingfoss-Smørstein, i Østfold der lendet ble kanalisert av Vansjø-Glomma - sjøene omkring Sarpsborg, der man skulle holde en statisk linje inntil man hadde fått tilstrekkelig forsterkninger til å kunne gå på offensiven. I området mellom Hvittingfoss og Smørstein (særlig i Hof kommune) og også i Østfold var det tidligere bygget et mindre antall enkle stillinger, men Njord og Brage la opp til både mange flere stillinger og høyere kvalitet på disse.
I plan Njord planla man 43 anlegg til en prosjektert pris på 254 millioner kroner, liggende i områdene Sandefjord, Larvik, Langangen, nedre Lågendal, øvre Lågendal, Eidsfoss og Hillestad (inklusive Hanekleiva). I Brage planla man 40 anlegg til en prosjektert pris av 236 mill. kroner i områdene Onsøy, Fredrikstad, Skjeberg, Ise, Moss, Råde og Slangsvoll. Man startet aldri bygging av Brage. I 1987 ble det bevilget 5,9 millioner kroner til det første anlegget i Njord-planen, sperrestillingen på toppen av Hanekleiva. Dobbeltstillingen i Eidsfoss ble bevilget i 1989. Begge disse ble fullført, men den videre utbygging av Njord og Brage ble oppgitt etter slutten på den kalde krigen og etter at Gulfkrigen hadde gitt stasjonært forsvar i faste stillinger et meget dårlig rykte. Erfaringen viste dessuten at kostnadsanslaget fra 1983 på 5,9 millioner kroner pr. stilling (hver stilling stort sett ment for en halv geværtropp) var mildest talt lavt. Frøy, som er mer kjent og i mye større grad ble fullført, ga jo også enorme kostnadsoverskridelser.
Passer seddelen er gyldig i hele 1988, så det ble nok bygget i den perioden.TommyG wrote:Når nøyaktig var det forresten dette anlegget ble bygget? Skummet gjennom tråden for å se om det sto noen plass her, men fant ikke umiddelbart noe om det.Espen K wrote:Jeg har funnet passerseddelen min bestefar måtte ha når han jobbet med å bygge anlegget
En liten rapport fra Eidsfossanlegget
Jeg var der i går (21.04.14) og her var alt stengt, vi sjekket alle mulige innganger.
Er noen som har fått ned den ene ytre lemmen i bakkant av den ene RFK-stillingen, men her blir man heldigvis stoppet av en indre lem.
Ellers har det grodd veldig tett med vegetasjon rundt anlegget.
Fant også en veldig kurant og lett vei til anlegget dersom man fortsetter videre sørover forbi anlegget. Da ender man opp ved hovedveien etter å ha passert ett lite boligfelt.
Anbefales å ta en tur om man har mulighet
Jeg var der i går (21.04.14) og her var alt stengt, vi sjekket alle mulige innganger.
Er noen som har fått ned den ene ytre lemmen i bakkant av den ene RFK-stillingen, men her blir man heldigvis stoppet av en indre lem.
Ellers har det grodd veldig tett med vegetasjon rundt anlegget.
Fant også en veldig kurant og lett vei til anlegget dersom man fortsetter videre sørover forbi anlegget. Da ender man opp ved hovedveien etter å ha passert ett lite boligfelt.
Anbefales å ta en tur om man har mulighet
Kjørte forbi sist helg og da var bommen som hindrer trafikk helt opp til anlegget nymalt.
- Jon-Vegard
- Posts: 1321
- Joined: 17 Apr 2008 11:46
Her er det en liten gjeng som har fått tillatelse av grunneier til å sette dette i stand best mulig. Dessverre er det noen som ikke lar det være i fred og som ødelegger underveis!
Mvh.
Jon-Vegard
Jon-Vegard
Etter over tre år siden sist, fikk jeg i mai mulighet til en ny tur til Hanekleiva stridsanlegg! Dette anlegget er nå delvis restaurert etter at tre entusiaster har fått lov til å disponere og tilbakeføre stridsanlegget til sine glansdager under den kalde krigen! Hanekleiva stridsanlegg stod ferdig i 1985 og hadde 2 stykk 84 mm RFK "Carl Gustav", en 20 mm NM45 luftvernkanon og en rekke MG-3 som skyts! Bli med inn dørene på det nå avlåste og sikrede Hanekleiva stridsanlegg!
https://www.kak.net/2017/07/22/ny-tur-t ... idsanlegg/
https://www.kak.net/2017/07/22/ny-tur-t ... idsanlegg/
- Attachments
-
- hanekleiva_stridsanlegg.jpg (302 KiB) Viewed 514 times
Last edited by kak on 28 Oct 2017 11:57, edited 1 time in total.
Jeg var en kjapp tur innom her om dagen og tok et par bilder med drona.
- Attachments
-
- Hankleiva høst1_resize.jpg (467.19 KiB) Viewed 463 times
-
- Haneklieva høst 2017_resize.jpg (405.42 KiB) Viewed 463 times