Etter den tyske kapitulasjonen lå det ialt 97 ubåter i seks norske havner:
37 stk. i Bergen, 16 stk. i Kristiansand, 13 i Trondheim, 12 stk. Narvik,
10 stk. i Stavanger og 9 stk. i Horten. Med meget få unntak ble alle
disse u-båtene fraktet over til England, og der senket sommeren 1945.
Dermed var krigstidens største trussel mot aliert skipsfart under krigen
for alltid satt ut av spill. Samlet hadde den tyske marine i Norge
en mannskapstyrke på ca. 85 000 mann ved kapitulasjonen.
Tyske ubåter i Norge etter kapitulasjonen.
Moderators: Stutzpunkt, KOS
-
RasmusTerne
"Gjenbruk" av tysk materiell var vel også diskutertHer Nå var nok Norge "Alliert Light". Man kan muligens heller ikke se bort fra enkelte engelske militære ledere hadde utviklet en skepsis mot Norge etter hendingene i april 1940, da store områder, spesielt på sør-og østlandet ble oppgitt uten kamp,(får vel pepper for dette),samt den sivile administrasjons samarbeidsvilje med okkupanten i de okkuperte områder. Men uansett var nok,(som bemerket i tråden),redselen for fortsatt tysk våpenproduksjon
hovedårsaken.
Ang.tyske u-båter fikk vel Norge beholde 3 stk type VII(?)og et par mindre typer, pluss noen engelske. Disse,(engelske), var jo kjent av norske mannskaper, som hadde operert dem under krigen
hovedårsaken.
Ang.tyske u-båter fikk vel Norge beholde 3 stk type VII(?)og et par mindre typer, pluss noen engelske. Disse,(engelske), var jo kjent av norske mannskaper, som hadde operert dem under krigen
mener å huske en plass at grunnen for at vi fikk beholde de ubåtene var pga at det ble rapportert mekaniske problemer på de så de ikke kunne kjøres til england. Litt skeptisk til påstanden menmen.
MVH
Roar Handberg
_________________
Roar Handberg
_________________
Ikke glem russland. Det var 'the big three' som bestemt i hovedsak
Litt naivt av Norge da, hvis de trodde at det skull få lov å beholde alt som var i norge. Utstyret tilhørt Tyskland, det spill ingen rolle hvor det fysisk befant seg ved slutten av krigen, mange av ubåtene kun kom til Norge i slutt fasen av krigen. Uansett fikk Norge masse utstyr og våpen, båter, stridvogner, kanoner, luftverns skyts for å ikke snakk om handvåpen osv. Jeg tror norge måte har vært en av de mest Tysk utstyrt militære i etterkrigs tide og rett opp til 90 tallet.
Jeg tror hvis man ser det total fordeling av tysk krigs materiell mellom alle landene så kommer Norge ut ganske bra i forhold til sin størrelse.Tross alt, med unntak av Nord Troms og Finnmark, hadde ikke norge blitt rasert like mye som på kontinent. Tvert i mot, Tyskerne og sin krigsfanger og slave arbeider bygd veier, bruer og ikke minst utvidet jernban nettet i Nord. Hvor mye av brakker, bunkers, kystforter og andre annlegg fikk Norge nyt av etter krigen?
Litt naivt av Norge da, hvis de trodde at det skull få lov å beholde alt som var i norge. Utstyret tilhørt Tyskland, det spill ingen rolle hvor det fysisk befant seg ved slutten av krigen, mange av ubåtene kun kom til Norge i slutt fasen av krigen. Uansett fikk Norge masse utstyr og våpen, båter, stridvogner, kanoner, luftverns skyts for å ikke snakk om handvåpen osv. Jeg tror norge måte har vært en av de mest Tysk utstyrt militære i etterkrigs tide og rett opp til 90 tallet.
Jeg tror hvis man ser det total fordeling av tysk krigs materiell mellom alle landene så kommer Norge ut ganske bra i forhold til sin størrelse.Tross alt, med unntak av Nord Troms og Finnmark, hadde ikke norge blitt rasert like mye som på kontinent. Tvert i mot, Tyskerne og sin krigsfanger og slave arbeider bygd veier, bruer og ikke minst utvidet jernban nettet i Nord. Hvor mye av brakker, bunkers, kystforter og andre annlegg fikk Norge nyt av etter krigen?
Litt på siden av det denne tråden handler om, men jeg er blitt fortalt at etter kapitulasjonen ble ca 5000 mann, hovedsakelig ubåtmannskaper sendt til Kragerø, hvor de var forlagt i telt i militærleiren på Kalstad inntil de kunne sendes hjem til Tyskland. Med 97 ubåter i Norge ved kapitulasjonen er dette kanskje ikke et overdrevet tall.
