Ukjent bunker, Sarpsborg

[eXXon]

Hei,

Jeg er nysgjerrig på en bunker ved Solli ved grensen mellom Sarpsborg/Råde.
Bunkeren ligger i skogen øst for Solli Kirke. Jeg har lagt ved et kart. Området rundt bunkeren er kraftig begrodd, så det er ikke mye trafikk her.

Jeg har også lagt ved noen bilder fra selve bunkeren. Disse tatt med mobiltelefon, så det er ikke kjempekvalitet.
Den gule saken antar jeg å være en friskluft-sak.

Håper noen kan identifisere denne. Hvis det er behov for mer informasjon så er det bare å si fra.

På forhånd takk.

[TommyG]

Dette ser vel ut som en bunker av nyere sort. Ut ifra den buede iglo-formen og døren, så vil jeg tippe på at det er en eller annen slags natobunker for nærforsvar. Litt merkelig å legge en slik enslig bunker der da. Det ligger ingenting annet i nærheten?

[eXXon]

Høyås skanse ligger ca 5 kilometer unna i retning Oslo (nordvest). Noe annet vet jeg ikke om.

[TommyG]

Høyås skanse ligger ca 5 kilometer unna i retning Oslo (nordvest). Noe annet vet jeg ikke om.

Vil vel tippe at Høyås og Gylleråsbatteriene pre-daterer denne bunkern med minst 60-70 år.
Men, det er sikkert noen andre på forumet som kan litt mer om disse nyere bunkerne, som sikker kan synse litt

[Stutzpunkt]

Ser ut som en nyere bunker av standardserien "Kusy" bygd etter krigen av forsvaret. JEF har skrevet om denne typen her: http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... hilit=kusy

[Natter]

Litt her også (samt bilder):
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... 38&p=11079

[Espen K]

Denne er bygget Etter FBTs fortifikatorisk standar Kusy 4100, Trolig Nato standard på disse. Mange av disse ble vel bygget på 80 tallet.
Om du finner en er det sikkert flere i nærheten

[eXXon]

Litt her også (samt bilder):
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... 38&p=11079

Ut i fra bildene ser det ut som det er samme type bunker.
Er det vanlig at disse bunkerne ligger for seg selv eller er det sannsynlig at det vil være flere i nærheten?

Edit: Siste spørsmål ble svart før det ble stilt. Tror jeg skal ta en tur rundt i teigen og titte en ettermiddag.

[Espen K]

Slik jeg har opplved at de ligger så dekker de en vei akse, og tidligere har jeg sett flere i samme område som dekker forskjellige veiakser eller strategiske kryss.

[Stutzpunkt]

Flytter denne tråden til "Anlegg 1945-2007" seksjonen.

[eXXon]

Denne er bygget Etter FBTs fortifikatorisk standar Kusy 4100

Hvor kan jeg lese mer om KuSy? ... og takk for all hjelp.

[Jon-Vegard]

Det kan være, som Espen skriver, være flere i distriktet. F.eks. langs Desideriavn. og Solivn.
HHer tegning og beskrivelse over "Kusy 4100".

[eXXon]

Takk for infoen.

[lilje]

For det første: Det er en del her på forumet som kaller alt laget av det norske forsvaret etter 1945 for "NATO". Joda, Norge var medlem av NATO fra starten i 1949. Men NATO hadde svært lite med fortifikasjoner å gjøre, og spesielt lite med stridsanlegg. Det NATO gjennom infrastrukturprogrammet har vært med på å finansiere er først og fremst flyplasser (og infrastruktur i forbindelse med det), K&V systemer for luftforsvar, hovedkvarter, sambandssystemer og baseanlegg for sjøstridskrefter (f.eks. på Haakonsvern og Olavsvern). NATO har hatt ytterst lite med stridsanlegg for kystartilleri og landstrid å gjøre, det har mer vært en norsk særinteresse. Jeg tror neppe det er noe særlig "NATO standarder" der heller, det er norske standarder (fra Forsvarets Bygningstjeneste, i dag Forsvarsbygg) det dreier seg om. Hvorfor ikke kalle det som er norsk for norsk?

