Ligger ved utløpet av Reindalen. Det var i følge lokalbefolkningen 12 mann fordelt i to bunkere, som hadde observasjon og kontroll av et "elektrisk kontrollert" minefelt. De ble etterforsynt en gang i uken fra fortet i Djupvik. Jeg ser at feltet ikke er inntegnet på kart, og heller ikke referert til i andre kilder. Noen som har informasjon: antall miner, avdeling (Djupvik?), stillings plan?

Annet bilde fra Reindalen.

Hei
Har du vært der?

Ja, i kajakk for mange år siden (før digitalkameraets tid). Planlegger ny tur ut til sommeren. Skal ta bilder, mål og lage en tegning over området.

Snakker du om land eller sjoe?

Sitter paa Kreta naa uten tilgang til "biblioteket", men er ikke i stand til aa komme paa noen tyske kontrollerbare sjoeminesystemer beregnet paa annet enn havne-/innseilingssperringer (maks 50m dybde): Her snakker vi om en fjord paa 6-8km bredde og ned mot 200m dyp, saa det stiller jeg meg noe tvilende til...

Det kan ikke vare en akustisk lyttestasjon?


Landminesperringer er en annen sak, men der har jeg i alle fall ikke kunnskap nok til aa spekulere uten tilgang til dokumentasjon. Typisk nok fikk jeg en omfattende publikasjon paa nesten 300s med beskrivelse av alle de tyske landminesystemene i forgaars, men rakk ikke se naermere paa det for avreise.
Et annet alternativ til landminer er jo ellers elektrisk kontrollerbare flammekastere (flammenwerfer 42)?

Hei "Natter", nei det er sjø. Lokalkildene er helt sikker i sin sak. Jeg skal innover dit i pinsen og intervjue flere, og blir været OK padler jeg ut til Reindalsmunningen for dokumentasjon. Det er riktig at det er noe vanndyp her (ca 200 msw på Lyngen-siden og svakt grunnere mot Spåkenes). Noen i forumet har sikkert tyske minekart fra 1944-45: hva viser de? Rent taktisk virker det ikke far-out at man tenker seg at en inntrenger i fjorden forsøker å snike seg forbi Djupvik, mot land under Lyngenveggen (godt med vann under kjøl til alle klasser fartøyer helt opp i fjæresteinene). Her er det vel 5000 m fra stillingene i Djupvik og 12-15000 m fra stillingene på Årøyholmen. Et kontrolerbart minebelte er på sin plass.

Tja... lokale kilder har jo hatt mange rare oppfatninger om tyske installasjoner som ikke er korrekte (man hadde/har ikke noedvendigvis relevant kompetanse til aa vurdere det man ser/hoerer om...). Et kontrollerbart felt maa noedvendigvis ha blitt dokumentert av de allierte i 1945, og i sa fall finnes dette i arkivene (TNA/NARA).

At det har vaert noe der er det jo ingen tvil om utfra bildene dine, og skulle det vaere snakk om et kontrollerbart minefelt er det ekstremt interessant.
Som nevnt var de tyske kontrollerbare minesystemene jeg kjenner til (RMA og RMD) begge bunneminer, og ville ikke ha noen virkning paa de dybder det er snakk om her (har ikke tilgang til data naa, men det ville nok ogsaa vaere altfor dypt ift tekniske spesifikasjoner).
Et mulig alternativ kan vaere at det er brukt norsk materiell (forankrede sikteminer som normalt ville ha krevd en ekstra observasjons-/peilestasjon), men her har jeg heller ikke tilgang til relevante data naa. Uansett ville det mest sannsynlig kun vaere et felt i den "grunneste" renna (100m) naermest land paa Reindalen-siden.
Disse viser vel bare uavhengige felter(?), men det i seg selv ville jo kunne gi verdifull informasjon.
Et sjoeminefelt kan sikkert ha vaert paa sin plass her mtp status for omraadet i 1944/45, men den eneste grunnen til aa evt legge ut et kontrollerbart felt er aa tillate passasje av egne fartoey. Om det var et slikt felt her, vil jeg som nevnt tro at det dekket renna naermest land, og at det var et uavhengig felt som dekket resten av fjordens bredde.

Kun ett uavhengig felt med to minelinjer og i alt 78 stk EMC miner (forankrede kontaktminer) ytterst i Lyngenfjorden.
Kartet er komplett for all tysk minelegging under krigen (1939-45), med unntak av flydroppede miner samt bunnminer lagt før 1. januar 1942:

Ser det har vært stille en stund i denne tråden. Noen som har vært der å tatt bilder eller funnet ut noe mere?

Kom over en kort opplysning om Reindalen i boken "Soldater i ingenmannsland" av Kari Digre (egen utgivelse, 2010). I avsnittet om batteriet på Spåkenes:

"Kontrollen over Lyngenfjorden sikret tyskerne seg da Karvikaleiren i Reindalen på den andre siden av fjorden ble bygd. Den besto av en brakke og luftvernkanoner."