Til kanonen var det utviklet i alt fem typer granater, inklusive treningsgranaten.

40.6 cm Spreng-Granate, sprenggranat L/4.8, brannrør foran
Sprenggranaten var standardgranaten og hadde en vekt som lå mellom 1020 og 1035 kg. Utgangshastighet: 810 m/s. Den hadde brannrør som kunne settes inn både foran eller bak.
40.6 cm Sprenggranat L/4.6, brannrør bak.
Pansergranat som veide 1030 kg. Utgangshastighet: 810 m/s.
40.6 cm Pansergranat L/4.4, brannrør bak
40.6 cm Adolf Granate L/4.2, kunne ha tennsats/brannrør både foran og bak. Også tidsbrannrør fantes til denne.
«Adolfgranaten» var et langtrekkende granat som veide rundt 600 kg. Med maksimal drivladning (i kardus) hadde den en utgangshastighet på 1050 m/s og den hadde en rekkevidde på 56 km. «Adolfgranaten» kunne nå en maksimalhøyde på 21 800 meter, og hadde en lengste flyvningstid på to minutter og ti sekunder. Standardgranaten kom opp i en høyde på ca 12.000 meter.

Ved beslutningen om å bygge Atlanterhavsvollen i 1942 andre verdenskrig ble det også bestemt å bruke åtte av de ferdige 40,6cm kanonene i to batterier i Norge. Fire av disse kom til batterie Theo/Trondenes og fire skulle til batterie Dietl på Engeløya i Steigen. Den ene sank imidlertid med transportfartøyet og det kom kun tre kanoner til batteri Dietl. Elleve kanoner vet man med sikkerhet ble produsert; åtte ble plassert i Norge, og de andre tre ble som nevnt først brukt i Polen, i Hel (tysk navn Hela) nær Gdańsk som batteri Schleswig Holstein. I 1942 ble de tre kanonene flyttet til Frankrike og plassert nær Sangatte som batteri Lindemann. Det eneste av de tre batteriene som var operative under andre verdenskrig og aktivt deltok i krigshandlinger var Batterie Lindemann.

Kilde: Wikipendia
Bilde: Bundesarchiv

Rett oversettelse /saksing fra wikipedia, men angående den "fjerde kanonen" på Engeløya, Batteri Dietl

Les innlegg i denne tråden fra J E F.

http://www.kystfort.com/forum/topic994.html?

Du har glemt 40,6 cm Spgr L/4,1 Bdz u. Kz (M.Hb) som hadde en vekt av 610 kilo og bare 10 kilo mindre ladning enn Adolfgranaten - 120 kilo krutt.
Har ikke utgangshastigheten, men den var ca 1050 m/sek.
(Granaten er lite kjent og kom mot slutten av krigen)

Her er to bilder fra Trondenes....

Ser ut til å være i brukbar forfatning til tross for at de ikke vedlikeholdes... (men det er formodentlig mer rust innvendig)?

Her er et bilde jeg fant på "Fotosamlinga i Narvik" - viser åpenbart en av kanonene på Engeløya halveis demontert...

Ett par bilder fra Batterie Lindemann. Hørt at dette var det eneste batteriet m. et slikt kaliber som deltok aktivt under kamp, og at kanonene skøyt helt til England. Er dette riktig?

Kanonene/casemate'ene ble døpt: "Anton", "Bruno" & "Casar". I dag ligger der en kunstig innsjø over hovedtyngden av batteriområdet, etter byggingen av tunnelforbindelsen? mellom England og Frankrike.

Noen som har sett "Erich/Engelöya" brukt før Engeløya fikk navn etter Dietl?
Vil tro batteriet ikke fikk sitt endelige navn før etter Dietl`s død i juni 1944, men det gikk under navnet "Erich" gjennom store deler av anleggsperioden...?

Mvh
Erik E

Antall 40,6 cm til Engeløya har jeg vel kommentert tidligere, det var tre skyts.
Batteriet ble benevnt "Engelöy" i tyske dokumenter frem til navneskiftet.
I Admiral Polarküste KTB for 28.7.1944 står: Ordre fra OKM om at 4/516 Battr Engelöy skal straks ombenevnes til Batterie Dietl.

Dekknavnene PETER, THEO, ERICH, OTTO, FELIX er OT sine dekknavn på byggeprogrammene for de tunge batteriene og ble ikke brukt i operativ sammenheng.

Beklager, så ikke at jeg "quotet" setning med feil antall... Er klar over at det var tre på Dietl....


Mvh
Erik E

Jeg var innom på omvisning når jeg var i militæret i forrige århundre.

Litt flere bilder fra jeg var på besøk der. Mektige dimensjoner på ammunisjonen.