For det andre: Det er svært interessant å se på det som nå er offentliggjort av forsvarsplaner fra den kalde krigens tid. For Østlandet var planene (fra 60-tallet til omkring 1990) klart basert på forutsetningen at sovjetrusserne/Warszawapakten ikke ville være i stand til å gjenta det tyskerne forsøkte natt til 9. april 1940: 1) angripe Østlandet med amfibielandsatte landstyrker før man var sikker på at de danske sund og belter var sikret (danske og vesttyske marinestyrker nedkjempet), og 2) da angripe direkte mot Indre Oslofjord og landsette styrkene i Oslo eller nær Oslo. Det siste viste at man i planleggingen i stor grad la som en forutsetning at Gruppe Bolærne og tilstøtende minesperring mellom Bolærne og Rauøy ville klare sin hovedoppgave, å hindre over tid en invasjonsflåte i å passere linjen Bolærne-Rauøy, slik at amfibielandsettinger ville måtte gjøres syd for denne linjen. Dette var selvfølgelig avhengig av den første forutsetningen, at en stor landgangsoperasjon mot Østlandet først ville finne sted noe tid etter at en storkrig i Europa var brutt ut. Dette ville sikre at man ville få tid til å legge ut minesperringen mellom Bolærene og Rauøy (som skulle legges ut av Bastøfergene som mobilseringsoppsatte mineleggere i KNM).

Dermed gikk hovedplanleggingen fra norsk side ut på at sovjeterne ville foreta en stor landgangsoperasjon i søndre Vestfold (Larvik-Sandefjord, eventuelt også Grenland-Kragerø) og/eller søndre Østfold (Fredrikstad-Halden) med opp til en marineinfanteribrigade og en mekanisert infanteridivisjon på hver akse, støttet av en luftlandedivisjon (man kan finne en god del krigsspill, studier fra FFI etc. som bygget på dette scenariet, større feltøvelser ved repetisjonsøvelser var stort sett også bygget opp om dette). Man regnet med at fienden ville angripe hurtig nordover mot Oslo fra brohodene i søndre Østfold og/eller Vestfold for hurtigst mulig å ta det man anså som viktigst, hovedstaden og Romerike (Gardermoen flyplass). De norske forsvarsplanene var stort sett todelt: 1) motangrep hurtigst mulig mot fiendens landgangsområder/brohoder med de styrker som var nær for om mulig å kaste fienden på sjøen igjen med en gang, 2) hvis det ikke lyktes, trekke seg tilbake til lett forsvarbart lende mellom brohodene og Oslo i "holdområder" der man kunne stanse fienden lenge nok til å få fram tilstrekkelig med andre styrker fra andre deler av Norge eller fra allierte til igjen å kunne angripe sydover. Disse "holdområdene" var i Vestfold det såkalte "Hillestaddefiléet" i det kuperte lendet med få veiakser mellom Hvittingfoss og Holmestrand, i Østfold området på begge sider av Vannsjø. I disse holdområdene ble det på 70-tallet utbygget et lite antall mindre fortifikatoriske anlegg (sperrestillinger), hvor det du har funnet er ganske typisk. På 80-tallet ble det planlagt en ganske mye større utbygging av fortifikatoriske anlegg i disse holdområdene på begge sider av Oslofjorden, men den kalde krigens slutt stoppet dem. I Vestfold ble de to første anleggene fullført (plan Njord), men i Østfold ble ingen påbegynt (plan Brage). Planen for Østfold ("Brage") var budsjettert til 236 mill. kroner, og man skulle bygge sperrestillinger med høy fortifikatorisk standard i 40 anlegg i områdene Ise, Slangsvoll, Moss, Råde, Onsøy, Fredrikstad og Skjeberg. Utbyggingen var planlagt å ta 15 år og skulle begynne på begynnelsen av 1990-tallet, men ble altså kansellert etter murens fall.

[Erik E]

Hvorfor ikke kalle det som er norsk for norsk?

"Nato anlegg" er nok blitt en slags spiselig fellesbetegnelse på alt som er bygget i perioden 1950 - 2000. Jeg synes det er helt greit at folk diskuterer denne epoken uten å kunne vite eksakt hva som er finansiert av hvem og etablert i samsvar med NATO-kriterier...
For min egen del, som forøvrig ikke vet noe om denne epoken, så blir jeg faktisk klokere av å høre ordet "Nato bunker" enn "Kusy 4100" eller for den saksskyld "Norsk bunker" som like godt kunne vært fra 1905 som 1980.....

Folk kommer stort sett innom hit når de søker etter informasjon og dette er ikke ment å være et forum hvor "alle kan alt", men heller en plass man kan lære litt!
Derfor er det ikke alltid norsk kalles norsk og Jägerbereitschaftsgefechtsstand ikke alltid kalles Jägerbereitschaftsgefechtsstand ;-)

Just my 2 cents....

Mvh
Erik E