Ammobunker

[Yngvar]

Hvor tykt tak har slike bunkere på fortene, hva er normalt? Denne ligger i forkant av en kanonstilling og skal vel kunne tåle en trøkk.

Mvh
Yngvar

[KGJ]

Hei, det kommer an på hvilken standard den har.

De mest vanlige for kystfort var:

Feltmessig F = 40cm
Feltmessig forsterket VF = 1,5m
Festningsmessig klasse Regelbau B = 2m
Festningsmessig klasse St = skulle tilsvare Regelbau i styrke B men som fjellanlegg, husker ikke i farten hvor mange meter fjell det måtte være.

Den på bildet ser ut som en VF ?

[Yngvar]

Denne bunkeren er antagelig sprengt ned i fjellet for å bli bygget opp igjen. Den strekker seg over et stort område.

Mvh
Yngvar

[Erik H]

Festningsmessig klasse Regelbau B = 2m

Vi må ikke glemme Festningsmessig klasse Regelbau A = 3.5 m

Kommandobunkeren på Lerberen var av typen A... nå snakker vi skikkelig tak!


Erik H

[AndersHJ]

Taket på kasematten på Møvik er nesten 5 meter, eller 4,80 meter for å være nøyaktig. Halvsirkel med diameter på 36m blir noen kubikk. Vet ikke om det er en offisiell betegnelse på den tykkelsen. Men det forklarer hvorfor det var dårlig med sement etterhvert i Norge.

Til sammenligning, hva er taktykkelsen på ubåtbunkerne Dora?

Skikkelig kammuflasje som det ser ut på den amm bunkeren kan være vel så viktig som tykt tak. Bombeflyene på den tiden var jo stort sett happy hvis de traff riktig by. Men fikk man inn ett treff med en 5 tonn Tallboy var det vel stort sett "lights out" uansett hvor tykt taket var.

Mvh

[Erik H]

Dora hadde vel 3.5 meter til å begynne med, men fikk nye 1.5 meter over dette etterhvert?

Det virker som at man gjerne øke til 5 meter på de aller viktigste bunkere.. nå er det ikke mange bunkere jeg vet foruten ubåt-bunkere som har 5 meter med betongtak, men har lest at en klasse A bunker skal tåle en pansergranat på 500 kilo eller en flybombe på 1000 kilo.

Erik H

[Erik H]

Litt mer info: copy fra Wikipedia

Bunkerne var inndelt i forskjellige sikringsgrader. Dette gjaldt hvor tykt tak og vegger var, og dermed disses evne til å tåle treffere, fra bomber, granater, prosjektiler og splinter. De forskjellige klassene var:

* A = 3,5 Meter
* A1 = 2,5 Meter
* B neu (ny) = 2,0 Meter
* B alt (gammel) = 1,5 Meter
* B 1 = 1,0 Meter
* C = 0,6 Meter
* D = 0,3 Meter

* E = 5 meter

Klassene C og D var for svake, og ble ikke brukt under krigen. Klasse E ble kun brukt i ubåtbunkere, som for eksempel i Saint-Nazaire, Lorient, Bergen og Trondheim, og i viktige kommandobunkere enkelte steder.

Byggingen av bunkere kom for alvor i gang i 1942. Hitler beordret dette året utbyggingen av Atlanterhavsvollen, og en mengde nye bunkere ble konstruert, men selvstendig i de forskjellige forsvarsgrenene. Totalt ble det konstruert omtrent 250 forskjellige bunkertyper i regelbau-systemet, og dette i tillegg til en del særkonstruksjoner. Dette førte til at bunkerne fikk et eget kategorisystem:

* R som ble brukt av hele Wehrmacht (først og fremst av hæren);
* L for Luftwaffe;
* M for Marine.

Erik H