Last edited by Ole on 25 Mar 2011 15:18, edited 1 time in total.
Til Ubåtvåpenets 100-års jubileum i 2009 ble boken"Tilstede og usynlig i 100 år" av Svein Aage Knudsen utgitt. Her går det tydelig frem hvorledes etterkrigsbruken av tyske ubåter ble gjort. Høsten 45 ble det nedsatt en kommisjon for å finne ut om noen av dem kunne settes istand. Blandt 15 ubåter ble det valgt ut 4 som så bra ut. Fra de øvrige ble det tatt i land(Brakarvågen på Askøy) reservedeler. U310, U926, U995 og U1202(Typ VIIC) ble etterhvert samlet i Trondheim og oppbygging påbegynt. U310 ble kassert, og i 1948 ble de tre offisielt overtatt av Norge. KNM KYA(U926) hadde sitt første dykk i 1949. KNM Kaura(U995) og KNM Kinn(U1202) fulgte. I tillegg ble en Typ XXIII tatt i bruk en kort periode. Den het Knerten, sannsynligvis pga størrelsen. Disse tre var operative frem mot midten av 60-tallet. Kobben-klassen kom fra 63/64. KNM Kaura(U995) står idag på land i Laboe ved Kiel.
En episode: 16. mai 45 ble en konvoy på 15 ubåter, to depotfartøyer, ett kommandofartøy og en tankbåt på vei sydover fra Narvik til Trondheim oppdaget i Vestfjorden. Ubåtene ble omdirigert til Loch Eriboll i Skottland under eskorte av HMCS Matane, de øvrige fartøyer fikk fortsette til Trondheim.
Overtatte tyske ubåter ble overført til Britiske havner og ble senket i perioden 25. november 45 til 7. januar 46 vest for Hebridene(Operasjon Deadlight).
Les mer på uboat.net.
Jubileumsboken anbefales!
En episode: 16. mai 45 ble en konvoy på 15 ubåter, to depotfartøyer, ett kommandofartøy og en tankbåt på vei sydover fra Narvik til Trondheim oppdaget i Vestfjorden. Ubåtene ble omdirigert til Loch Eriboll i Skottland under eskorte av HMCS Matane, de øvrige fartøyer fikk fortsette til Trondheim.
Overtatte tyske ubåter ble overført til Britiske havner og ble senket i perioden 25. november 45 til 7. januar 46 vest for Hebridene(Operasjon Deadlight).
Les mer på uboat.net.
Jubileumsboken anbefales!
Det var de allierte, i praksis britene som avgjorde at Norge ikke fikk overta så mye tysk utstyr og våpen som man ønsket til oppbygging av det nye norske forsvar. Begrunnelsen overfor norske myndigheter var at det ville være umulig å sørge for skikkelig opplæring på og vedlikehold av kompliserte våpensystemer, ettersom den tyske våpenindustrien skulle ødelegges slik at en tysk militærmakt aldri mer skulle oppstå. Det ville bl.a bety at man ikke fikk reservedeler. Det som ikke ble sagt høyt var at britene ønsket mer eksport av britisk krigsmateriell.simonorch wrote:Ikke glem russland. Det var 'the big three' som bestemt i hovedsak
Litt naivt av Norge da, hvis de trodde at det skull få lov å beholde alt som var i norge. Utstyret tilhørt Tyskland, det spill ingen rolle hvor det fysisk befant seg ved slutten av krigen, mange av ubåtene kun kom til Norge i slutt fasen av krigen. Uansett fikk Norge masse utstyr og våpen, båter, stridvogner, kanoner, luftverns skyts for å ikke snakk om handvåpen osv. Jeg tror norge måte har vært en av de mest Tysk utstyrt militære i etterkrigs tide og rett opp til 90 tallet.
Jeg tror hvis man ser det total fordeling av tysk krigs materiell mellom alle landene så kommer Norge ut ganske bra i forhold til sin størrelse.Tross alt, med unntak av Nord Troms og Finnmark, hadde ikke norge blitt rasert like mye som på kontinent. Tvert i mot, Tyskerne og sin krigsfanger og slave arbeider bygd veier, bruer og ikke minst utvidet jernban nettet i Nord. Hvor mye av brakker, bunkers, kystforter og andre annlegg fikk Norge nyt av etter krigen?
U995 kan beskues i Kiel.
http://en.wikipedia.org/wiki/German_submarine_U-995
http://en.wikipedia.org/wiki/German_submarine_U-995
