Fant ingen tråd om denne kanonen. Tyskerne hadde bare to kystbatterier med denne kanonen, i Stjørdal og Grøtsund, de brukte den primært som luftvernskanon. Dette var den vanligste kanonen til KA fra 60-tallet og frem til 90-tallet, da den ble tatt ut av bruk med unntak av to eksemplerar som var øvelseskanoner på Nes og Kråkvåg fort.

Kanonen finnes i tre utgaver:
10,5 cm SKC/32 eller 10,5 cm SKC/32 i 8,8 cm MPLC/30 affutasje. Dette var den orginale versjonen. Skuddtakt 12 skudd i minutter over tid med trenet besetning.

10,5 cm SKC/32 L eller 10,5 cm SKC/32nL i 8,8cm MPLC/30. L -> halvautomat. Skuddtakt opp mot 25 skudd i minuttet.

10,5 cm SKC/32 L eller 10,5 cm SKC/32nL i 8,8 cm MPLC/30 D. I paddeskjold, med lademotor og elektrisk sideretting.

Rekkevidde: Sitat JEF : "Skuddvidde 15400 meter, praktisk rekkevidde 10000 meter (egenspredning på avstander over dette for stor)".

Ammotyper (KA i etterkrigstiden):
Sprenggranat (stridsladning) vekt 15,1kg Vo 785 m/sek.
Lysgranat vekt 14,7kg Vo 650 m/sek.

Betjening (KA i etterkrigstiden):
1 befal 11 mannskaper; kanonkommandør, sideretter, mekanismeskjøtter, to ladere, to magasinmenn, høyderetter, telefonmann/nk, siktestiller, sidekorresksjonsstiller, mekanismeskjøtter/lader.




Fra Hysnes (fotograf: TommyG)


Fra Hysnes (fotograf: TommyG)


Kilder;
[0] "Klar til strid"
[1] "Betjeningsreglement for Kystartilleriets 105mm SKC/32 med ildledningssystem F". Sjøforsvarsstaben 1985

Heftig.... hehe...

Skuddvidde 15400 meter, praktisk rekkevidde 10000 meter (egenspredning på avstander over dette for stor).
Kanonvis selvstendig - maks skyteavstand = 300 ganger kanonens / kanonkommandørens observasjonshøyde (ikke over 7-8000 meter, normalt 6000 meter).
Kanonen på Fjell er en nL (ny rørtype med halvautomat)

Takk til bactuz og J E F , har oppdatert innlegget.

Jeg leste at Raufoss Ammunisjonsfabrikk fra 1986 produserte en nyutviklet granat for denne kanonen, sjømålsgranat M85. Enhetspatron med totalvekt 24,42 kg, granatens vekt 15,1 kg (hvorav sprengladningen var på 1,63 kg). Flere opplysninger om denne? Hvordan var den sammenlignet med de av tysk konstruksjon? Hvor mange ble produsert?

Husker ikke tallet i farta. En gang i tiden var det HEMMELIG.
Dette var en moderne sjømålsgranat, som i effekt mot fartøysmål langt overgikk den tyske ammoen - som primært var konstruert for å skyte sperreild mot luftmål med tidsbrannrør. Det tyske sjømålsbrannrøret var et EKZ rør - dvs Empfindliches Kopf Zünder - som detonerte ved anslag. Den norske granaten hadde tidsforsinkelse og trengte derfor inn i målet.
Forskjellen -
tysk ammo: hull i skroget
norsk ammo: skroget blåst opp i alle sammenføyninger rundt eksplosjonsstedet.

For å følge opp Erik E i tråden om 127 mm SKC/34. Her er Jane's beskrivelse av granat M85: http://www.janes.com/articles/Janes-Ammunition-Handbook/105-mm-M85-ASP-round.html

Kanonene som i årene omkring 1960 ble montert på fort i Østlandet Sjøforsvarsdistrikt, og som var operative i krigsoppsetningen til omkring og litt etter 1990, hvilke(n) av disse versjonene var de av? Jeg tenker på Oscarsborg, Rauøy, Torgauten, Kjøkøy, Mørvika, Folehavna, Malmøya, Odddane og Tangen. Har jeg fått plasseringen riktig ved lesing på forumet her:
Oscarsborg: 2 kanoner i paddeskjold
Rauøy: 3 kanoner i paddeskjold
Torgauten: 2 kanoner i (hva slags?) kasematt
Kjøkøy: 2 kanoner i (hva slags?) kasematt
Mørvika: 2 kanoner i R671 kasematt
Folehavna: 3 kanoner i paddeskjold
Malmøya: 3 kanoner i paddeskjold
Oddane: 1 kanon i paddeskjold, 2 kanoner i R671 kasematt
Tangen: 1 kanon i paddeskjold, 2 kanoner i R671 kasematt

???

