Kystfort

Okkupasjonsmakten hadde bruk for mye utstyr til innredning av talløse bunkere langs kysten. I brakker og "enkle" bunkere tok man i bruk flere typer sivile ovner, både tyske og norske.

I Regelbauten og St-anlegg generelt var man derimot avhengig av å ha en ovn som var både gasstett og eksplosjonssikker. Til dette formålet hadde man en rekke forskjellige design, men den desidert mest utbredte i Norge var modellen "WT80K" som var både trykkfast og gasstett.
WT80K var en videreutvikling av den eldre modellen WT80 som ikke hadde kokeplate (derav kom bokstaven K).

Under strid ville man kunne stenge ovnen ved hjelp av en lukkeventil i bakkant av ovnen. Med stengt ventil oppnådde man ikke bare en gasstett ovn, men man sikret også bunkeren fra eksplosjoner i ovnsrøret dersom fienden skulle driste seg til å slippe granater ned i pipa! Alle Regelbauten hadde en granatfelle på utsiden av bunkeren. Ovnsrøret ledet direkte fra taket og ned hit, og halvveis ned gikk et rør i vinkel inn i bunkeren.
På denne måten ungikk man en detonasjon inne i betong konstruksjonen eller i selve ovnen. På samme tidspunkt var man altså avhengig av å ha en ovn som kunne motstå trykkbølgen fra granatfella.

I større bunkere med flere rom var det lite hensiktsmessig å plassere en ovn i hvert rom.... Løsningen her var ofte å sette inn en sentralfyr som sirkulerte varmt vann til radiatorer i bunkeren. Flere av forumets medlemmer husker kanskje dette fra R 638 sanitetsbunkeren på Fjell festning, men tilsvarende anlegg var også i bruk i f.eks R 608.

Som tilleggsutstyr til radiatorene sirkulerte vannet først gjennom en spiral som lå inni ventilasjonsanlegget. Med denne finurlige løsningen oppnådde man også en viss oppvarmg av luft utenfra før dette ble blåst inn i bunkeren. Selve ovnen het enkelt og greit "Warmwasserkessel", men kom i hele 17 forskjellige varianter, at etter hvor mye effekt man trengte.

Det står en WT80K i hver bunker på Tellevik kystfort. Alle er sandblåst og restaurert og gir en utrolig fin varme. Virkelig effektive ovner som vi bruker mye om vinteren. På flere av disse er produsentnavnet stanset inn på innsiden av døren på selve den ildfaste steinen. Her står det "Ernst Haas und Sohn". Undersøkte hos en ovnsleverandør i Bergen for noen år siden om Haas og sønn holdt koken enda; og "joda Haas-ovnene er Rolls Royce utgaven av kvalitetsovner". Men regner med firmaet hadde noen gode år på 40-tallet og..

Gammel tråd, men siden granatfelle neves her tar jeg med en tegning som viser luftinntak på R600-serie regelbau (fra dokumentet "Richtlinien für die Ausführung und Verlegung der Luftansaugeöffnungen in den neuen Regelbauten über nr. 600"):

Interesant med granatfellene. Har alltid tenkt at det kunne være lett å stappe noe nedi inntak eller skorstein.

Noen som har lest vekten på WT80K ovnen? Det er jo en god slump stål i den, sikkert med noen ildfaststeiner på innsiden også.

c_hoff82 wrote:Noen som har lest vekten på WT80K ovnen? Det er jo en god slump stål i den, sikkert med noen ildfaststeiner på innsiden også.

Har nettopp hentet en wt80k og den veier noen kilo. Har ikke veid den, men tipper på rundt 50 kg

Thomas L

Regner med at det fort blir 50 kg. Hadde nesten sett for meg litt mer.

c_hoff82 wrote:Noen som har lest vekten på WT80K ovnen? Det er jo en god slump stål i den, sikkert med noen ildfaststeiner på innsiden også.

Tysk fasit ("Norm- und Typenblätter für Maschinen und Maschinenteile zur Ausstattung von Befestigungsanlagen") sier 100kg:

Var den såpass tung, det hadde jeg ikke trodd

Thomas

Takk. Bedre enn fasit får man ikke

Et bilde av en restaurert ovn

Når man ser på original foto med ovner i motivet er det interessant å legge merke til at fargen varierer mellom sølv slik som den Yngvar postet, og sort.
Vedlagte bilde er utsnitt av to bilder. Ovnen til venstre er sølvfarget, mens den til høyre er sort.
Ovnene på bildet er den tidlige typen, WT80.

En ovn i sitt rette miljø i en bunker

Aktuell pris for en Wt 80k er tydeligvis kr 3000,-

http://www.finn.no/finn/torget/annonse; ... type=agent