Under samling av stoff om HKB 3/983. Rolla,fant jeg opplysninger som viste at det i perioden 42-43 ble opprettet et marinebatteri på samme befestede område som HKB 3/983.Dette batteriet,MKB 7/511,benevnt "Trondenes II",skulle sammen med "Harstad Nord"
være dekningsfort under utbyggingen av "Batterie Trondenes" 40,6 cm.
Disse MKB batteriene var utstyrt med forholdsvis moderne skyts,
MKB 7/511 med 21 cm K39/40 ,3 stk,og MKB 1/511 med 17 cm SKL/40,3 stk.
MKB 7/511 ble flyttet til Andenes høsten -43.
Men til spørsmålet.Var det vanlig at hær og marine "delte" samme festningsområde?Jeg kan tenke meg at det kunne oppstå problemer med kommandolinjer,ansvarsområder etc.Er det noen som vet om andre steder som hadde denne formrn for "samarbeide"?
Sigfred R.
MKB/HKB
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Det er ikke ingen grei måte å forklare strukturen og kommando-linjene for de tyske kystfortene. Blir litt matt bare jeg tenker på det PDT_Armataz_01_08
På toppen sitter sjøkommandantene som er ansvarlig for alle kystfort, både hær og marine, i sitt område. Det var vel 12-13 kommandanter langs kysten.. mer eller mindre (mindre når russerne presset på).
Helt på "bånn" har vi jo batterisjefen som kan skyte på det meste hvis han er sikker på at det er fi som kommer luskende, men han bør være rimelig sikker ellers så er veien til østfronten kort.
Når det gjelder all kommandoforholdene mellom batteri og sjøkommandanter er det en hel skog med direktiver... og den er litt komplisert å skrive om. Hadde tenkt å lage en enkel artikkel om dette på kystfort.com.. kanskje om noen uker.. det er uansett ikke sikkert det gir så mye svar om "kampen" mellom hær og marine. Men vær sikker, hvis batterisjef ser fienden komme seilende så blir det "nyttårsaften"- uansett kommandoforhold.
Erik H
På toppen sitter sjøkommandantene som er ansvarlig for alle kystfort, både hær og marine, i sitt område. Det var vel 12-13 kommandanter langs kysten.. mer eller mindre (mindre når russerne presset på).
Helt på "bånn" har vi jo batterisjefen som kan skyte på det meste hvis han er sikker på at det er fi som kommer luskende, men han bør være rimelig sikker ellers så er veien til østfronten kort.
Når det gjelder all kommandoforholdene mellom batteri og sjøkommandanter er det en hel skog med direktiver... og den er litt komplisert å skrive om. Hadde tenkt å lage en enkel artikkel om dette på kystfort.com.. kanskje om noen uker.. det er uansett ikke sikkert det gir så mye svar om "kampen" mellom hær og marine. Men vær sikker, hvis batterisjef ser fienden komme seilende så blir det "nyttårsaften"- uansett kommandoforhold.
Erik H
Hallo!Men til spørsmålet.Var det vanlig at hær og marine "delte" samme festningsområde?Jeg kan tenke meg at det kunne oppstå problemer med kommandolinjer,ansvarsområder etc.Er det noen som vet om andre steder som hadde denne formrn for "samarbeide"?
Tror neppe det er vanlig kost å finne både Hær- og marinekystartilleri i en og samme "festning", men det er et par eksempler hvor de ligger såpass nært at de sansynligvis har hatt en del funksjoner i fellesskap.
Det er derimot mer vanlig at både hær og Luftwaffe hadde støttefunksjoner innenfor marinen sine anlegg, eksempelvis på Vara, Fjell og Austrått hvor man i perioder brukte Luftwaffe sine bakkestyrker (Infanteri) til nærforsvar. Andre eksempler er at Luftwaffe bemannet luftvernet i marinebatteriene før marinen kunne stille med egne folk.
Hæren derimot bisto med sikringstropper i en lang rekke batterier langs kysten, både sine egne og marinens. Mot slutten av krigen bygget også marinen en rekke kystradarstasjoner i eksisterende batterier, både hærens og marinens.......
Hæren og marinen ble vel kort fortalt aldri enige, til tross for en rekke forsøk med ymse direktiver. Måløyraidet er jo et skoleeksempel på hvor dårlig kommunikasjonen mellom de to egentlig var.....
Dette bedret seg noe utover i krigen da man etter flere stygge opplevelser opprettet diverse stillinger som jobbet på tvers av de "firkantede" kommadolinjene, men meg bekjent ble dette helst innført i de områder som var defiert som "Festung".