På de bildene som jeg har funnet her på forumet, ser ikke kasemattene på Torgauten og Kjøkøy ut som R671 fra krigen, men som noe med mye tynnere betong. Hva slags kasematter var dette?

Kasemattene på Kjøkøy og Torgauten ble bygget rundt 1960 og er av en egendesignet Norsk konstruksjon. Begge de to stillingene på Kjøkøy er temmelig frittstående (med betydelig høydeforskjell), og er i utgangspunktet mere beregnet som splintbeskyttelse og virker betydelig "spinklere" enn de ordentlige kasemattene fra krigen (f.eks. Oddane eller Tangen). Kansje de ikke regnet med at de skulle tåle direktetreffere likevel, og at det holdt at de ga veldig bra splintbeskyttelse i stedet. Jeg vet at det var mange som jobbet med at beskyttelsen både for kanoner og mannskap skulle blitt kraftig forbedret, men disse planene/ønskene ble ikke fulgt opp. Kasemattene på Kjøkøy har ingen tilknytning til de to fjellanleggene som er der. En av kanonene ligger svært nære en aggregatbunker, men trur ikke det er noen fysisk direkte kobling mellom dem.

På Torgauten ligger begge de to kanonene også i en norsk-designet kasematt som i front kan ligne de på Kjøkøy, men er mere bygget sammen med øvrige anlegg. Vet at minst en av kasemattene har tilgang til fjellanlegget der. Litt usikker på den andre.
Disse kasemattene er muligens også brukt ellers i landet også:) Det vet nok andre best.

Hallo

Er det noen som kan forklare den fysiske forskjellen på SKC/32L og SKC/32nL?
Altså hvordan man lettest skiller disse fra hverandre?

Mvh
Erik E

n står for "neuer Rohraufbau".
Opprinnelig hadde kanonen standard oppbygging med helt kjernerør omsluttet av et helt mantelrør. Etter hvert fant man ut at siden luftvernkanoner ble mer slitt enn andre kanoner i bakre del av røret (høy utgangshastighet kombinert med rask og langvarig skuddtakt) ble det konstruert et nytt rør der kjernerøret er todelt. Utvendig kjenner man igjen disse kanonene ved at det er en stor skrue (mutter) midt på røret. Røret består altså av et løst bakre kjernerør (ikke synlig), et fremre kjernerør og et halvmantelrør (synlige). Det hele er skrudd sammen med nevnte skrue. Du finner det samme på andre luftvernkanoner.

Denne 10,5 cm fra Vesterøen HKB 5/980 ser ut til å ha et annen type rør en de på de andre bildene. Hvilken variant er dette. Bildet er tatt i 1958. Hvorfor var det skjold på denne når gruben var laget til paddeskjold?

Dette er den eldre type rør - altså ikke n.
Når det gjelder paddeskjold så var disse konstruert for en egen serie med kanoner som hadde halvautomat, lademotor og Pittler-Thoma sideretningsmotor. I Norge fantes slike kanoner kun på tre batterier i Trondheim og på to kanoner ved Bergen (totalt 16 skjold). Disse skjoldene passet ikke direkte på de eldre 10,5 cm kanonene. Kystartilleriet tilpasset en del skjold til eldre affutasjer etter hvert ved å legge inn distansestykker samt bruke litt rå makt. Trønderkanonene med paddeskjold havnet på Stangenes, Hysnes og Hundvåg samt en på Oscarsborg. Resterende 4 paddeskoldskanoner ble spredt litt - kanonene her og skjoldene der. De fire skjoldene havnet på bestrykningsskytsene rundt Trondenes (lokalt initiativ som skapte en del turbulens). De to skjoldene i Bergen (fra Fjell/Buskvann) havnet med ett på Oscarsborg og, om jeg ikke husker helt feil, med ett på Skjellanger. Da vi fikk siste forsyning med 10,5 cm kanoner fra Danmark i 1962, fikk vi en del paddeskjold - alle disse med rund kuppel. Alle opprinnelige i Norge hadde sveiste plater og hadde kantet paddeskjold.

Det er laget et helt hefte om denne kanonen som jeg fikk for ca 15 år siden. Fransk utgivelse.